Patroner roler gata


Foto: Øyvind Kleiveland

Som en merkelig blanding av wannabe-forfatter og wannabe-evangelist (eller noe sånt), og til og med wannabe-filmskaper, har jeg gjennom årene tydd til mange rare gimmicks for å skaffe midler til ymse prosjekter.

Jeg har gått fra Oslo til Helvete (som ligger i Østerdalen, i tilfelle du ikke visste det), gått med Justin Bieber-klær på Tons of Rock, vært veggis en måned, +++. Continue reading

Jeg vil ha bilder!


Foto: Karl Granli

Allerede begynner det å komme inn en del respons på “VEIEN”. Det er veldig hyggelig å få tilbakemeldinger! (Som regel, da.)

Ved utgivelsen av “Det mystiske ansiktet”, fikk jeg etterhvert bilder fra lesere som hadde knipset seg selv mens de leste boka, ofte sammen med stedsbeskrivelser og gjerne noen setninger om hva de syntes om teksten. Noen av bildene kan du se her.

Jeg håper at det samme vil skje med “VEIEN”! Vil du gjøre meg skikkelig glad i hverdagen, så send et bilde av deg selv med boka i hendene. Send på e-post hqfilm@gmail.com. Eller legg ut på fjesboka og tagg meg.

(Det er også en del bilder fra lesere av “Det mystiske ansiktet” som jeg har klart å rote bort. Finner du ikke bildet ditt på siden jeg linket til, så send det gjerne på nytt, så legger jeg det ut der.)

Har du ikke skaffet deg “VEIEN” ennå, kan du gjerne bestille direkte fra forlaget.

Takk for festen!


Foto: Victor Skimmeland

Takk til alle som kom på bokfesten på Vaterland i går!

Enkelte kom til og med langsveisfra, og det setter jeg stor pris på.

I dagene i forkant var det litt spenning knyttet til om bøkene ville komme i tide, siden det var forsinkelser hos trykkeriet. Men heldigvis kom bøkene trygt til forlaget dagen før festen. 🙂

Blant gjestene i går var blogger Victor Skimmeland, som driver preacher.no, og jeg har fått lov til å gjengi intervjuet han gjorde til bloggen sin. (Eneste jeg angrer på, er at jeg ikke rettet på betegnelsen “thriller”, siden Veien-serien strengt tatt ikke tilhører en slik sjanger. Men jeg håper jo at bøkene er spennende for leseren likevel!) 🙂 Continue reading

Old, bound and single


Foto: Herr Åleskjær oppdager at han står midt i reinsdyrbæsj på Rondane. Heldigvis var bæsjen stivfrossen.

Det har vært stille her inne lenge nå. Det har sin grunn i at livet siden sist har bydt på et av sine hardeste slag.

I disse Facebook-tider er det ikke noe poeng i å holde det hemmelig lenger. Før man rekker å blunke, veit jo hele verden det likevel: It’s complicated.
Ja, mer enn det: It’s over. Continue reading

JACOB OG ANNE ELISABETH – et nerdeinnlegg om mine tipp(x4)oldeforeldre

kirken

Reprise fra vinteren 2016.

Gravd litt i slektshistorien, og funnet ut at jeg ikke er den første i slekta som har rota meg helt ut til Hobøl.

Det var morsomt å oppdage den spennende historien om mine tipp(x 4)oldeforeldre på morssiden. Den finnes til og med i bokform, senest utgitt av Hobøl Historielag i 1989, med tittelen Et bruderov. Sannferdig fortelling fra det forrige århundrede av Ludv. Bærøe (en bearbeidet versjon av originalen, som kom ut i 1891). Continue reading

Anmeldelse av “Det mystiske ansiktet” i DAGEN

dagen

Anmeldelse fra Dagen, skrevet av Audun Mosevoll.

En teologisk thriller, nei, det henvises ikke til debattspaltene i Dagen, men til en ny roman signert David Åleskjær. Og jeg må bare si det med en gang: Jeg likte det jeg fikk lese i denne ganske spesielle historien.
Vel er det en såkalt spenningsroman, men den inneholder teologi, og det innen flere disipliner. Derfor er den interessant på flere måter. Åleskjær underviser oss både i bibel- og kirkehistorie, og om en vil lytte til læreren her kan en få med seg kunnskap ved siden av underholdningen som romanen byr opp til.
Continue reading

Bekjennelser fra en bokbrenner

campfire-pic

Foto: Et typisk bokbål på Finnskogen

Jeg leser svært mye. Skulle jeg tatt vare på alle bøker jeg anskaffer meg, hadde det ikke vært plass til mennesker i huset. I tillegg hadde jeg aldri våget å kjøpe bøker av ukjente forfattere, i tilfelle de var noe skikkelig drit som jeg ved kjøp hadde forpliktet meg til å beskytte og ære resten av livet.

Det er sjelden jeg forlater hjemmet uten en bok i hånden. For uansett hva og hvor man skal, kan det fort dukke opp noen ledige minutter som kan brukes til å lese.

Bøker leses dermed på de merkeligste steder. Da kan de ikke alltid behandles som noen skjøre kunstverk.
Continue reading