On the road again …?

ensom predikant
Bilde: Hadde forberedt en kjettersk alvorstale da jeg ankom Petersplassen sist, men det var rett og slett ingen som hadde kommet for å høre på meg, selv om de hadde satt opp høytalere og stoler og alt.

Det var noen år av livet mitt hvor jeg reiste rundt og holdt foredrag i menigheter mer eller mindre på heltid. Da snakker vi om ulike raddis-perioder under siste halvdel av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, en tid jeg ikke bare har gode minner fra.

Har sluttet med denslags hyperventileringsvekkelse, av tre gode grunner: Continue reading

Enkeltdetaljer versus hovedpoeng

«Apostelen Paulus’ brev» av Valentin de Boulogne, c. 1618 – 1620.

Enkelte engelske bibelutgaver er såkalte red letter editions, hvor alle Jesus-sitater står med rød skrift.
Jeg skulle ønske noen gjorde det samme i brevene til Paulus, og markerte alt han sier om ting som Jesus, forsoningen, evangeliet, rettferdigheten i Kristus med rødt, og lot alt det andre stå med svart skrift. Continue reading

Kjentmannspost 9

Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8

Niende post: “DER MOSSTUA STO”

Det var ganske grått da jeg satte meg i bilen og kjørte mot Krokskogen, men innen jeg ankom parkeringsplassen ved Kleivstua var det blitt strålende sol og varmt høstvær.

(På veien stakk jeg innom en butikk og kjøpte meg et billig digitalkamera, et Nikon Coolpix A300, slik at det endelig kan bli litt bilder i bloggen selv om mobilkameraet er vræk.) Continue reading

Kjentmannspost 6-8

Post 1-3
Post 4-5

Mandag bød på nydelig høstvær, og Jan Banan Heisekran Luneborg og yours truly bestemte oss for å ta tre kjentmannsposter.

Sjette post: “BELSETBONN”

I bakkene ned fra Sollihøgda går det en grusvei inn ved Skoglund, stengt med bom. Vi trasket den jevnt oppover gjennom Brekkedalen, og svingte til høyre der det går en gressbelagt stikkvei av fra skogsbilveien.

Litt innover på denne, så til høyre oppover mot den lille høyden hvor Belsetbonn-posten ligger bak en rekke nedfallstrær. Continue reading

En selvoppfyllende Gud

vic1

Ofte hører jeg kristne uttrykke et ønske om «å bli brukt av Gud». I flere taler blir det omtalt som et slags overordnet mål. «Slik blir du brukt av Gud,» kan f.eks. være en tittel. Og folk kommer fram til forbønn for å bli bedre i stand til å bli brukt.

Jeg har aldri likt dette ordet “brukt”. En ting er at begrepet «bli brukt» kan ha svært uheldige konnotasjoner i vår tid, i en verden med overgrep og menneskehandel, hvor folk stadig brukes og kastes.
Men selv om man legger den positive betydningen til grunn, er det likevel noe som skurrer. Continue reading

Old, bound and single


Foto: Herr Åleskjær oppdager at han står midt i reinsdyrbæsj på Rondane. Heldigvis var bæsjen stivfrossen.

Det har vært stille her inne lenge nå. Det har sin grunn i at livet siden sist har bydt på et av sine hardeste slag.

I disse Facebook-tider er det ikke noe poeng i å holde det hemmelig lenger. Før man rekker å blunke, veit jo hele verden det likevel: It’s complicated.
Ja, mer enn det: It’s over. Continue reading

Far har gjort det så genialt

Fra kladden til “Asfaltevangeliet” v.2.0.

Far har gjort det så genialt at han lar mennesket bli sin egen dommer.
Den målestokken du bedømmer andre etter, er den samme målestokken han kommer til å bruke overfor deg. Så mye nåde du spanderer på andre, så mye blir spandert på deg. De kravene du setter til andre, er kravene han vil dømme deg etter.

Noen henger seg helt opp i at andre har riper i lakken, mens de selv går rundt med store bulker. Forstår de ikke at de dermed dømmer seg selv? Continue reading

Død over prestasjonskristendommen!

Prestasjonskristendommen har blitt erklært død i mange norske menigheter. Nådens lys har fått lov til å trenge inn gjennom trange kirkedører.

