Kommer det en sensasjonell bibelnyhet på fredag?

Fredag 17. november åpner et gigantisk bibelmuseum i Washington D.C.

Museet er så stort at det angivelig vil ta en besøkende 72 timer å se hver artifakt, lese hver infotavle og delta i alle aktivitetene på stedet. Du kan ta en “virtual tour” i bygningen HER.

I forkant av åpningen har det ikke vært fritt for kontroverser. Selv om museet er en selvstendig stiftelse, er det den “konservative” Green-familien (som driver den store kjeden Hobby Lobby) som står bak. For en stund siden ble det avslørt at Hobby Lobby drev utstrakt import av artefakter “under bordet”. Det dreide seg om flere tusen leirtavler og andre gjenstander smuglet ut av Irak og fraktet til USA, via De arabiske emirater og Israel.

Også tidligere har det vært reist kritikk mot måten Green-familien har anskaffet sin omfattende samling av antikke gjenstander. Tilsammen samlet de over 40 000 artefakter mellom 2009 og 2012, og da ofte gjennom handel i det som kan kalles et svartebørsmarked, eller i beste fall et gråsonemarked.

Det kan ofte være vanskelige avveininger å ta for samlere. For dersom man ikke kjøper visse gjenstander, vil de enten bare selges til andre, eller rett og slett bli ødelagt. På den annen side vil en kjøper være med på å opprettholde et illegalt marked for antikke gjenstander, noe som også ødelegger mange nye funn. Når det gjøres historiske funn i visse deler av verden, vil de bli fjernet fra sin opprinnelige kontekst og fordelt til ulike underleverandører på det illegale markedet. Det har f.eks. blitt vanlig å dele opp skriftfunn i flere biter, siden man får mer for 30 papyrus- eller pergamentbiter enn for én. Nag Hammadi ga oss viktige skriftfunn, men funnet kunne lært oss enda mer dersom vi hadde visst nøyaktig hvor skriftene ble funnet.
Et annet problem ved å delta på det illegale markedet, er at man risikerer å gi finansiell støtte til grupperinger som IS, som driver utstrakt svartebørshandel med artefakter.

Hobby Lobby måtte levere tilbake disse siste importerte gjenstandene fra Irak, og ble i tillegg dømt til å betale en svært høy bot, en bot de umiddelbart vedtok og betalte.

*

Til tross for kontroversene, er det liten tvil om at det er en imponerende samling som vil bli vist for verden ved åpningen den 17. november.

Og det kan hende vi vil få en aldri så liten sensasjon, selv om det i øyeblikket bare er en løs spekulasjon.

Her er greia: For flere år siden ble det gjort et papyrusfunn av Markusevangeliet i en mumiemaske. Slike masker ble ofte lagd av gamle papyrusskrifter, og forskerne har vært i stand til å skille de ulike lagene fra hverandre. Du kan lese mer om dette i Hans Johan Sagrustens bok “Det store puslespelet II: Mysteriet i mumiemaska”.

Ganske raskt daterte forskerne funnet til år 80-90 e.Kr. Så ble det lagt lokk på forskningsresultatene. Sannsynligvis ønsket de å være helt, helt sikre før de gikk ut med sine funn, siden vi i senere år har sett velrennomerte akademikere ødelegge karrieren sin ved å gå god for forfalskninger (som f.eks. det såkalte “Jesu kone”-fragmentet).

Men Sagrusten har også en annen teori om hvorfor vi ikke har fått høre noe mer om funnet. I et intervju med Vårt Land åpner han for muligheten av at dette funnet skal publiseres i forbindelse med åpningen av bibelmuseet.

Det er selvsagt bare gjetning fra hans side, men det høres samtidig ikke helt usannsynlig ut.

I skrivende stund er Papyrus 52, et lite fragment av Johannesevangeliet, det eldste nytestamentlige funnet vi har. Det er datert til ca. 125 e.Kr, og er altså kanskje bare 25 år yngre enn selve originalen.

Men om det virkelig er slik at vi sitter på en bit av Markusevangeliet som er ført i pennen av en som levde samtidig med Jesus, snakker vi om litt av et funn.

Så hvem vet, kanskje vi 17. november – eller i svært nær framtid – får presentert verdens eldste funn av et nytestamentlig skrift, et som vinner over Papyrus 52 med hele 35-45 år?

Jeg følger i hvert med i spenning fra godstolen min.

Kunne du tenke deg å bli en PATRON for undertegnede?


(Papyrus 52)

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?