Jøden Jesus

Hvor viktig er det egentlig at Jesus var jøde, og at han ble født inn i akkurat den tiden han ble?

Du har de som mener at Jesus omtrent representerer en videreføring eller en fornyelse av jødedommen. De ser ikke noe radikalt skille mellom GT og NT, og «den nye pakt» er nærmest bare en aldri så liten omjustering av «den gamle pakt».

På motsatt side har du de som mener at Jesu mange debatter med fariseerne og de skriftlærde også kunne ha funnet sted i alle andre religioner, og at Jesus kun brukte den jødiske religionen som bakteppe for å kommunisere sitt budskap.
Med andre ord: Han kunne i prinsippet like gjerne blitt født inn i en norrøn kultur og brukt begreper knyttet til norrøn mytologi, siden han uansett representerte et radikalt brudd med all menneskelig form for religion ved å basere alt på Ånden.

Jeg synes personlig at sistnevnte tanke er svært interessant å flørte med. For meg blir det ulogisk at Guds egen Sønn skulle bruke så mye av sin tilmålte tid her på jorden på å kritisere jødiske skriftlærde alene. Det er ikke slik at dagens religiøse kan toe sine hender og si at Jesu kritikk ikke angår dem, at den kun rammer jødiske religiøse som levde for 2000 år siden.

Nei, selve den formen for religiøsitet som Jesus reagerte på, finnes i så og si alle religioner, kristendommen inkludert. Den var ikke typisk «jødisk».

Opp gjennom historien har det blitt gjort antisemittiske forsøk på å skille Jesus fra jødisk kultur. Man har ønsket seg en “hvit” Jesus, noe som blir rimelig tåpelig.
Men jeg ser egentlig flest eksempler på det motsatte: Å knytte Jesus altfor sterkt til jødisk kultur alene, blir også antisemittisme, all den tid kanskje 70 % av Jesu undervisning er for reinspikka religionskritikk å regne.
For igjen, personlig tror jeg ikke det var slik at Jesus var ekstra forbannet på jødisk religionsutøvelse i det første århundre, men at oppgjørene han tok med en feilaktig gudsdyrkelse faktisk angår alle mennesker på jord, og det til alle tider.

Men samtidig som man må forstå at Jesu religionskritikk ikke bare angikk antikkens jøder, ser jeg personlig ingen grunn til å fjerne Jesus fra den jødiske konteksten han faktisk var en del av. Vi forstår nemlig ikke hvor radikal Jesus egentlig var, dersom vi ikke forholder oss til den. Skal man virkelig forstå Jesu hovedanliggender, er det en stor fordel å ha noe bakgrunnskunnskap fra GT, samt de gammeltestamentlige apokryfer og pseudepigrafiske bøker. Selv om Jesu budskap er tidløst og for alle kulturer, vil man forstå mye mer av det dersom man setter seg inn i hvordan en jødisk person i hans samtid tolket det han sa.
Jesus kom nemlig til et geografisk sted på et gitt tidspunkt – som en oppfyllelse av gamle profetier i nettopp den kulturen.

Paulus sier at Gud sendte sin Sønn «i tidens fylde» (Gal 4,4), og at han ville fullføre sin frelsesplan «i tidens fylde» (Ef 1,10). Om man er blant oss som tror at den evige Gud faktisk valgte å komme inn i historien på et gitt tidspunkt, blir det selvsagt umulig å tro at tidspunktet var tilfeldig valgt.
Den lille landsbyen Betlehem (som jeg har vært i, men som selvsagt så veldig annerledes ut for 2000 år siden) blir også det geografiske punktet hvor himmelen traff jorden, av alle steder på jorden.

Over 90 % av alle sitater og allusjoner i NT, er hentet fra GT, samt noen få fra pseudepigrafiske skrifter (som Enoks bok). De aller første kristne var alle jøder, og satte sine opplevelser rett inn i en jødisk forståelseramme. Et viktig poeng er dessuten at Jesus selv satte sitt virke inn i rammen av GT.

Brudd og kontinuitet

Det er både et radikalt brudd og en viss kontinuitet mellom GT og NT. Vi ser det når Jesus f.eks. sier ting som at “før Abraham var, er jeg”. Her tar han en av jødenes største helter, og gjør seg selv større enn ham. Og måten han her bruker “er jeg” på, ego eimi, spiller på Guds eget navn – “Jeg er” eller “Den som er” – slik Gud ifølge jødisk tradisjon en gang åpenbarte det for Moses gjennom en brennende busk.

Jesu ordspill må ha sjokkert jødene som hørte på!

