Hva om kirken nullstilte seg helt?

For tiden snakkes det mye i kristne kretser om hvilken skatt vi har i “tradisjonen”. Hva man legger i dette ordet, varierer selvsagt fra kirkesamfunn til kirkesamfunn. Men felles for mange av dem, er at de stadig viser til sin egen tradisjon og dens fortrefflighet.

Men, bare som et tankeeksperiment: Hva om vi rett og slett blåste en lang marsj i alt som het tradisjon, nullstilte oss fullstendig, og utelukkende fokuserte på å nå ut med budskapet til den kulturen vi befinner oss i?

Ville evangeliet tapt på det – eller snarere tvert imot?

Tillat meg å dele noen tankeleker rundt dette, først noen som kun angår den enkelte troende, og deretter noen som angår oss kollektivt …

*

Jesus snakket om de som “hører, men ikke hører”. Det er lett å bli en slik om man er blitt godt vant til ordlyden i visse ting. Siden jeg har lest bibel halve livet, og snart er ferdig med en master i teologi, er det viktig for meg å nullstille meg så mye som mulig når Bibelen åpnes. Jeg prøver innimellom å lese Det nye testamentet (NT) som om det var for aller første gang.
For, som det står i 1 Korinterbrev 8,2: “Om noen mener å ha forstått noe, da har han ennå ikke forstått det slik han burde.”

En tankelek jeg ofte foretar, er å stille meg selv følgende spørsmål under bibellesningen:

“Hvordan ville jeg ha lest dette dersom jeg var den første i verden som leste det?”

Jeg er ganske barnslig av meg, så jeg liker å late som om jeg er en arkeolog som nettopp har oppdaget skriftene i NT, som den aller første i verden.
Og nå har jeg fått i oppdrag å gi et kort sammendrag av hva som er hovedbudskapet og tendensene i skriftsamlingen, som altså ingen i verden har noen som helst kunnskap om i øyeblikket.

Hele verdenspressen og mine oppdragsgivere venter nå i spenning på en uttalelse om hva dette sensasjonelle funnet av eldgamle skrifter egentlig inneholder.

Hvordan ville jeg da ha formulert innholdet til utenforstående?

Eller for å ta det opp et hakk: Tenk om NT ikke fantes og ingen i moderne tid hadde hørt om Jesus, og du plutselig fikk besøk av en engel som fortalte deg at selveste Skaperen hadde blitt et menneske en gang i tiden, for 2000 år siden, men at hele fortellingen om dette hadde blitt glemt rett etter at hans etterfølgere døde. Nå skulle du som første menneske på kloden skulle få noen skrifter som fortalte historien om hva han og disse etterfølgerne hans sa og gjorde …

Tenk deg så at engelen sa du skulle finne disse skriftene nedgravd i skogen dagen etter. Og tenk deg at du der fant NT …

Hvordan ville du da ha lest evangeliene og brevene?

Sannsynligvis på en annen måte enn du leser dem nå.

En annen “metode” jeg har brukt, er å omskrive Jesu og Paulus’ ord til direkte og personlig form, rettet til meg. Jeg har f.eks, gjort dette med deler av Jesu avskjedstale til disiplene, i Johannes 13, 14, 15, 16 og 17.

Og som sagt er jeg ganske barnslig, så jeg har faktisk skrevet ordene i form av et brev til meg selv, og til og med gått og POSTET BREVET. Jeg fleiper ikke! 🙂

Dagen etter, eller en uke etter (avhengig av dagsformen til Det norske postvesen), har jeg fått brev fra selveste Jesus i postkassa!
Så har jeg forsøkt å lese ordene som om de var nettopp det – et personlig brev fra ham til meg.

For om du har hørt Johannesevangeliet 15 ørten ganger, er det fort gjort å bli “ordblind”. Man kan det jo utenat: “Bliimegsåblirjegidereblablablablawhatever …”

Men det blir et virkningsfullt eksperiment om du setter ditt eget navn inn på disse stedene: “Bli i meg, ____, så blir jeg i deg. Slik som greinen ikke kan bære frukt i seg selv, men bare hvis den blir på treet, slik kan heller ikke ____ bære frukt hvis ikke ____ blir i meg. Jeg er vintreet, ____ er en av greinene. Om ____ blir i meg, og jeg i ____, DA KAN ____ BE OM HVA ____ VIL, OG ____ SKAL FÅ DET. Like høyt som Gud elsker meg, elsker jeg ____. Bli i min kjærlighet, ____!”

