Enorme forskjeller?

Dette er en videreføring av tankene i forrige innlegg.

Om vi nå ser på alle de 5824 håndskrevne NT-manusene vi har, vil mange påpeke forskjellene på dem. Ofte har enkelte forskeres hang til populistiske, salgbare titler ført til et vrengebilde. For de fleste leser ikke hele bøker, de leser overskrifter og skriver resten i sitt eget hode.

Ta f.eks. bibelforskningens wonderboy Bart Ehrman, som står bak boktitler som «Misquoting Jesus: The Story Behind Who Changed the Bible and Why» og «Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don’t Know About Them)». Titlene er i seg selv nok til at folk danner seg sine forestillinger.
Men om man kun forholder seg til de rene fakta han serverer i nevnte bøker, kan man lande på helt andre konklusjoner enn det han selv gjør. Det som har gjort Ehrman kjent – og som han selv er ærlig på – er at han tar velkjente akademiske kjensgjerninger og gjør dem tilgjengelige for allmennheten. Med andre ord serverer han ingen nye og store oppdagelser, slik enkelte tror, men gjengir det de fleste ivrige bibellesere og forskere har visst i mange, mange år – men på et språk som utenforstående kan forstå. Det er ingen kirkelig konspirasjon som er skyld i at folk flest ikke veit om de største ulikhetene i det bibelske kildematerialet, det må snarere skyldes at de ikke har oppdaget de fotnotene som finnes i så og si alle moderne bibeloversettelser – dersom de i det hele tatt har åpnet en bibel. Det kan være litt frustrerende for kunnskapsrike troende, at enkelte ateister tror de har oppdaget noe nytt og avslørende hver gang de får vite ting som de aller fleste kristne i verden er fullt og helt inneforstått med.

Mye av innholdet i Ehrmans bøker er en enkel presentasjon av velkjente tekstkritiske prinsipper, og innføring i ulike grunntekster og oversettelser. Om man ikke leser med kristenkonservative briller med altfor tykke brilleglass, og i tillegg klarer å se forbi Ehrmans hang til tendensiøse og underliggende tolkninger, så er faktisk enkelte av bøkene hans egnet til å styrke bibeltroen til noen av oss. Men dessverre er det altså et faktum at mange bare leser boktitler og overskrifter.
Eller ikke skiller bart fra snørr.

For eksempel er det helt sant at det finnes hundretusenvis av forskjeller mellom de ulike manusene. Og etter å ha fått servert en slik fakta, slår de fleste seg til ro. Det var jo det de allerede visste, at vår moderne bibel er upålitelig i forhold til originalen.

Men vent nå litt.

Det er også et faktum at rundt 99 % av disse forskjellene er av helt ubetydelig art. Før trykkekunsten ble alle bøker skrevet av for hånd, og det finnes ikke noe historisk eksempel på to slike manuskript som er helt like. Men mange av forskjellene er så små at du ikke engang vil kunne formidle dem i en oversettelse. I noen tilfeller er tekstvariasjonene bare ulike skrivemåter, slik vi på norsk kan skrive både «han forsto» og «han forstod» – altså ikke viktig i det hele tatt.

Andre steder er det snakk om helt åpenbare skrivefeil. Du vil blant annet finne flere som har slurvet i gjengivelsen av Lukas 12,8: «Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. Men den som fornekter meg for menneskene, han skal også bli fornektet for Guds engler.» Her er det to linjer som slutter med de samme ordene, «Guds engler». Det har ført til at mange avskrivere har hoppet over siste setning, og det er selvsagt enkelt å forstå hvorfor. Når de har sett at de allerede har skrevet ordet «Guds engler», har de latt fingeren hoppe til neste vers, uten å se at dette sto to ganger.

Den typen feil er ikke noe som totalt endrer vårt bilde av bibeltekstenes troverdighet, slik noen gir inntrykk av.

Noen steder har det nok vært skriverens forklaringsbehov som har gitt seg utslag. Men vi snakker sjeldent om radikalt endret teologi, bare om små nyanser. Som f.eks. Matteus 5,4, hvor Jesus sier: «Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» Der har flere skrivere lagt til ordet – «Salige er de som sørger nå, for de skal trøstes.»

Ikke akkurat noe som «rokker ved den kristne troens fundament», for å gjenta en av de hyppig brukte klisjeene fra National Geographic Channel.

