Preterisme II: Tempelets ødeleggelse

Preterisme 1: Fikentreet

La oss nå aller først anta at hele Jesu tale på Oljeberget var ment som direkte informasjon til disiplene, og at alt sammen handlet om perioden fram til Jerusalems ødeleggelse i år 70, slik preteristene hevder.
Og la oss se på teksten bit for bit med det utgangspunktet, og se hvordan vi ligger an etterpå…

Kronologien i de tre evangeliene er litt forskjellig, men i de neste innleggene vil jeg ta utgangspunkt i Matteus sin versjon og referere til de andre der det er nødvendig.

Tempelets ødeleggelse

“Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom hans disipler for å vise ham tempelbygningene. Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned.”

Det herodianske tempelet ble ødelagt da romerne inntok Jerusalem i år 70 e.Kr., akkurat slik Jesus hadde forutsagt.

“Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?”

I alle tre evangeliene stiller disiplene TO spørsmål (etter at Jesus har fortalt dem at tempelet skal falle):

1. NÅR skal dette skje?
2. Og HVA er tegnet på at alt dette fullbyrdes?

Bare i Matteus sammenfattes dette med Jesu annet komme og tidsalderens ende (noe vi kommer tilbake til).

Falske messiaser

“Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.”

Falske profeter og messiaser i disiplenes samtid finnes det mange eksempler på. Den jødiske historikeren Josefus skrev om tiden mellom 53 og 60 e.Kr. at “landet var fullt av røvere, magikere, falske profeter, falske messiaser og bedragere, som lurte folket med løfter om store hendelser”.

Nå har det vært falske messiaser til alle tider, ikke minst i vår egen tid. Og Jesu ord om å vokte seg for falske profeter er høyaktuelle, da slike stadig får innpass i kristne menigheter i dag.
Men én ting er å spørre seg hva Jesu ord kan bety for oss i dag, en annen ting er å se i hvilken kontekst de opprinnelig ble uttalt – og ikke minst hvem de ble rettet til. Allmenngyldige prinsipper finnes det mange av hos Jesus, men han hadde også direkte og konkrete svar til de personene som stilte ham spørsmålene. Og her snakket han sannsynligvis til sine disipler, og ikke til KRISTENHETEN som sådan.

Krig, hunger og jordskjelv



“Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der.
Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene.”

I tidsperioden mellom Jesu bortrykkelse og Jerusalems ødeleggelse, var det voldelige konflikter mellom jødene og grekerne, samt jødene og syrierne, både i Alexandria, Seleukia, Syria og Babylonia.
Under Caligula ble det krig mellom jødene og romerne etter at han foreslo å sette en statue av seg selv i templet.

Under Klaudius (41-54) var det fire år med stor matmangel. I hans fjerde regjeringsår var nøden i Judea så stor at prisen på mat var skyhøy og mange omkom. Vi får også bekreftet hungersnøden i Apg 11, 27-28: “I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem. En av dem, som hette Agabus, stod opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius.”

Gary DeMar hevder, i sin bok “Last Days Madness”, at det ville vært merkelig om de Jesus-troende som opplevde alle disse tingene, ikke automatisk forbandt dem med Jesu profetier på Oljeberget. De var jo selve oppfyllelsen av dem!

Jordskjelv forekom både i regjeringstiden til Caligula og Klaudius. I perioden før år 70 var det jordskjelv både på Kreta, i Smyrna, Milet, Chios, Samos, Laodikea, Hierapolis, Kollosæ, Campania, Roma og Judea. Den 5. februar i år 63 ble også byen Pompeii ødelagt av et jordskjelv.

Det er sannsynligvis ikke flere jordskjelv i dag enn tidligere i historien, slik mange kristne endetidsspekulanter hevder. Det er bare det at vi nå får målt dem og notert dem i større grad enn tidligere. Leser vi historien, ser vi at jordskjelv har ødelagt hele byer hele veien.

Og med de brillene vi nå har på oss, snakket altså Jesus om jordskjelv FØR år 70. Den romerske skribenten Seneca skrev i 65 at det forekom mange jordskjelv. “Hvor ofte har ikke byer i Asia, og i (Achia) blitt lagt ødelagt av et eneste jordskjelv! Hvor mange landsbyer i Syria, hvor mange i Makedonia, har ikke blitt svelget! Hvor ofte har ikke denne typen katastrofe lagt Kypros i ruiner! Hvor ofte har ikke Paphos kollapset! Ikke sjelden får vi nyheter om den totale ødeleggelsen av hele byer.”

