Kjentmannspost 18-20


(De fleste foto i dette innlegget er tatt av Tanja Michelsen.)

Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8
Post 9
Post 10
Post 11-12
Post 13
Post 14
Post 15
Post 16-17

Tirsdagen startet dyvåt, men værmelderne ga håp om oppholdsvær etterhvert. Uansett var både Tanja og jeg klare for en skogstur denne dagen, og vi satte tidlig kursen mot Krokskogen. Hun plukket meg opp i sin Mercedes ved Olavsgård, og så gikk ferden over Jevnaker og mot Klekken, og deretter opp bomveien i retning Ringkollen. (Denne veien haltet jeg en gang nedover på min vei til Helvete, som dere patroner kan se en dokumentarfilm om HER!)
Vi tok til venstre ved Jaklefoss og parkerte ved utfartsparkeringen før Langtjern. Continue reading

Tur til Trehørningen


Alle foto i innlegget: Tanja Michelsen

God dag, folkens!

Som gamle blogglesere vet, har jeg de siste årene tatt Skiforeningens kjentmannsposter. Postene i den siste boka tar jeg i kronologisk rekkefølge.
Postene fra den forrige boka, derimot, har jeg tatt litt mer hulter til bulter. Og der mangler jeg i skrivende stund syv av de 50 postene, som alle forsvinner den 1. september. Dermed har jeg bare tida og veien. Har samtidig også bare tida og veien på enkelte jobboppdrag. Men som frilanser har jeg den luksus at jeg kan gå turer på dagtid og jobbe på kvelden/natten. Continue reading

Kjentmannspost 14

Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8
Post 9
Post 10
Post 11-12
Post 13

Fjortende post: “VED RESTER AV LANGTJERNKOIA”

Som så ofte før: Det passet egentlig ikke å dra på tur denne dagen, og jeg kunne ha funnet på tusenvis av unnskyldninger for å holde meg hjemme på kontoret. Men: All work and no forest makes David a very unhealthy boy. Derfor er jeg glad for Skiforeningens kjentmannshefte, samt denne bloggen, som tvinger meg ut med jevne mellomrom. Continue reading

Kjentmannspost 13

Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8
Post 9
Post 10
Post 11-12

Trettende post: “MØRKREIÅSEN”

Det har vært noen litt kaotiske dager, med mye å gjøre. Men nabo/turkompis Jan Banan Heisekran og yours truly har snakket om å ta en tur denne uka. Det er en stund siden vi tok forrige kjentmannspost nå, og som stillesittende skribent trenger jeg virkelig disse turene ut av kåken, om ikke det fysiske forfallet skal ta helt over. Continue reading

Ponza! (II)

Ponza! (I)

Da er jeg tilbake i hverdagen på Ringvoll etter en nydelig uke i Italia.

Vi (nabo/kompis Jan og yours truly) var altså på den skjulte perlen Ponza, en øy som tilhører De pontinske øyer. Enkelte lokale ba meg spøkefullt om ikke å blogge for positivt om øya, for de vil gjerne at den skal forbli som den er. Men siden jeg ikke har en million lesere, tar jeg sjansen.
Så: For et sted! Dit må dere dra! Men bare dere, da. Continue reading

Kjentmannspost 9

Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8

Niende post: “DER MOSSTUA STO”

Det var ganske grått da jeg satte meg i bilen og kjørte mot Krokskogen, men innen jeg ankom parkeringsplassen ved Kleivstua var det blitt strålende sol og varmt høstvær.

(På veien stakk jeg innom en butikk og kjøpte meg et billig digitalkamera, et Nikon Coolpix A300, slik at det endelig kan bli litt bilder i bloggen selv om mobilkameraet er vræk.) Continue reading

Kjentmannspost 6-8

Post 1-3
Post 4-5

Mandag bød på nydelig høstvær, og Jan Banan Heisekran Luneborg og yours truly bestemte oss for å ta tre kjentmannsposter.

Sjette post: “BELSETBONN”

I bakkene ned fra Sollihøgda går det en grusvei inn ved Skoglund, stengt med bom. Vi trasket den jevnt oppover gjennom Brekkedalen, og svingte til høyre der det går en gressbelagt stikkvei av fra skogsbilveien.

Litt innover på denne, så til høyre oppover mot den lille høyden hvor Belsetbonn-posten ligger bak en rekke nedfallstrær. Continue reading

Research-tur, Italia, juni 2015

David-på-flyet

Her følger en reprise fra 2015. Dere som har lest “Det mystiske ansiktet”, vil merke at mange av mine opplevelser på research-turene har sneket seg inn i bokas plott.

Det er helt fantastisk å være kvitt flyskrekken som tidligere var så sterk. Trodde ikke det kunne være mulig, men det er altså ikke et fnugg igjen av den. Siden jeg tidligere var proppet full av Sobril og likevel hadde puls i trehundreogførti under take-off, og brukte hele ferien på å grue meg til hjemreisa, fremstår flyreisene nå som rene nytelsen.
Ja, selv flymaten smaker plutselig som om den kommer fra en Michelin-restaurant.

Med på turen var fotograf Jan. Vi var nok ganske gira med tanke på turen som lå foran oss, og idet vi gikk ut av flyet, vendte en godt voksen dame seg mot oss og sa surt: “Fy fader som dere prater!”
Hun hadde sikkert et poeng.
Continue reading