Som gamle blogglesere veit, vektlegger jeg bruddet mellom GT og NT i mye av det jeg skriver. Det er fordi jeg oppriktig tror at kristne flest legger uforholdsmessig stor vekt på det som finnes av kontinuitet.
Men det betyr ikke at GT er ubetydelig for meg, selv om jeg ærlig skal innrømme at jeg sliter med deler av det.

En måte å se det på, og ikke minst en bibelsk måte, er at GT ble oppfylt gjennom det som skjedde i NT.
Dermed blir GT både uvesentlig og vesentlig (vi teologinerder elsker tvetydigheter som det der, det er bare å beklage).

For en som allerede kjenner evangeliet, er GT et skattkammer som kan gi dypere forståelse. Men for en som ikke har det grunnleggende evangeliet etablert i sin forståelse, vil et teologisk dypdykk i GT bare virke forvirrende sett med evangeliske briller.

Jeg synes det er trist stadig å høre om folk som ønsket å lære om Jesus, og som kjøpte seg en bibel og startet lesningen på side 1. De ramlet nemlig av lasset lenge før de kom seg gjennom alle ættetavlene, rundt tusen sider før Jesus dukker opp i tekstene.
Er man ukjent med stoffet, bør man starte lesningen i NT, ikke i GT. Det er definitivt bedre å lese om han som hindret steiningen av en kvinne, enn å lese eldgamle jødiske forskrifter om hvordan man steiner!

Det er viktig å forstå at vi snakker om 66 bøker, ikke om én bok. Og om to ulike “pakter”. Det virker som om mange ikke har dette grunnleggende konseptet inne, når de f.eks. kritiserer kristen tro ved å bruke gammeltestamentlige vers som ikke angår kristne, bare fordi “det står i Bibelen”.

De aller første kristne forkynte riktignok evangeliet ut i fra GT, men det var nettopp fordi de alle var jøder som forkynte for andre jøder, som allerede hadde stor kunnskap om GT.
Men allerede i det andre århundre ser vi at kristne apologeter (trosforsvarere) som kommuniserer evangeliet til grekere, bruker filosofien som utgangspunkt. De henviser ikke til GT i det hele tatt, men formidler evangeliet helt uavhengig av det. De forklarer at Jesus er filosofiens toppsten, og at Sokrates er et forbilde på ham (slik de brukte kong David som forbilde når de forkynte for jøder).

Det er et interessant tankeeksperiment: Hvordan ville Jesus ha formidlet sitt budskap inn i en norrøn kultur? En islamsk kultur? En hinduistisk kultur? Eller hva med en moderne norsk kristenkultur?

Hvilke eksempler ville han brukt i Norge i 2017, for å få fram de samme hovedpoengene blant folk som ikke har noe forhold til jødiske renhetslover eller Abraham? Ville han tatt hele omveien om den jødiske historien – “For å forstå hva jeg mener, må vi spole tilbake til Midt-Østen for 6000 år siden … Har dere noen timer til overs?” – eller ville han rett og slett gått rett i fleisen på aktuelle problemstillinger i vår egen moderne virkelighetsforståelse?

Ka DOKK tru om alt dette?

*

P.S.! Disse tankene angår også Asfaltevangeliet (jeg har fortsatt ikke gitt opp drømmen om en ny versjon).
Nå vil jo logikken i “Asfaltevangeliet” alltids halte litt, i og med at vi allerede har hørt om Jesus i Norge i dag. Men det er likevel spennende som tankeeksperiment – hvordan ville han formidlet de samme tankene i vår kultur, dersom han skulle gjøre det for første gang?

Så ofte blir Jesu ord formidlet på en pen og pyntelig måte, fordi 2000 års distanse gjør at enkelte problemstillinger ikke lenger angår oss. Derfor er det lurt å gjøre seg noen spede forsøk på moderne varianter, slik at vi kan forstå hvor radikale ordene var for de som opprinnelig hørte dem.
Her er et aldri så lite forslag til en slik omskrivning:

Matteusevangeliet:

“Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere bygger gravsteder for profetene og utsmykker gravminner for de rettferdige og sier: ‘Hadde vi levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært medskyldige i profetenes blod.’ Slik er dere selv vitner om at dere er barn av dem som slo i hjel profetene. Fortsett da i fedrenes spor til målet er fullt!”

Asfaltevangeliet:

“F … ta dere hyklerske teologer! Alle dissenterne som har blitt drept gjennom århundrene, omtaler dere i dag med milde ordelag, og dere sier: ‘I ettertid kan vi si at kirkens kjetterbål var en stor feil.’ Men ved å anerkjenne det som kirkens kjetterbål, sier dere jo med egne ord at dere er en videreføring av den samme tradisjonen, i stedet for dens rake motstykke. Fortsett da å leke kirke slik dere har gjort gjennom hele historien!”

*

Kunne du tenke deg å bli en PATRON for prosjektene mine?

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?