Dette skrev han altså 5 år før Jerusalems ødeleggelse. Og beviste med det Jesu profeti.
Kan det være slik at jordskjelv etter år 70, ikke har noen bibelprofetisk betydning i det hele tatt – uansett hvor skumle de måtte være?

Astronomiske fenomen

Lukas’ gjengivelse av talen på Oljeberget, beskriver også “veldige tegn på himmelen” i forbindelse med jordskjelv, hunger og pest.

Rundt år 60, under Neros regjeringstid, kunne man se en komet på himmelen, noe som fikk mange til å spekulere i om Neros dager var talte, da folk ofte tolket kometer som symbol på nye regjeringer og store forandringer. Kometen ga også Nero angst, og han drepte noen mulige konkurrenter.
I år 66 kom også Halleys komet, og like etter begikk Nero selvmord. Og fire år senere ble Jerusalem ødelagt.

Josefus beskriver også andre merkelige fenomener i denne perioden, og snakker om en stjerne som minnet om et sverd, som sto over Jerusalem, og en komet som var synlig i et år (selv om det høres merkelig ut).

Kan dette være oppfyllelsen av Jesu profeti?

Forfølgelse

“Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere ihjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.”

At de første kristne ble hatet og forfulgt, er et kjent faktum.

Mangel på kjærlighet

“Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!”

Det er ikke utenkelig at det her snakkes om en direkte link mellom falske profeter og lovløshet, med påfølgende mangel på kjærlighet. Vi leser at NTs brevskrivere kjempet imot en meget stor løsaktighet i sin samtid. Paulus måtte til og med skrive til korintermenigheten om en som hadde sex med sin egen mor. I enkelte gnostiske kretser ble det til og med forkynt en kobling mellom religiøse øvelser og seksuell promiskuøsitet. Det kan tenkes at det store fokuset på sensuell nytelse gjorde selve kjærligheten og tanken om trofasthet kald hos mange.

Misjon

“Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.”

Dette verset har blitt mye brukt i moderne endetidsundervisning. Det har til og med vært motivet for mye misjon og ikke minst bibeloversettelser til mindre og sjeldne folkestammer. Mange tenker nemlig at i det øyeblikket ALLE FOLKESLAG har hørt evangeliet, DA kommer Jesus.
Noen har til og med datert hvilket år alle folkeslag faktisk vil ha fått høre evangeliet, siden man har en helt konkret plan mot det målet. Det finnes misjonsorganisasjoner som har brukt følgende setning for å få støttepartnere: “Hjelp oss fremskynde Jesu gjenkomst!”

Men kan det være en mulighet for at også dette gikk i oppfyllelse allerede i apostolisk tid?
Paulus sier, i Kolloserne 1, 6 + 23: “For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden… Og evangeliet har dere hørt, det har blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt en tjener.”

Selv har jeg hørt “bibeltro” kristne argumentere med at når Bibelen sier hele verden, så MENER den hele verden. Og de første kristne fikk jo ikke vitnet for oss her oppe i nord, sier de.
Men ordet som brukes, er det samme ordet som brukes når det i det såkalte juleevangeliet står at HELE verden skulle innskrives i manntall. Mener disse “bibeltro” at Augustus klarte å gi beskjed om det til oss huleboere i nord? Nei, det var selvsagt snakk om den siviliserte, kjente verden for bibelforfatterne.

Det er forresten ganske sterkt, at de første kristne – uten internett og media – klarte å spre evangeliet over hele den da kjente verden i løpet av cirka 30 år!!
“Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro.” (Rom 16, 25-27)

“Ødeleggelsens styggedom”

“Når dere ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. Men be om at dere slipperen å flykte om vinteren eller på sabatten.
For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.
Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt dere det på forhånd. Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! – så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! – så tro det ikke.
For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være.
Der hvor åtselet er, der skal ørnene samles.”

Versene om “ødeleggelsens styggedom” har blitt gjenstand for utallige tolkninger, ikke minst innen det man kan kalle “Left Behind”-segmentet av kristenheten. Noen ser det som en fremtidig hendelse, som blant annet krever en gjenoppbygning av jødenes tempel, og bruker versene i debatter om hvorvidt bortrykkelsen av de troende vil skje før, midt i eller etter det man kaller den kommende trengselstiden.

Men kan dette være en gigantisk feiltolkning av teksten? Det er jo beskrevet som noe nasjonalt og lokalt, og ikke minst noe nært forestående. Jesus sier til disiplene: “Når DERE da ser…” Skulle han da mene framtidige kristne?