I «Det store puslespillet» oppsummerer Sagrusten hva som vil skje om man konstruerer en tekst hvor man tar med alle forskjellene i de ulike håndskriftene. Han bruker Johannesevangeliet 10, 11-16 som eksempel. I vår siste norske oversettelse står det slik:

«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.»

Om vi nå tar med alle ulikhetene mellom håndskriftene, blir teksten slik:

«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren setter livet til for sauene. Men den derimot som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer sauene. Leiekaren flykter, for han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og jeg er kjent av mine, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg setter livet til for sauene. Men jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg samle. De vil høre min stemme, og de skal bli én flokk og én gjeter.»

De fleste vil ikke engang merke forskjellene. Men f.eks. har de fleste manuskriptene med ordene «Leiekaren flykter», men ikke de aller eldste papyrusmanuskriptene. Og «mine kjenner meg» er uttrykt i passivform i de fleste manuskriptene: «Jeg er kjent av mine.»
Som Sagrusten poengterer, endrer det ikke innholdet.

De mest radikale forskjellene

Men hva med den resterende 1 % som ikke bare er helt ubetydelige feil? Er dette noe som kan bevise at våre moderne bibler er helt på jordet i forhold til de opprinnelige tekstene?

Vel, de mest radikale forskjellene som finnes i tekstene vi har tilgjengelig, er allerede poengtert i enhver moderne bibeloversettelse, nemlig at Johannes 8 – fortellingen om da Jesus hindret steiningen av en kvinne – og de siste setningene i Markusevangeliet – altså den misjonsbefalingen hvor disiplene får beskjed om at de skal «ta slanger i hendene» – ikke finnes i de aller eldste håndskriftene vi har funnet.

Når det gjelder Johannes 8, er det spennende å se hvordan fortellingen har havnet i Johannesevangeliet. Kortversjonen: Fortellingen er etter all sannsynlighet like gammel som evangeliene, og refereres til av tidlige kirkefedre. Muligens har den opprinnelig vært en del av Hebreerevangeliet, som nå er gått tapt, og levd sitt eget liv på siden av evangeliene – i noen tilfeller bokstavelig talt «i margen» på Johannesevangeliet – helt til noen fant ut at den i grunnen passet perfekt inn mellom Johannes 7 og 9.

Og når det gjelder den manglende avslutningen på Markusevangeliet, så får du ofte høre at det er selve oppstandelsen som mangler (igjen, folk ser for mye på National Geographic Channel). Dette er selvsagt bare vrøvl fra ende til annen, oppstandelsen er definitivt med, også i de eldste håndskriftene.
Det er det som skjedde rett etterpå som mangler.

*

For å konkludere: Forskjellene mellom de håndskriftene vi har, er i de aller fleste tilfeller helt ubetydelige. Unntakene har vært kjent i snart 200 år, og rokker heller ikke ved sentrale bibelske forestillinger.

Folk som liker å snakke om de hundretusenvis av forskjellene, bør derfor – for troverdighetens skyld – være raske med å legge til at det kun er noen svært få av dem som har noen som helst betydning. Ellers virker det rett og slett uærlig. Hvorfor hører vi så ofte om forskjellene, når det som isteden – rent objektivt sett – bør forbløffe forskerne, er hvor godt teksten har blitt bevart gjennom snart 2000 år med avskrifter? Det lukter nesten av en agenda, om jeg skal fremstå litt paranoid. Eller kanskje det er mer sannsynlig at det lukter av et behov for salgstall.

Uansett er det et faktum at vi ved gamle funn av papyrusfragmenter, som kanskje bare består av noen få setninger, umiddelbart kan se hvilken bibelsk bok, kapittel og vers det stammer fra. Så lik er nemlig teksten i de ulike variantene.
De eldste papyrusfunnene er som nevnt ofte bare små fragmenter. Men fordi mange av dem har tekst på begge sider, kan de fortelle oss ganske mye om sidene de stammer fra. Og det de kan si oss, er at de tidligste fragmentene samstemmer med senere pergamentfunn. Papyrus 52, det eldste fragmentet vi har i dag, ble straks gjenkjent som et fragment fra Johannesevangeliet.

Kunne du tenke deg å bli en PATRON for undertegnede? Har nå nådd 82 % av første mål. Tusen hjertelig takk!

Ellers må du også gjerne gi driks til bloggen på Vipps 94 12 36 34. 🙂

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?