Svett opprør

elm
Foto: En langt mindre svett setting, knipset av Jan Luneborg

Never leave home without it, er min leveregel. Jeg snakker da om en god bok. For det byr seg alltids noen 5-minuttere hvor det er mulig å lese litt.

For en stund siden glemte jeg å ta med bok. Jeg endte opp med å bli sittende tre kvarter på et fremmed utested uten bok, og dessuten uten mobil, i påvente av venner. Det skulle vise seg å bli en selsom opplevelse. Read More

Vi må regne med å begynne å blø

hjemme 005

Da jeg bodde i USA som 12-åring, dannet jeg sammen med bror Øyvind og Andreas Meland noe som het X-gjengen. Vi skulle crosse rundt på syklene våre og oppklare mysterier i nabolaget i Tulsa, Oklahoma.

Mutter fant nylig vedtektene våre, høytidelig nedskrevet og vedtatt, og ført i pennen av yours truly. Her kan det kanskje være inspirasjon å hente for andre som vil starte bander eller gjenger eller politiske organisasjoner eller menigheter eller revolusjonære kristne dansegrupper. Det er bare å stjele våre prinsipper. Her er vår visjon, med alle skrivefeil intakt: Read More

Vi som forandret Litauen

Jeg har jammen gjort mye rart i løpet av dette livet så langt. Intensjonene har som regel vært de beste, mens resultatene ikke alltid har stått helt i stil.

På 1990-tallet var jeg i et svært radikalt ungdomsmiljø som dro på flere misjonsturer. Vi dro blant annet til Russland og Litauen.

I ettertid må jeg glise av mye av opplegget vårt. Det var ingenting å si på iveren, men vi kunne kanskje trengt en aldri så liten dose forstand også.
Men det var hele tiden om å gjøre å være mest mulig frimodig, med den hensikt å få flest mulig mennesker til å gjenta vår magiske formel, nemlig den såkalte «frelsesbønnen».

I etterkant skrev avisen Magazinet om en av turene våre, og hadde følgende overskrift: «1000 frelst i Litauen!»
I dag har jeg mine sterke tvil til at noen virkelig fikk sine liv forandret for alltid gjennom at vi lekte åndelige bajaser og fikk dem til å gjenta et par setninger etter oss, setninger med såpass mange kristne fremmedord at de fleste sannsynligvis ikke ante hva de selv sa. Vi var nok altfor innesnødde i vår egen kultur.

Men vi trodde helt oppriktig at vi var med på å endre hele byer (ja, det var ordlyden vi brukte). Under en tur til Litauen, hvor cirka 100 ungdommer prekte, dansa og herja rundt i en ukes tid, erklærte vi fornøyd i etterkant at «Litauen blir aldri mer det samme».

bilde 1 Read More

Det som klør i øret

george-marks-businessman-cupping-ear-to-hear

Vi som forfekter det såkalte nådebudskapet, får ofte høre at vi forkynner slikt «som klør i øret». Underforstått: Vi er liberale, lunkne, våger ikke ta oppgjør med synder, men formidler bare en Gud som er som en pusekatt med utpreget snillisme-syndrom.

Denne frasen, «klør i øret», har våre kritikere hentet fra Paulus’ andre brev til Timoteus 4, 3: «For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.» Read More

Religion dreper, men Jesus gir liv

free20from20religion2

Når man sier at Jesus ikke er en religion – eller setter Jesus opp mot religionen som er lagd i hans navn – blir man fort stemplet som gladkristen karismatiker full av frikirkelige klisjeer. Det hele regnes av noen for å være et utdatert konsept i vår «økumeniske» kristenkultur.