De som plasserer versene i framtiden, snakker om Anti-Krist, som ikke nevnes i Matt 24. Noen mener også at Lukas sin versjon beskriver ting som skjedde før 70, mens Matteus snakker om framtiden. Men det er jo innlysende at alle tre evangeliene refererer den samme talen.

Jesus sier også at denne styggedommen vil stå på “det hellige sted”. Dersom det er snakk om et framtidig, gjenoppbygd tempel i moderne tid, vil dette være alt annet enn et hellig sted, sett med Jesu øyne. Et nytt tempel, med dyreofringer og full pakke, vil snarere være en hån mot Jesu blod.

Er det kanskje mer logisk å lete etter løsninger på begrepet i disiplenes samtid? Ut i fra kronologien i Jesu tale, virker dette som den beste løsningen.

La oss ta et kjapt dykk inn i Daniels bok. “Ødeleggelsens styggedom” nevnes nemlig der også:

“Én uke gjør han pakten tung for mange, midt i uken gjør han ende på slaktoffer og grødeoffer. På styggedommens vinger kommer det en som herjer, helt til ødeleggelsen som er fastsatt, strømmer ned over ødeleggeren selv.” (Daniel 9,27)

“Hærstyrker som han sender ut, vanhelliger helligdommen, den faste borg, avskaffer det daglige offer og stiller opp den ødeleggende styggedom.” (Daniel 11,31)

“Fra den tid da det daglige offer blir avskaffet og den ødeleggende styggedom stilles opp, skal det gå 1290 dager.” (Daniel 12,11)

Vi skal ta flere dykk i Daniels bok seinere, men la oss nå bare slå fast at begrepet “ødeleggelsens styggedom” var noe alle jøder kjente godt til.
Også de ikke-kanoniske Makabeerbøkene, skrevet i perioden mellom GT og NT, nevner “ødeleggelsens styggedom”, og linker den til Antiokes Epifanes, som 15. desember 168 f.Kr. satte opp et alter ved det hellige alteret, hvor han ofret til hedenske guder ti dager senere. I 167 f.kr. satte han opp en hedensk statue i tempelet, og tvang jøder til å delta i de religiøse handlingene. De som nektet, ble drept.

Det er liten tvil om at jøder i det første århundret ville være inneforstått med begrepet. Og det er også meget sannsynlig at de fleste av dem ville sett oppfyllelsen av Jesu ord i det som skjedde før tempelets ødeleggelse i år 70.

For det finnes nemlig opptil flere kandidater til “ødeleggelsens styggedom” mellom Jesu oppstandelse og tempelets ødeleggelse.

I år 40 ønsket Caligula å sette sitt bilde i tempelet, noe som minnet mange jøder om Daniels profetier. Katastrofen ble avverget, men historikeren Josefus fant senere oppfyllelsen av Daniel i det som skjedde mellom 66-70, da seloter utførte en rekke voldelige handlinger på tempelområdet mellom november 67 og våren 68.

Blant forslagene til hva “styggedommen” kan være, er følgende:

*Selotene, som okkuperte tempelet, og utførte voldelige handlinger på tempelområdet. Vinteren 67-68 fremstilte de klovnen Phanni som yppersteprest. I forbindelse med denne handlingen, utbrøt den aldrende presten Ananus følgende, med tårer: “Det ville ha vært mye bedre for meg om jeg hadd fått dø før jeg fikk se Guds hus fylt av slike styggedommer, og dets unærmelige og hellige steder tråkket ned av føttene til mordere.”
Selotene trodde på overnaturlig hjelp mot romerne. En slik kom ikke. De som overlevde, tok tilflukt på borgen Masada. Da romerne etter lang tids belering klarte å komme seg opp til dem, hadde 960 av opprørerne, mange av dem kvinner og barn, tatt sitt eget liv. Dette var i mai i år 73.
Det er en fascinerende historie om en minoritets kamp mot overmakten, og jeg har selv vært på Masada. Men det var nok en misforstått kamp i Jesu øyne, siden han snakket om å elske sine fiender.

*Idumeerne, som okkuperte territoriet sør for Judea, kom for å hjelpe selotene i deres kamp mot romerne. De kom til Jerusalem med en hær på over 20 000 mann, ifølge Josefus. Men de fant byen lukket og bevoktet, og slo leir utenfor. Men under en storm, og i nattens mørke, klarte selotene å åpne en port for dem. Sammen gikk til de kamp mot romerne. Josefus skriver at blodet fra over 8000 mennesker rant i forgården til tempelet. Ananus og mange andre prester ble også drept, og deres døde kropper ble hånet. Selv trodde Josefus at det var dette som førte til Guds dom, som tillot at Jerusalem og tempelet ble ødelagt.

