Ekko av en venn

“Ekko av en venn”
av Ingvar Ambjørnsen

Elling er tilbake, og det er en fryd å ha ham iblant oss igjen!

Å lese “Ekko av en venn” er på den ene siden en fantatisk nostalgi-tripp tilbake til det lille universet vi alle ble så forelsket i på 1990-tallet. På den annen side har Elling blitt en eldre og oppdatert mann, og hans møte med blant annet Facebook er egnet å skape både humring og tristesse.

Det hele begynner med at Elling skal flytte inn i en ny kjellerleilighet på Grefsen. Huseieren, som selv bor i etasjen over ham, er en eldre kvinne som har en feide med nabokvinnen gående. En krig Elling umiddelbart melder seg som soldat i.
Elling gjør seg kjent med de nye omgivelsene, og spesielt blir Spar-butikken viktig for ham. Kvinnene som jobber der, hvorav en døpes Spardam, blir hyppige gjester i fantasiene hans. Han blir også stamgjest på Svanen, en bokcafe med et eget litterært tidsskrift, noe som til sist fører til at han blir intervjuet av Dagbladet.

På Facebook har han gitt seg selv et annet navn, og kan på den måten være anonym kikker, slik han var i “Utsikt til paradiset”, men på en annen måte enn før. Han lager en side: “Gastrobaronen.” Hver eneste “like” betyr ganske mye for selvbildet. Han blir matanmelder på siden sin, under pseudonymene Baronen og Barbaren. Her blir ekkoet av den avdøde vennen Kjell Bjarne tydelig (slik det også er hver gang Elling panter flasker). Barbaren bestiller doble porsjoner. De “to” oppsøker ikke fine restauranter forbeholdt fiffen, men holder seg til kulinariske opplevelser innenfor de flestes budsjett, deriblant pølser på 7-11. Det mest eksklusive er Chinatown.

På grunn av filmene basert på de tidligere bøkene om Elling, er det vanskelig å ikke se for seg Per Christian Ellefsens tolkning under lesningen. Det er for min del utelukkende en bonus, det gjør teksten filmatisk selv om det meste av handlingen foregår på det indre plan. Man hører Ellefsens stemme gjennom store deler av boka.

Som leser humrer man. Mye. Og ler høyt innimellom. Dette er en bok man ikke bør lese på offentlig sted dersom man er redd for å vekke oppmerksomhet.
Mye av humoren ligger jo i at det bor en liten Elling i oss alle. Vi ler av ham, men han er som oss på mange måter – bare mye mer. Hverdagsfantasier og rare tanker om menneskene rundt oss er noe vi deler med Elling, selv om han gir seg selv mer trøbbel fra sine indre bilder enn de fleste andre gjør.

På grunn av de tidligere bøkene, ikke minst “Elsk meg i morgen”, er det nesten så man gruer seg til slutten. Det ligger liksom et eller annet i lufta. Vi tenker at dette umulig kan gå bra.
Om det faktisk går bra? Det skal jeg ikke røpe. Det kan dessuten avhenge av øyet som ser.

Men alt i alt er det en sympatisk Elling med litt mer grep om tingene vi treffer denne gangen – selv om han garantert ikke fremstår slik for alle han møter i boka.

Les også min anmeldelse av Ambjørnsens “Natten drømmer om dagen” (anmeldelsen sto opprinnelig på trykk i Vårt Land) – lagt ut på nytt for anledningen.

Dere patroner kan nå for tiden også følge Georgs vandringer i bl.a. Ambjørnsens litterære univers. Første episode kan leses av alle.

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?