Men for meg er det fortsatt en grunnleggende sannhet, bekreftet av egen livserfaring.
Read More

Profetisk innertier!

feil_fortelling_fortalt_1302_c0a_normal

«Feil fortelling fortalt» av Truls Åkerlund
Hermon Forlag


Denne anmeldelsen sto opprinnelig på trykk i Vårt Land 8. april 2013. Jeg synes det er trist at boka ikke har fått større oppmerksomhet enn det den har, for det er så mange kristen-debatter for tiden som ville hatt et langt bedre utgangspunkt om debattantene tok til seg innholdet. Derfor kjører jeg herved en reprise på anmeldelsen, og håper det kan inspirere noen kjøp. At denne boka ikke har kommet i 12 opplag allerede, er et tap for «kristen-Norge».

Read More

Krisehjelp til wannabe-profeter

mrra-1a

Om dere leser Charisma Magazine, ser på God TV eller på annen måte følger visse segmenter av amerikansk kristenhet, veit dere at det har tatt helt av når det gjelder dette med «profetier». Hver uke blir jeg servert en rekke obskure påstander i e-poster merket «Prophetic Alert!» og lignende – påstander som siden koker bort i kålen når det ikke gikk som «Herren» hadde sagt.
Read More

VELDIG BRA KONSERT!

mar

Jeg var på konsert med Marcus og Martinus i Stavanger, sammen med pappa.

Jeg har sett dem på VG-lista før, men dette var den første konserten med bare dem. Dette er den første konserten i hele mitt liv som ikke er med mange forskjellige. Jeg var rett ved scenen, helt foran.
Read More

Bilder fra leserne

bøker

Jeg har fått mange fine bilder fra lesere av «Det mystiske ansiktet». Moro!

Boka har blant annet blitt lest av …
Read More

Om å ta opp sitt kors

jesus

Det som følger er en reprise fra 2013.

For 2000 år siden døde en mann på et kors. Han het Jesus.
En av hans tilhengere forsøkte i forkant å forsvare ham mot soldatene. Men Jesus ga ham pent beskjed om å stikke sverdet tilbake i sliren. Hans siste ord var en bønn om at Gud skulle tilgi de som korsfestet ham.

Siden ble Jesus sett i live. Han fortalte sine etterfølgere at alle mennesker nå var blitt forsont med Gud, og befalte dem å gå ut i all verden for å forkynne dette evangeliet. I Kristus var alle ett, for Gud skilte ikke mellom «kvinne eller mann, trell eller fri, jøde eller greker». For den første menigheten ble korset et symbol på selvoppofrende kjærlighet og enhet. Uttrykket «å ta sitt kors opp og følge Jesus», innebar en total holdningsendring til alle mennesker – en kompromissløs, radikal nåde mot alle og enhver, selv de som truet og forfulgte de troende. Mange kristne ble drept av den romerske øvrigheten, og flere endte sine liv med den samme bønnen som Jesus hadde bedt: «Tilgi dem, Far, for de vet ikke hva de gjør.»

CUT TO: Et par uker siden.
Read More

Nåde VS karma

Mullah
Bilde: Mulla David på U2-konsert

Mange er opptatt av likhetene og det universelle i alle religioner. Og det er en god ting å forsøke å finne likheter mellom mennesker, framfor å drive unødig polemisering. Paulus formidlet sitt evangelium på Areopagos gjennom å kommunisere ut i fra sine tilhøreres religion. (Noe av det samme Aril Edvardsen gjorde på en god måte i sin tid.)

Samtidig blir jeg ofte slått av forskjellen på Jesus og alle de andre, om jeg skal være ærlig. Og det skal man jo være.
Read More

En selvoppfyllende Gud

vic1

Ofte hører jeg kristne uttrykke et ønske om «å bli brukt av Gud». I flere taler blir det omtalt som et slags overordnet mål. «Slik blir du brukt av Gud,» kan f.eks. være en tittel. Og folk kommer fram til forbønn for å bli bedre i stand til å bli brukt.

