Preterisme III: Jesu gjenkomst

Preterisme I: Fikentreet
Preterisme II: Tempelets ødeleggelse

Jesu gjenkomst

Det store spørsmålet de fleste vil stille til R.C. Sproul, Gary DeMar og alle andre preterister blir som følger: HVORDAN I ALL VERDEN FORKLARER DERE JESU KOMME I MATTEUS 24???

Vel, de ber oss grunnleggende tenke annerledes om hva “komme” innebærer i denne teksten, da det har forskjellige betydninger i forskjellige tekster.

I Åpenbaringen brukes det som en trussel. Jesus sier til Efesusmenigheten at om de ikke omvender seg, så “kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted…”. Her er så og si alle enige om at det ikke dreier seg om den store dagen da alt skal forandres.
Også Pergamum får beskjed at om de ikke omvender seg, så “kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd”. Sardes får også beskjed: “Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg.”

I GT ser vi også mange tekster om Herrens komme og Herrens dag, ofte i forbindelse med at han avholder en DOM, og ofte i “skyer”:

“Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde.”
(1 Mos 11,5)

“Og Herren sa: Jeg har så visst sett mitt folks nød i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop over slavefogdene, og jeg vet hva de lider. Nå er jeg steget ned for å utfri dem fra egypternes hånd.”
(2 Mos 3,7-8)

“Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tett sky, så folket kan høre når jeg taler med deg.”

(2 Mos 19,9)

“Og Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut Herrens navn.”
(2 Mos 34,5)

“I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt skrik kom opp for ham, til hans ører. Da rystet og bevet jorden, fjellenes grunnvoller skalv. De rystet, for hans vrede var opptent. Røk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn. Glør luet fra ham. Han bøyde himmelen og steg ned, mørke var under hans føtter… De dype renner i havets bunn ble synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare – ved din trussel, Herre, ved pusten fra din neses ånde.”
(Salme 18, 7-16)

“Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.”

(Salme 72,6)

“Han gjør skyene til sin vogn, han farer fram på vindens vinger. Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.”
(Salme 104,3)

“Se, Herren farer fram på en lett sky og kommer til Egypt. Og avgudene i Egypt bever for hans åsyn, egypternes hjerter smelter inne i dem. Jeg vil egge egypter mot egypter, så de skal kjempe hver mot sin bror og hver mot sin neste, by mot by, rike mot rike.”
(Jesaja 19,1-2)

“For se, Herren går ut fra sin bolig. Han stiger ned og farer fram over jordens høyder. Fjellene smelter under ham, og dalene revner – som voks for ilden, som vann når det øses ut over et stup. På grunn av Jakobs frafall skjer alt dette, for de synder Israels hus har gjort. Men hva er Jakobs frafall? Er det ikke Samaria? Og Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?”
(Mika 1, 3-5)

Sproul tror at det “komme” Jesus snakker om i Matt 24, er det som skjedde da Jerusalem ble ødelagt – noe som ifølge Sproul var Guds dom.

Da Jesus ble arrestert før sin korsfestelse, sa han: “Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelenes skyer. Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud!” (Matt 26, 64-65).
Jesus sa at DE skulle se ham komme på himmelens skyer. Snakket han om menneskeheten? Eller nettopp til prestene som fikk oppleve Jerusalems fall?
Det “komme” Jesus snakker om i sin tale på Oljeberget, hander i stor grad om en dom, hvor den generasjonen skulle bli dømt for sine gjerninger. Og ble altså oppfylt i år 70, ifølge Sproul. Da fikk den gamle pakt og prestevesenet sin endelige slutt.

Det komme vi NÅ venter på, hvor Guds Rike skal oppsluke alt, mener han er noe helt annet enn det Jesus snakker om i denne talen, og også noe helt annet enn den “Herrens Dag” som NTs forfattere skrev om (og som Sproul også tror sikter til ødeleggelsen av Jerusalem).

Når det gjelder de grafiske beskrivelsene i Matteus 24, siterer Sproul nok en gang Russel, som understreker at symboler og metaforer er svært vanlig i profetisk bildespråk – noe alle som har studert profetiske skrifter vet. Det profetiske språk er ikke alltid logisk eller i overenstemmelse med vår vestlige og bokstavelige måte å lese ting på, men er farget av østlige kulturers malende språk.
Og som Russel da poengterer: “Høres det ikke fornuftig ut at dommen over Jerusalem ville bli beskrevet i et språk som var like glødende og retorisk som i ødeleggelsen av Babylon, Bosra eller Tyrus?”

Jesaja beskriver nemlig Babylons fall på denne måten:

“Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å legge jorden øde og utrydde synderne fra den. For himmelens stjerner og dens strålende stjernebilder skal ikke la sitt lys skinne. Solen er mørk når den går opp, og månen skinner ikke… Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal skjelve og fare opp fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.”
(Jesaja 13,9-13)

Språket ligner veldig på Jesu ord i talen på Oljeberget.

Og hva med Jesajas profeti over Edom?