*Romerne, som til slutt inntok og brente templet, en handling som keiser Titus i utgangspunktet var imot, men ikke klarte å forhindre. Mens helligdommen fortsatt brant, tok soldatene sine bannere inn på det hellige området, og ofret under dem, idet de erklærte at Titus var seierherren, “imperator”. Det Caligula ikke klarte i år 40, gjorde soldatene nå.
Sett i lys av at Makkabeerbøkene kalte en lignende handling for “ødeleggelsens styggedom”, er dette den mest populære av teoriene på hva det kan ha vært Jesus mente. Josefus forteller også at den romerske generalen Vitellius tidligere ikke fikk marsjere gjennom Judea, fordi avgudsbildene på soldatenes insignia ville være en hån mot den jødiske loven.

Men det kan jo også hende at Jesus siktet til noe helt annet enn dette. Vi vet rett og slett ikke, og det blir til tider komisk å lese moderne kristenledere som knytter det til moderne hendelser uten å blunke, og som mener at deres egne spekulative tolkninger er innlysende. Det er svært lite sannsynlig at Jesus snakket om Klippemoskeen, slik jeg ser det.

Uansett hva den nå var, så nevner Jesus “ødeleggelsens styggedom” i forbindelse med at Jerusalem blir kringsatt av hærer. Han ber sine etterfølgere om å flykte fra byen når dette skjer. Vel, det skjedde – og de kristne flyktet og overlevde! I motsetning til mange jødiske seloter, som trodde at Gud ville befri dem på overnaturlig vis om de forsvarte templet, slik han gjorde i kong Hesekias tid (701 f.Kr.).

De kristne forsto – når de så “ødeleggelsens styggedom” i templet – at de ikke skulle forvente Guds inngripen, slik en del skrifter fra GT kunne gi håp om. GTs apokalyptiske profetier i forbindelse med “ødeleggelsens styggedom” handler jo om en trofast rest av Israel på Sions fjell. Men denne gangen var kanskje “den trofaste resten” den messianske flokken som flyktet fra den dømte byen?

Jesu tale er full av ord som “da”, “når” osv, altså er det tydelig at det er snakk om en kronologisk rekkefølge. Og om man ser Jesu ord som en konkret beskrivelse av hva man skal gjøre når romerne invaderer Jerusalem, inneholder teksten enkelte fantastiske detaljer. Jesus ba blant annet sine etterfølgere om å vokte seg for falske profeter, rett etter å ha bedt dem flykte fra byen uten å nøle når “styggedommen” kommer. I lys av Josefus beskrivelser av den jødiske motstandskampen rett før templet ble ødelagt, kan det ha en betydningsfull sammenheng. Josefus skriver: “Av en så stor folkemengde, var det ikke en eneste en som kom seg unna. Deres ødeleggelse kom på grunn av en falsk profet, som på den dagen sa til de som var igjen i byen at “Gud befalte dem å gå opp til templet, for å der få tegnene på deres befrielse.”
Kanskje var åtselet de jødene som kjempet til siste slutt, og gribbene de romerske legionene?

“Problemet” i Matteus 24

Så langt kan mange kristne følge tanken om at Jesu ord i Matteus 24 gjelder de første kristne og ødeleggelsen av templet og Jerusalem. Jordskjelv, sult, pest, krig er det lett å plassere i tidsrommet før dette.
Men hva med det som følger i Jesu tale?

Det er her mange faller av den kronologiske tankerekken. Og disse versene har fått mange kritikere av kristendommen til å hevde at Jesus var en falsk profet, fordi de mener at det han forutsa rett og slett ikke skjedde slik han sa.

“Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen.”

Bertrand Russel skrev en liten bok ved navn “Why I Am Not a Christian”, hvor han hevdet at Jesus var en falsk profet – dersom han virkelig sa det som hevdes i de fire evangeliene. Ut i fra Jesu utsagn hevder han at det er innlysende at Jesus selv trodde han skulle komme tilbake under eller rett etter Jerusalems ødeleggelse, og at han måtte ha vært en falsk profet siden dette ikke skjedde.

