Av alle idiotiske ideer …

Det hender jeg bruker mye tid på ideer som koker bort i kålen. Det har nå også skjedd i 2019.

Hadde man brukt noen timer på å vurdere ideen nøye, hadde man selvsagt innsett at den kom til å koke bort i nettopp kålen. Men yours truly er dessverre litt for impulsiv noen ganger, og bare setter i gang før han rekker å tenke …

OK, la meg presentere min impulsive idé, og nå må dere ikke le for mye (men dere får lov til å le litt) …

Den klassiske romanen Quo Vadis av Henryk Sienkiewicz begynte i sin tid som føljetong i en avis, men endte opp som en av samtidens mest leste og kritikerroste romaner. Og samtiden, det var altså slutten av 1800-tallet.
Siden har den blitt filmatisert og fremstilt på teaterscener flere ganger.

Plottet foregår under Neros tid, og handler om en romersk tribun som blir forelsket i en kristen jente, noe som fører til mange forviklinger, ikke minst når Nero begynner å forfølge kristne etter brannen i Roma i år 64 e.Kr.

Grunnplottet har vært plagiert opp og ned i mente, ofte som subplot i helt andre fortellinger. Til og med noen av de aller nyeste filmene om Peter og Paulus har denne tribunen og kristenjenta som subplot.

Siden romanen altså er over 100 år gammel, er det fritt fram for hvem som helst å utgi teksten. Etter 100 år blir alle tekster “public domain”, og enkelte nyetablerte forlag skaper seg en flying start ved å utgi nettopp slike gamle, kjente romaner som de ikke behøver å betale rettighetshavere for.

Når en tekst tilhører “public domain”, er man også fri til å bruke teksten etter eget forgodtbefinnende. Enter Åleskjærs “brilliante” idé: Lag en svært forkortet og modernisert versjon av romanen, og sy den sømløst inn som subplot i “Veien 2” og “Veien 3”, som en tribute til herr Sienkiewicz.
Jeg vurderte til og med å la bolkene inspirert av romanen ha en annen font enn den øvrige teksten, for på den måten å skille den ut.

Jeg rakk å modernisere/forkorte omtrent 1/3 av romanen før en liten smurf på skulderen hvisket stille i mitt øre: “Dette kommer ikke til å funke, min gode mann. Dette kommer til å bli skikkelig, skikkelig teit.”

Smurfen hadde rett. Ideen er nå kassert, og en hel ukes februar-jobb kan dermed puttes i kategorien “forgjeves tidsbruk”.

Trøsten får være at det jo er minst like meningsløst å bruke mye tid på dataspill, slik mange gjør, og at denne omskrivningen for meg var omtrent like morsom og avslappende tidsbruk som det dataspill er for andre.
Problemet er bare at en blakkfant som ligger etter på deadlines ikke har råd til å sløse bort hele uker verken på dataspill eller mislykkede ideer.

Etter å ha kassert ideen, var det bare å stille seg det samme spørsmålet som apostelen Peter gjør i slutten av Henryks bok: “Quo Vadis?” – “Hvor nå, Herre?”
Eller: “Hvor går veien videre for dette manuset nå, Herre?”

Tror både smurfen på skulderen og Herren var helt enige: “Back to the drawing board, stupid!”

Hvis du forresten ikke har skaffet deg “Veien 1” ennå, bør du du gjøre det nå, så rekker du å lese den før oppfølgeren kommer om ikke altfor lenge! Du kan bestille den her!

Og husk: Blir du patron for en viss sum, får du neste bok i serien – samt alle andre bøker jeg utgir så lenge du er patron – fritt tilsendt i posten.

Facebook Comments
Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?