Dette er selvsagt ikke gode nyheter for maktmennesker som er helt avhengige av å ha lov og bud som våpen i møte med andre mennesker. Heller ikke for folk som har basert hele troen og selvbildet på sin egen evne til å leve opp til en viss form for “åndelighet”.
Enkelte gamle travere med bakgrunn i trosbevegelsen drar seg derfor i håret i møte med nådeforkynnelsens framvekst. Etter trosbevegelsens fall har enkelte av dem funnet utløp for sin loviskhet i en slags kvasi-katolisisme som får andre til å juble over deres nye økumeniske holdning, mens det ofte bare dreier seg om å finne nye utløp for det samme grunnparadigmet.

Om alt behov av prestasjon forsvinner i deres religion, mister de selve fundamentet. Derfor leser man stadig deres hjertesukk i kristenpressen for tiden. En typisk gjenganger kan parafraseres på følgende måte: “I gamle dager kalte vi synd for synd. Nå kaller folk det problemer eller utfordringer.”
Underforstått: Til helvete med terapi, prosesser og samtaler – det som trengs er god gammeldags omvendelse.

Jeg tenker stikk motsatt. Det vi først og fremst trenger å omvende oss fra, er nettopp den gamle måten å tenke omvendelse på. Jeg ber til Gud om at vi skal slippe flere “vekkelser” av den typen hvor synden fremstår viktigere enn Sønnen, med tårevåte seanser i lange forbønnskøer hvor lave selvbilder blir sett på som noe fantastisk. Continue reading

JACOB OG ANNE ELISABETH – et nerdeinnlegg om mine tipp(x4)oldeforeldre

kirken

Reprise fra vinteren 2016.

Gravd litt i slektshistorien, og funnet ut at jeg ikke er den første i slekta som har rota meg helt ut til Hobøl.

Det var morsomt å oppdage den spennende historien om mine tipp(x 4)oldeforeldre på morssiden. Den finnes til og med i bokform, senest utgitt av Hobøl Historielag i 1989, med tittelen Et bruderov. Sannferdig fortelling fra det forrige århundrede av Ludv. Bærøe (en bearbeidet versjon av originalen, som kom ut i 1891). Continue reading

Profetisk innertier!

feil_fortelling_fortalt_1302_c0a_normal

«Feil fortelling fortalt» av Truls Åkerlund
Hermon Forlag


Denne anmeldelsen sto opprinnelig på trykk i Vårt Land 8. april 2013. Jeg synes det er trist at boka ikke har fått større oppmerksomhet enn det den har, for det er så mange kristen-debatter for tiden som ville hatt et langt bedre utgangspunkt om debattantene tok til seg innholdet. Derfor kjører jeg herved en reprise på anmeldelsen, og håper det kan inspirere noen kjøp. At denne boka ikke har kommet i 12 opplag allerede, er et tap for “kristen-Norge”.

Continue reading

Anmeldelse av “Det mystiske ansiktet” i DAGEN

dagen

Anmeldelse fra Dagen, skrevet av Audun Mosevoll.

En teologisk thriller, nei, det henvises ikke til debattspaltene i Dagen, men til en ny roman signert David Åleskjær. Og jeg må bare si det med en gang: Jeg likte det jeg fikk lese i denne ganske spesielle historien.
Vel er det en såkalt spenningsroman, men den inneholder teologi, og det innen flere disipliner. Derfor er den interessant på flere måter. Åleskjær underviser oss både i bibel- og kirkehistorie, og om en vil lytte til læreren her kan en få med seg kunnskap ved siden av underholdningen som romanen byr opp til.
Continue reading

Tilgi oss!

prayer-low-resolution

Jeg føler behov av å be ikke-troende om tilgivelse på vegne av oss Jesustroende. Jeg vet jeg ikke snakker på vegne av alle troende, men jeg vet også at svært, svært mange av oss føler på disse tankene.

Tilgi at vi har gjort budskapet – som skulle være en glede for hele folket – til en intern hobby for spesielt religiøst anlagte i et lukket selskap.
Continue reading

Bekjennelser fra en bokbrenner

campfire-pic

Foto: Et typisk bokbål på Finnskogen

Jeg leser svært mye. Skulle jeg tatt vare på alle bøker jeg anskaffer meg, hadde det ikke vært plass til mennesker i huset. I tillegg hadde jeg aldri våget å kjøpe bøker av ukjente forfattere, i tilfelle de var noe skikkelig drit som jeg ved kjøp hadde forpliktet meg til å beskytte og ære resten av livet.

Det er sjelden jeg forlater hjemmet uten en bok i hånden. For uansett hva og hvor man skal, kan det fort dukke opp noen ledige minutter som kan brukes til å lese.

Bøker leses dermed på de merkeligste steder. Da kan de ikke alltid behandles som noen skjøre kunstverk.
Continue reading