Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått

Fra dagboka 15. september 2009

Lillejenta og jeg har hatt en kveldstur ved Steinbruvann i Nordmarka, hvor vi mata en hel drøss med ender – til stor glede for Vic.

For et nydelig vesen. Det er helt uvirkelig stort å ha sånne stunder som i kveld. Bare det å se den uhemmede livsgleden bokstavelig talt stråle fra ansiktet hennes, bare fordi en and spiste maten hun hadde kastet til den, gjør at man tenker at livet jammen ikke er så verst. Livet er faktisk helt fantastisk.

Her går vi rundt med en livgivende pumpe i brystet og en ganske så fet datamaskin på toppen av skuldrene, og har i grunnen utrolig mange muligheter til å la livet få utløp.
Tror vi blir litt blinde for en del grunnleggende ting til tider, i dette samfunnet vi har skapt oss. Tror vi i større grad trenger å forstå hvor HELT SINNSYKT UTROLIG FANTASTISK det er at en AND – ja, tenk, en helt levende AND! – kommer HELT BORT TIL OSS for å SPISE BRØDBITER!!!

Okay, jeg skal roe meg. Glemte et lite øyeblikk at jeg er voksen og norsk.

Bildet over er fra en litt senere skogstur enn den her omtalte. Vannet er Skasen på Finnskogen, og Victoria roper til isen at den skal trekke seg helt tilbake til fordel for sommeren som er i anmarsj.
På denne Finnskogen-turen fant Victoria og jeg også ut at det hjelper veldig å klemme hverandre hardt dersom man får bålrøyk i øynene:

*

Tidligere visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle få endene til å møtes. Etter at jeg ble far, har jeg endelig skjønt hvor enkelt det er: Det er bare å ta med noen brødsmuler til parken – så vil endene kjapt møtes.
Likevel blir jeg selvsagt ikke lei meg om noen i disse påsketider ønsker å gi en kaffekopp eller tre i driks til bloggen på Vipps 94 12 36 34. Da blir jeg faktisk hoppende glad.

Facebook Comments
Hverdag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?