En akademisk tilnærming til nasjonalsangen

Ved hjelp av tekstkritiske metoder kan man finne sjokkerende opplysninger om nasjonalsangen vår!

Første ord i sangen er et «ja». Et svar, med andre ord. Det er her helt innlysende at selve spørsmålet har falt bort.
Og på grunn av rytmen i det hele, må spørsmålet om hvorvidt man elsket landet eller ikke ha vært formulert i mer enn én setning. Vi mangler altså et helt vers, som har forsvunnet med årene.

Nå vil kanskje noen tenke at det finnes en langt enklere Q-versjon av hele nasjonalsangen, slik at også svaret opprinnelig bare besto av én setning, og at de andre setningene er lagt til i ettertid. Det er selvsagt en hypotetisk mulighet, men ikke noe i min forskning tilsier dette.

Men jeg har også oppdaget at tradisjonen tar helt feil når den hevder at Bjørnstjerne Bjørnson skrev sangen i 1859. Man skal være bra naiv for å tro det!
Bare se på rettskrivingen. Man sa ikke «dette landet» på Bjørnsons tid, men «dette land». Bruken av bestemt artikkel både før og etter substantiv kom først i bruk 58 år senere.

Sangen må derfor være skrevet etter 1917, og dermed ikke av Bjørnson, som jo døde i 1910.

Jeg håper dette er såpass sensasjonelt at det holder til en dokumentarfilm på National Geographic!

Om ikke dette er nok, så har jeg også funnet ut at sangen slett ikke er Norges nasjonalsang! Det er jo innlysende for enhver som leser med et åpent sinn!
Snakker kanskje ikke teksten om et land med «tusen hjem»? Vel, det var rundt to millioner mennesker i dette landet allerede på Bjørnsons tid, så det er åpenbart at sangen her tar for seg et langt mindre samfunn!

Det står «norske mann i hus og hytte». Og med mindre dette er et tillegg til originalteksten, lagt til av senere patrioter, slik noen vil hevde, så snakker vi altså om et lite samfunn innenfor Norges grenser.

Sannsynligvis en liten øy som stiger «furet og værbitt» opp et sted langt utenfor kysten. Strofen «saganatt som senker drømmer» gjør det naturlig å se for seg et lite øysamfunn langt nord, der vinteren er lang og mørk.

Konklusjon: «Ja, vi elsker» en lokalpatriotisk sang fra en øy i det nordlige Norge, skrevet et godt stykke ut i det 20.århundre.
Og forfatteren – vel, han er ukjent. Vi vet bare at det umulig kan være Bjørnson.

(Og omtrent så seriøst som dette framstår 80 % av den akademiske forskningen på «den historiske Jesus» fra de siste hundre årene.)

P.S.! Hovedmomentene i denne «nasjonalsang-forskningen» er ikke opprinnelig min idé, men har blitt meg servert i ulike varianter i diverse sammenhenger gjennom årene. Jeg vet ikke helt hvor fleipen opprinnelig stammer fra.

Facebook Comments

2 thoughts on “En akademisk tilnærming til nasjonalsangen

  1. Jeg lurer på om ALLE leserne egentlig forsto dette innslaget av intern humor for teologer / folk som har vært litt borte i teologi-faget/ eksegetisk metode.

    Poenget gikk meg hus forbi ved første lesing, for min del. Ved andre lesing skjønte jeg det. (Alt dette foregikk FØR Stefan hadde postet sin kommentar – ellers ville jeg sikkert ha fått tak i det første gang.)

    At jeg I det hele tatt forsto poenget, er vel fordi jeg er generalist. (En pen måte å si at jeg har vært borte i altfor mange ulike fag, noen ville si for mange…)

    1. Oops, jeg ser nå at Stefan postet sin kommentar i mai. (Så dette er vel en reprise.) Men jeg SÅ IKKE den kommentaren hans, før etterpå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?