“De som blir drept, skal slenges bort, stanken fra likene skal stige opp, og fjellene skal flyte av deres blod. Hele himmelens hær skal smuldre bort. Himmelen blir rullet sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet. For mitt sverd er blitt drukkent i himmelen. Se, det skal fare ned over Edom til dom…”
(Jesaja 34, 3-5)

Ble himmelen rullet sammen som en bokrull for flere tusen år siden? Kom et sverd ned fra himmelen? Kom Gud fysisk?
Det er vel ingen kristne i verden som tror det.
Så hvorfor tar folk Jesu profetiske ord helt 100% bokstavelig, når de anser Jesajas profetier, som Jesus helt åpenbart henter sine ord fra, som billedlige?

Mange snakker om å la “Skriften tolke Skriften”. I lys av en slik tanke er det helt logisk å tolke Jesu ord om sin gjenkomst på en billedlig måte, mente Russel.

Også mange av de som tror at Jesus snakker om en framtidig hendelse, er enige i at hans språk inneholder bilder. Bare de færreste tror at stjernene bokstavelig skal falle ned fra himmelen.

I dag har begrepet “skrifttro” blitt misbrukt i stor grad. SKRIFTEN er 66 bøker i forskjellige sjangre, skrevet til forskjellige personer i forskjellige kulturer. Når f.eks. en norsk predikant en gang brukte Hebreerbrevet som et argument for retten til å gi sine barn et klaps på rompa, er det meget mulig han per definisjon var det man kan kalle “bibeltro”, men for andre virket det som om han hadde bommet fullstendig når det gjaldt å forstå innholdet i teksten.
Og det finnes dessverre mange eksempler på at det å forstå Bibelen og FØLGE Bibelen kan være to forskjellige ting. Amerikanske presidenter har forsvart krig ut i fra versene om “øye for øye, tann for tann”. Men en som forstår BIBELEN, vil vite at dette verset ikke kan brukes i en slik kontekst, siden det er et gammelt bud som er tilsidesatt av Jesu ord om å elske sine fiender og vende det andre kinnet til den som slår.

Altså: Man kan ikke alltid være BIBELtro uten å samtidig være utro mot Jesus, med mindre man har evnen til å lese ting i kontekst.

Og skal man være “bibeltro” i denne sammenhengen, har man ifølge Sproul tre valg i sin tilnærming til Jesu ord i Matt 24:

1. Man kan tolke hele talen bokstavelig. Isåfall må man konkludere med at enkelte elementer i Jesu profeti ikke skjedde slik som han sa.
2. Man kan tolke hendelsene rundt Jesu gjenkomst helt bokstavelig, men tolke tidsrammen billedlig. Denne metoden benyttes av de som som mener at “denne slekt” ikke bare innebar Jesu samtidige.
3. Man kan tolke tidsrammen bokstavelig, men alle hendelsene rundt Jesu gjenkomst billedlig. Ved denne forklaringsmodellen kan man si at Jesu tale på Oljeberget gikk i oppfyllelse slik han sa under ødeleggelsen av Jerusalem i år 70.

Er det da slik, at om man velger nr. 3, så er hele håpet om Jesu gjenkomst forgjeves? Vel, her fremhever altså Sproul det som kalles “moderat preterisme”. Det er mulig å tro at alt det Jesus snakket om i sin tale på Oljeberget, allerede har skjedd – samtidig som man venter på en framtidig Jesu gjenkomst, basert på helt andre bibelvers.

Fallende stjerner

DeMar hevder også at begrep som at “stjernene skal falle ned fra himmelen”, sikter til Jerusalems fall, og at byens ledere og autoriteter skal kastes ned.
Mange vil hevde at dette er å bortforklare teksten. Men igjen gjelder prinsippet om å tolke Skriften i lys av Skriften. DeMar mener det er hevet over enhver tvil at Jesus her bruker gammeltestamentlige bilder som alle jøder kjente godt til.

Han kritiserer de som tolker slike vers helt bokstavelig, i likhet med de som tolker Åpenbaringen 6,13 bokstavelig, hvor det står at en tredjedel av stjernene ble kastet på jorden. Han poengterer at stjerner er mye større enn jorda, og at en eneste stjerne ville ødelagt hele vår planet. Noen “bokstavtro” sier det er snakk om meteoritter, men da er man fortsatt like langt, siden en tredjedel av alle meteoritter også ville ha knust vår planet fullstendig.

INGEN tror at de samme ordene i GT skal tolkes bokstavelig. Alle forstår at det handlet om ødeleggelsen av byer. Derfor mener DeMar at det er en inkonsekvent måte å lese Bibelen på, om man mener at da Jesus siterte GTs bildespråk om ødeleggelse av byer, i forbindelse med en tale om Jerusalems ødeleggelse, så mente han plutselig en helt bokstavelig hendelse minst 2000 år fram i tid.

Ja, hvorfor blir det egentlig regnet som “liberalt” å se Jesu ord om sol, måne og stjerner som bildespråk, når alle konservative aksepterer ord om himmellegemer som bildespråk i alle andre profetiske bøker?

DeMar mener det er sannsynlig at alle disiplene skjønte hva Jesus mente, når han ordla seg på den måte han gjorde.-Det betydde at enden på en nasjon var nær. Israel ville falle på samme måte som Babylon.