R.C. Sproul hevder i sin bok at dette er basert på en gedigen misforståelse, siden han faktisk KOM tilbake for andre gang i noen av disiplenes levetid. Hvordan han begrunner det, kommer vi straks tilbake til.

Sproul sier at dersom man tror at Jesus mente sine samtidige med begrepet “denne slekt”, har man i grunnen to valgmuligheter:

1. Jesus var en falsk profet
2. Alt sammen har skjedd

Enkelte forskere mener at denne teksten er forvirrende fordi den rett og slett er en sammenblanding av Jesu opprinnelige profetier om endetiden, og et senere tillegg av en kristen som ønsket å trøste sine egne under angrepet på Jerusalem. Men i likhet med mange slike teorier om bibeltekster, er de basert på løse hypoteser, og svært ulogiske for de fleste utenfor de aktuelle forskermiljøene.
Andre forskere mener på sin side at teksten er en sammenblanding av ulike Jesus-utsagn som er tatt ut av sin kontekst, basert på ulike muntlige tradisjoner, og sammenfattet av en redaktør i senere tid. Men dette kan også virke som en enkel bortforklaring på kompleksitetene i teksten.

Den mer konservative og biblistiske versjonen av samme tanke, er at det tredje spørsmålet (om Jesu annet komme og tidsalderens ende) er adskilt fra de to første (om NÅR templet skulle ødelegges, og HVA som skulle være tegnet på det). Men at Jesus altså besvarer alle tre i en og samme tale. Dermed er det et stort tidsgap i hans kronologiske rekkefølge, fordi han først svarer på noe som skal skje i deres nære framtid, mens han i neste setning svarer på noe som skal skje minst 2000 år senere.

Dette er kanskje den mest vanlige tolkningsmodellen blant moderne kristne.
Men også dette mener Sproul blir ulogisk, siden både Markus og Lukas, som ikke har med det tredje spørsmålet, i hovedsak gjengir det samme svaret som Matteus gjør.

At Jesus her gjør et gigantisk hopp i tid, og at han plutselig ikke lenger snakker om trengslene før templets ødeleggelse da han bruker begrepet “de dagers trengsel” i vers 29, blir kanskje en bortforklaring som en objektiv leser vil riste på hodet av?

Flere av teoriene har sin basis i et oppriktig ønske om å forsvare Bibelens sannhet mot kritikere, siden man tenker at Jesu ufeilbarlighet står og faller på tolkningen av dette verset, siden alt det han profetierte “umulig” kan ha skjedd i den generasjonen han snakket til.

John Calvin forsøkte å gi en annen forklaring i sin “Commentary on a Harmony of the Evangelists”: “Vi må forstå at de fra sin barndom av hadde trodd at tempelet skulle stå til verdens ende, og med denne tanken dypt rotfestet i deres sinn, var det utenkelig for dem at VERDEN kunne bestå, mens TEMPLET ble til ruiner. Derfor, så fort Jesus sa at tempelet ville ødelegges, tenkte de umiddelbart på verdens ende.”

Men Sproul mener at også denne forklaringen blir for enkel. For dette vil jo i praksis innebære at Jesus gir svar på et spørsmål som ikke har sin basis i realiteter, uten å oppklare dette for disiplene.
Selv gjengir han J. Stuart Russels forklaring: Disiplene spurte ikke om “verdens ende”, men om “denne tidsalders ende”. De lurte på når DEN JØDISKE TiDSALDER ville ta slutt. Russel mener at det uten tvil fortsatt snakkes om jødene og Israel, i versene han anser som en direkte fortsettelse av profetiene om templets ødeleggelse. Mange oversetter “pasai ai phulai tês gês” med “alle folk på jorden”, men dette er omdiskutert, da det kan oversettes “alle stammene i landet”.

Men dersom man nå følger Sprouls tankegang, og leser alt i kronologisk rekkefølge, kommer man altså nå til det partiet hvor mange preterister uansett får forklaringsproblemer. Det står nemlig i Matteus at “STRAKS etter de dagers trengsel, skal solen bli formørket…” osv. Her beskrives Jesu annet komme med fallende stjerner og engler og basunklang.
Og DETTE kan vel ikke ha skjedd allerede…?

Eller kan man, slik Sproul mener, hevde at Jesu svært så grafiske beskrivelser av sitt eget komme i skyene med stor kraft og herlighet, allerede har skjedd?

Har både tekstkritiske liberale og konservative bibeltroende bommet helt?

Det skal vi se på i neste innlegg. Følg med, følg med, kjære bibelnerder! 🙂

Facebook Comments
Tro

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?