5. januar i Det Herrens år 2018

En aldri så liten navlebeskuende stemningsrapport fra et døgn her i Bondegokk.

I natt jobbet jeg med oversettelse av Jakobs brev. Det er “The Message”-versjonen av Det nye testamentet som skal utgis på norsk av Hermon Forlag. Jeg tror den skal ut til høsten en gang.
Klokka ble 03:30 før jeg ga meg, så det ble ikke så mange timers søvn, siden jeg skulle få lillejenta opp og klar for skolen. Da heter redningen kaffe. Til tider drikker jeg altfor mye kaffe. Hadde egentlig tenkt å la det være et nyttårsforsett å dempe forbruket, men leste nylig at forskningsrapporter hevder store mengder kaffe egentlig ikke er så farlig. Så da fortsetter jeg inntil videre å drikke kaffe helt til jeg får doble hjerteslag og går rundt min egen akse av koffeinrus. 🙂

*

Dagen i forveien fullførte jeg et ghostwriter-oppdrag som blant annet krevde gjennomlytting av noen taler av lillebror. Jeg synes lillebror er blant landets beste forkynnere, selv om jeg kanskje ikke er helt objektiv. Siden jeg bor i Gokk og sjelden har tilgang til bil, blir det ikke til at jeg får dratt på så mange gudstjenester. Derfor er det kult at alle taler blir lagt ut på nett. Det nylig fullførte oppdraget inspirerte til å høre også de talene jeg så langt ikke har fått med meg, og etter at jenta hadde dratt på skolen, hørte jeg litt mer på lillebror – ikke lei etter mange timers lytting i romjula.
Trenger du tilgang på god forkynnelse – look no further, her ligger ALT, helt gratis og tilgjengelig.

*

Så var det å fortsette med Jakobs brev, fram til lunsjtider. Etter det var det mye forefallende å ta tak i. Det er litt kaos på en del fronter for tiden. Ganske mye kaos, faktisk. Kunne kanskje blitt noen morsomme blogginnlegg av det, men er redd det også ville fremstått en smule patetisk om jeg gikk i detaljer på alt.
Blir dessverre sånn innimellom, jeg har det med å komme på etterskudd. Hadde håpet at denne våren skulle bli annerledes enn høsten ifjor i så måte, men det er vanskelig å komme seg helt ut av gjørma.

I dag brukte jeg noen timer på å få litt mer orden i sakene. Jeg fikk utsatt noen regninger og lagt en slags slagplan, selv om den sånn tidsmessig egentlig bare er gjennomførbar for Jack Bauer. Flaks at jeg trenger mindre søvn enn noen jeg kjenner. Og at jeg klarer å bevare visse doser humor/selvironi og optimisme og energi uansett hva hverdagen måtte bringe. Iblant kan man stå midt i stormen og rope i trass til værgudene: Is this all you got? Bring it on, you wimp! (Er alltid mye tøffere å snakke til værgudene på engelsk enn på norsk.)

Tok også noen runder på kontorgulvet mens jeg tenkte på masteroppgaven min. Det er nå “bare” selve masteroppgaven som gjenstår av mitt teologistudie. Problemet er at jeg har kjørt meg helt fast; den oppgaven jeg opprinnelig tenkte å skrive, er allerede skrevet sånn cirka 23210 ganger tidligere, og jeg klarer ikke spisse problemstillingen nok til å kunne servere noe nytt.
Nå har jeg fått en idé til en helt annen oppgave, men må sjekke om den er gjennomførbar før jeg eventuelt spør studierådgivere og faglærere om mulighetene for å skifte emne.

*

Ikke neste uke, men neste der igjen, er satt fullt og helt av til egne prosjekter. Det skal gjennomføres uansett hvor mye kaos det måtte være på andre fronter. Og det er mulig takket være alle patroner.
Forsøker hele tiden å skaffe flere slike, siden ikke noe gir større håp om lys i den mørke tunnelen og gjennomføring av prosjekter enn det.
Men det er litt vanskelig å vite hvor mye jeg egentlig har mast på folk. For man sitter jo her i sin egen lille boble og er veldig opptatt av dette. Noen ganger frykter man at folk bare forbinder en med et evig mas om støtte på sosiale medier. Andre ganger hører man nære venner på Facebook si at de aldri engang har hørt om mitt patron-opplegg. Vanskelig balanse, det der.