Jeg har aldri likt dette ordet «brukt». En ting er at begrepet «bli brukt» kan ha svært uheldige konnotasjoner i vår tid, i en verden med overgrep og menneskehandel, hvor folk stadig brukes og kastes.
Men selv om man legger den positive betydningen til grunn, er det likevel noe som skurrer. Read More

En befriende tanke

kverrr

Her er dagens lille andakt, inspirert av noe jeg leste i «Grace Rules» av Steve McVey.

Tror du at «gjennombruddet» med Gud ikke kommer fordi du er for svak, er du i praksis altfor STERK i egne øyne. Problemet ligger i selve ideen om å prestere, ikke i din svakhet.
Gud vil nemlig bare virke gjennom «sprukne leirkar», ellers blir han ikke synlig.

Mange tenker at Gud ikke vil ha noe med dem å gjøre, eller at han i det minste holder seg litt på avstand, fordi det er «synd» i deres liv. De føler seg rett og slett ikke sterke nok for det kristne livet. De går alltid med en følelse av at det er noe som mangler, en eller annen feil de må rette opp i, før de kan ha noen som helst frimodighet i ting som har med Gud å gjøre.

Men sannheten er ironisk nok at en slik tankegang gjør folk altfor sterke. Read More

Tilgi oss!

prayer-low-resolution

Jeg føler behov av å be ikke-troende om tilgivelse på vegne av oss Jesustroende. Jeg vet jeg ikke snakker på vegne av alle troende, men jeg vet også at svært, svært mange av oss føler på disse tankene.

Tilgi at vi har gjort budskapet – som skulle være en glede for hele folket – til en intern hobby for spesielt religiøst anlagte i et lukket selskap.
Read More

Litt for tamt

org_En Gud for de mange

«En Gud for de mange: Tolv teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake»
av Helge Simonnes
Kagge Forlag
325 sider

I likhet med «Trenger troen forsvares?» av Stefan Gustavsson, har denne boka som utgangspunkt at kirken trenger å stikke fingeren i jorda. Slike bøker trenger vi flere av! Hvis ikke menigheter tar den nåværende virkeligheten inn over seg, vil deler av kristenheten snart minne om orkesteret som spilte salmer mens Titanic sank.
Read More

Trenger troen forsvares?

trenger_troen_forsvares

«Trenger troen forsvares? En programerklæring for kristen apologetikk»
av Stefan Gustavson
Luther Forlag, 2016
192 s.

Stefan Gustavsson har skrevet en viktig og god bok om såkalt «apologetikk». Han byr på flere spennende eksempler på hvordan Jesus og Paulus kommuniserte sitt budskap, og hevder at kirken trenger mer av nettopp deres form for budskapsformidling i moderne tid.

I første del av boka forsøker forfatteren å stille en diagnose på den kristne kirke i vår tid. Hans utgangspunkt er en svensk kirkevirkelighet, men den er lett overførbar på situasjonen i Norge.

Tallenes tale

Gustavsson begynner med tallenes klare tale. Han viser til statistikk som er utvetydig. Antall gudstjenestebesøk i Den svenske kirke har gått drastisk ned, fra 9 014 636 i løpet av 1990 til 4 278 947 i 2014. Det har med andre ord skjedd en halvering i antall besøk på 24 år. Den svenske biskopen Hans-Erik Nordin sier det rett ut: «Den svenske kirkens gudstjenesteliv er i ferd med å kollapse.»
Frikirkeligheten har litt bedre statistikk å vise til, men det er ingen tvil om at tendensen også her er nedadgående. Nå finnes det som kjent tre former for løgn, nemlig «løgn, forbannet løgn og statistikk». Men som forfatteren sier, man trenger ikke statistikk for å se hva som skjer. «Det holder å reise rundt blant kristenfolket noen år for å bli klar over situasjonen. Det er stadig mer glissent og grått i benkeradene i de fleste av våre kirker,» skriver han.