Gud hadde lovt Abraham at Israel skulle bli så tallrike som “stjernene på himmelen”. Og vi ser at stjerner brukes som symbol på konger og kongeriker. Dommerne 5, 19-20 beskriver blant annet en krig ved Megiddo på denne måten: “Konger kom, de kjempet. Den gang kjempet Kana’ans konger ved Ta’anak, ved Megiddos vann. Hærfang av sølv fikk de ikke. Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner. De stred mot Sisera.”

Guds Rike kom til jorden i en periode hvor nasjoner raste og kriget. Men Jesus og profetene beskrev dette som et rike som vil vare for alltid. Skinnet fra det, Guds evige lys, gjør at skinnet fra de andre stjernene forsvinner helt.

Snart?

Skal man tolke de helt bokstavelig, de bibelstedene som forteller at Jesu gjenkomst vil skje SNART? Gary DeMar mener at vi skal det. Når Åpenbaringen 1,1 sier at det som står i boka “snart skal skje”, og vers 3 at “tiden er nær”, mener DeMar at man må være en uærlig leser om man både er bibeltroende og hevder at det boka forteller om ennå ikke er gått i oppfyllelse – etter snart 2000 år.
Når Jesus avslutter Åpenbaringen med å si: “Ja, jeg kommer snart!”, må han ifølge DeMar ha vært en løgner om dette fortsatt ikke har skjedd.

Noe DeMar altså mener det har. Og hans argumenter er objektivt sett ikke så dumme som en del av “Left Behind”-fansen skal ha det til.

Et annet vers DeMar trekker fram, er Jesu utsagn i Matteus 16, 27-28: “For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning. Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.”
Og i sin lignelse om fikentreet i Matteus 24, sa Jesus til disiplene at DE skulle se alt det han hadde snakket om. Snakket han egentlig til menneskeheten, slik at han i praksis lurte sine disipler? Eller snakker vi om en moderne “mannakorn”-måte å lese på, som ikke ser ting i sin kontekst? For en nøytral leser virket det jo innlysende at Jesu disipler ville se “bladene springe ut”, og man trenger adskillig mer fantasi for å få disse versene til å handle om den generasjonen som får se Israel få sitt land tilbake i 1948.

En ting er å tilegne seg alle Jesu ord i 2018 fordi de har allmenngyldig verdi for alle troende. En annen ting er å tenke at moderne troende er langt viktigere på “Guds kalender” enn de troende som levde når tekstene faktisk ble skrevet.
Det blir litt for dumt å hevde at hver eneste gang disiplene ga Jesus et spørsmål om sin samtid, så svarte Jesus med svar som var beregnet på oss kristne i Vesten i 2018.

Og man skal kanskje også ha stor fantasi for å få Jesu ord om trengsler til å handle om en framtidig periode under Anti-Krists regime, i stedet for angrepet på Jerusalem i år 70?

Vi ser i Paulus sine brev at han trodde enden var nær.

“Men alt dette skjedde dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.”
(1 Kor 10,11)

Og det samme med Peter:

“Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be.”
(1 Pet 4,7)

Jakob:

“Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! Sukk ikke imot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bil dømt. Se, dommeren står for døren.”
(Jakob 5,7-9)

Johannes:

“Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister, Av dette vet vi at det er den siste time.”
(1 Joh 2,18)

Åpenbaringen:

“Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje.”
(Åp 1,1)

“Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord, og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.”
(Åp 1,3)

“Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.”
(Åp 3,11)

“Disse ord er troverdige og sanne. Og Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Se, jeg kommer snart! Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok.”
(Åp 22,6-7)

“Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ord i denne bok! For tiden er nær.”
(Åp 22,10)
(Sammenlign med Daniel 12,4: “Og du, Daniel: Gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal bli stor.”)

“Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.”
(Åp 22,12)
(Sammenlign med Matteus 16,27: “For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.”)

“Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus!”
(Åp 22,20).

Her understrekes hele tiden Jesu nære komme. Og det er disse tekstene som brukes av bibelkritikere for å motbevise Skriftens inspirasjon.
Tok disse første kristne feil? Eller var det slik at Jesus faktisk kom?

Eller er det slik som noen tror, at endens tid er perioden helt fra oppstandelsen til jordens ende? JOrden har vært her i flere milliarder år, og i et slikt lys kan man jo med rette hevde at 2000 år ikke er særlig lenge. På den annen side virker det forholdsvis lenge ut i fra bibelskhistorisk perspektiv. Kan ENDEN på noe vare lenger enn selve greia? 2000 år er en lang slutt på noe, og vi har isåfall snart mer historie fra endens tid enn fra tiden før den …

Jeg synes mye av preterismen virker svært logisk og sammenhengende. Jeg heller nok i retning av dette endetidssynet, selv om jeg ikke har landet på noe bestemt ennå.

Men det er i hovedsak ETT stort problem jeg får med preterismen. Og det er ikke bare stort, det er GIGANTISK, fordi det går på kjernen av min teologi. Mer om det i neste innlegg …

Facebook Comments
Tro

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?