Leste en artikkel av Jeff Goins her om dagen. Han setter ord på det. Uten patroner hadde enkelte av oss kreative sjeler ikke hatt en sjans til annet enn miserable liv. At jeg oppdaget Patreon.com ifjor høst, har allerede forandret mye. På sikt drømmer jeg om at det skal bli totalt livsforvandlende, og at alle drømmer kan få en konkret deadline, inkludert et visst filmprosjekt.
De gangene nye patroner melder seg, om så bare for en dollar, blir det så mye glede og jubel her på kontoret at jeg innimellom er redd det finnes et skjult kamera i nærheten, eller at noen forbipasserende på gata skal kikke inn vinduet akkurat da og tro jeg er spikk spenna gæren. Selv om jeg er det.

(Har forøvrig laget en side på Facebook for dere patroner, så om du er med i sekta, så bli gjerne med der! Der kommer jeg til å dele informasjon som jeg ikke legger ut på pagen, samt drive litt utdeling av stæsj innimellom.)
(Dere som støtter fast via Paypal er selvsagt også hjertelig velkomne til å bli med!)

*

Etter ytterligere to timer med Jakobs brev, kom girlsa hjem fra skolen, og det var tid for hopprenn på TV. Ser fram til hopprenn i morgen også, det blir en velkommen pause i helgejobbinga.

Fredag er taco. Klisjeer lenge leve. Veldig godt, da!

Nå sitter lillejenta og jeg på kontoret mitt. Hun har i det siste blitt veldig glad i å henge her nede sammen med meg, noe som er svært hyggelig. Hun printer nå ut diverse ark som hun siden fargelegger, mens jeg nyter innholdet fra postkassa, nemlig en konfekteske sendt meg av Prokla-Media forlag og siste utgave av Biblical Archaeology Review.
Hva sier du? Om ikke lillejenta også får smake sjokolade? Hun liker den ikke. Flaks for meg.

Etter at minstekidden er i seng om ikke så lenge, har jeg også bevilget meg litt mer lesetid. I går kom nemlig DHL på døra her, med en julegave fra Amazon, gitt av den gode mann Fred Johan Ødegård, leder i Kingdomkirken, en av denne bloggens sponsorer.

Gaven var boka “Cosmos Reborn: Happy Theology on the New Creation” av John Crowder.

Denne Crowder har jeg nylig uttalt meg negativt om, basert på et hyper-karismatisk YouTube-klipp hvor fyren går rundt på scenen og snøvler og raver fordi han angivelig er “full av Ånden”. For all del, fint å være dritings på Ånden, det har jeg selv opplevd, men aldri i verden om det hører hjemme på en scene eller som del av et slags show. Jeg er allergisk mot alle innøvde ticks innen karismatikken, som jeg tidligere har skrevet om her. Så jeg kalte til og med Crowder for “ekstrem” i en nettdebatt.
Men det er jo litt dumt å bruke et slikt stempel om noen man nesten ikke vet noe som helst om, kun basert på ett ganske gammelt YouTube-klipp.
Den siste tiden er det flere som har sagt at jeg ikke må kaste barnet ut med badevannet, og at jeg sannsynligvis vil få langt mer ut av fyren i skriftlig form, siden han der serverer noen spenstige tanker som kan trigge slike nåde-tilhengere som meg, selv om vi ikke nødvendigvis måtte være enig i alt fyren står for.

Så nå gleder jeg meg til å lese. Så langt har jeg kun lest forordet, og fyren har åpenbart en skrivestil jeg liker godt.

Jeg er forøvrig vant til å sette pris på bøker av forfattere jeg har problemer med. Nå er det lenge siden jeg leste den, så jeg tar et visst forbehold, men jeg synes å huske at “God morgen, Hellig Ånd” av Benny Hinn ga meg svært mye – samtidig som jeg i all oppriktighet har svært liten respekt for det mannen driver med på scenen.

Får håpe folk har samme velvilje mot meg en vakker dag, slik at de kan få noe ut av f.eks. “Jesus VS. kristendom” selv om de måtte synes David Åleskjær er en dust.

*

I tillegg til gode patroner, julegave og konfekt i posten, fikk jeg her om dagen et meget raust bidrag til denne bloggen fra et ektepar (veit ikke om de vil at jeg skal bruke navn, men røper at han er illustratør og hun tannlege). Det kom svært godt med, som det heter. Så tusen takk til dem!

Takk til alle gode mennesker. Er ikke noen god følelse at man hele tiden må gjøre seg avhengig av andres godhet, men når man først har havnet i en slik situasjon, er det helt fantastisk at det finnes så mange nydelige mennesker der ute.
En vakker dag skal jeg pay it forward. I Jesu navn, amen.

Facebook Comments
Hverdag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?