Ikke bare er det slik at kirkene er ute av stand til å vinne nye mennesker, men de mister i tillegg sine egne. Om man bare hadde klart å beholde de som vokste opp med aktivt menighetsliv, hadde ikke statistikken vært negativ, siden det kan antas at «kristenfolket» statistisk sett får flere barn enn befolkningen ellers (på grunn av familiesyn o.l). At statistikken er negativ, tyder altså på at selv «menighetsbarna» forsvinner etterhvert. (Selv om det er viktig å understreke at frafall fra menighetskretser ikke nødvendigvis er identisk med frafall fra selve troen.)
Read More

God introduksjon til Luther

xmunken_som_endret_europa-jpg-pagespeed-ic-fjb6cg_kuu

«Munken som endret Europa: Reformatoren Martin Luther»
av Lars Inge Magerøy
Luther Forlag
232 sider

I den store bunken av Luther-biografier som utgis i forbindelse med årets jubileum, er nok «Munken som endret Europa» den mest lettleste. Men den mangler ikke kjøtt av den grunn.

Noen har innvendt at den serverer solskinnsversjonen av fortellingen om hans liv. Men det er en urettferdig kritikk. For det første legger biografien ikke noe skjul på Luthers mørke sider. For det andre synes jeg at disse mørkene sidene, som ikke utgjorde kjernen av hans liv eller teologi, får så uendelig mye oppmerksomhet i andre biografier. Det er derfor helt greit at noen veier litt opp for det ved å servere oss en Luther-biografi som er mer tradisjonell i formen!
Read More

Bekjennelser fra en bokbrenner

campfire-pic

Foto: Et typisk bokbål på Finnskogen

Jeg leser svært mye. Skulle jeg tatt vare på alle bøker jeg anskaffer meg, hadde det ikke vært plass til mennesker i huset. I tillegg hadde jeg aldri våget å kjøpe bøker av ukjente forfattere, i tilfelle de var noe skikkelig drit som jeg ved kjøp hadde forpliktet meg til å beskytte og ære resten av livet.

Det er sjelden jeg forlater hjemmet uten en bok i hånden. For uansett hva og hvor man skal, kan det fort dukke opp noen ledige minutter som kan brukes til å lese.

Bøker leses dermed på de merkeligste steder. Da kan de ikke alltid behandles som noen skjøre kunstverk.
Read More

Religiøs moro

terje

Foto: istage.no/Stian Morten Pettersen

Om få dager legger komiker Terje Sporsem ut på veien med sitt show «Religion». Jeg anbefaler deg å ta turen dersom fyren kommer innom din by.

Er du blant de troende som har som sin store hobby å føle seg «krenket» i tide og utide, bør du selvsagt bare holde deg hjemme og passe på blodtrykket ditt i fred.
Men du skal egentlig være rimelig sær for å bli støtt av dette showet. Sporsem fremstår nemlig sympatisk, og du behøver ikke føle deg driti ut selv om du sitter i salen og er aldri så troende. Kanskje er det også derfor både kristne og muslimske profiler uttalte seg positivt etter prøveforestillingen.
Read More

Etterlyst: Jesus

ETTERLYST-JESUS-2016_Foto-Erik-Berg-0492-769x637

Foto: Erik Berg/Det norske teatret

I disse dager går forestillingen Etterlyst: Jesus på Det norske teatret. Her forsøker Bjørn Eidsvåg og Svein Tindberg på en humoristisk måte å stille noen viktige spørsmål om hvem Jesus egentlig var.
Det hele er svært fornøyelig, helt til de forsøker å svare på spørsmålene.

Før de to entrer scenen, vises videoklipp av ulike mennesker som uttaler seg om Jesus. Noen gir uttrykk for at han er helt passé som forbilde, andre tror han er Guds sønn, noen sier han er et godt forbilde på gode verdier, osv. Det siste klippet fører til humring i salen, da en litt hippie-aktig fyr sier at det trengs mange jesuser, og at han selv er en liten Jesus.
Read More