*

OK . La oss så tenke oss at du nå har vist din vennekrets hva du har oppdaget, og at de har trodd at innholdet er fra Gud. Dere har nå blitt en gjeng på rundt 100 personer, og dere har alle opplevd denne Ånden som skriftene snakket om. Så langt finnes det ingen tradisjoner, ingen kirkehistorie.

Bare et budskap og en hellig Ånd.

Så får dere et oppdrag av selveste Skaperen av hele universet: “Spre det dere har oppdaget til så mange som overhodet mulig!”

Rett og slett.

Du og din vennekrets skal nå i lys av dette oppdraget skape “rammene” rundt budskapet. Organisasjonsformene, formidlingsmåtene, gudstjenestelivet. Dere skal stake ut en kurs for kommende generasjoner. Dere er de hundre første Jesustroende i hele verden på 2000 år.

Hvordan ville dere ha gjort det?

Skal vi se … jeg tror det første vi trenger er noen digre og prangende bygninger, spesielt avsatt for et fast og rigid program en gang i uka. La oss også skape et tydelig skille mellom lederne og resten av de tilstedeværende, kanskje ved at vi tar på oss noen spesielle og hellige klær hver gang vi formidler evangeliet. Dermed kan noen av oss på en spesiell måte være “forvaltere” av det vi kan kalle “nådemidler”. La oss hente så mange impulser som mulig fra allerede eksisterende religioner, siden dette opplegget også handler om Gud og sånn, i likhet med alt det andre. Dernest tror jeg orgel er et instrument som er ekstra godt egnet til å formidle opplevelsen av Ånden, så la oss gå til innkjøp av de dyreste som finnes.

Eller … jeg tror vi bør satse på å være så amerikanske som mulig, og kanskje helst litt glatte i stilen. Eller kanskje vi skal dyrke en helt særegen stil som ingen andre miljøer i verden har, hvor vi ruller på gulvene og kaster opp i møtene? Og kanskje vi istedenfor evangelieformidling skal bruke minst 80 % av tiden på obskure “profetier” og pengefokus og kollekt-taler og denslags? La oss i tillegg lage noen egne aviser, som slår hardt ned på enhver kritikk av vår egen glatthet, ja, som rett og slett kaller sunn kritikk for “forfølgelse” og “åndelig kamp mot evangeliet” og lignende. På den måten kan vi bekrefte og beholde et selvbilde hvor vi står i bresjen for noe virkelig stort, selv om ikke en kjeft utenfor våre miljøer aner hva vi egentlig driver med.

Ville du ha tenkt slik? I så fall, flaks for deg, for de kirkene du drømmer om finnes allerede!

Men hvis du ikke ville ha tenkt slik, hvordan ville du ha tenkt?
Og hvorfor ikke tenke slik ?

Hvordan hadde Kirken sett ut, om din venneflokk var de moderne apostlene? Hvis dere altså i utgangspunktet ikke hadde noen som helst idé whatsoever om hvordan en kristen virksomhet “burde” se ut, eller om hvordan det er “vanlig” å gjennomføre en gudstjeneste?
Ja, om dere ikke engang visste at det var “gudstjeneste” det het når dere kom sammen?

Uansett hva vi konkluderer med, er det spennende med slike tankeeksperiment. For på samme måte som vi kan bli “ordblinde” i bibellesningen, er det fort gjort å bare tilpasse seg de kristne formene uten å reflektere nevneverdig over hvorfor vi gjør ting som vi gjør. Det er lett å bare gå på gammel vane i menighetene, og anse nytenkning for en trussel mot det trygge.
Gjennom århundrene har nok vi som kirke ofte sementert det som i praksis bare er gamle og dårlige vaner, ved å oppgradere disse vanene til såkalt “tradisjon”.
Jeg tror det er ganske sannsynlig at et flertall av disse “tradisjonene” i praksis står i veien for evangeliet, siden de er fremmedgjørende for svært mange nordmenn i 2017.

Men kanskje kan noen – gjennom å nullstille seg litt mer – få noen virkelig gode ideer, som i sin tur gjør dem til sårt tiltrengte reformatorer?
Tenk om vi en vakker dag får se langt flere troende arbeide målrettet for at budskapet vårt skal bli en glede for hele folket, og ikke bare noe som angår en liten kristen klikk som har kidnappet evangeliet på vegne av sære stilarter, snever internkultur eller pompøs middelaldernostalgi.

Og for å gå tilbake til mitt hypotetiske åpningsspørsmål: Hvis absolutt alle menigheter i hele verden nullstilte seg helt i dette øyeblikk, kastet alle tradisjoner overbord til fordel for én eneste tanke – “hvordan kan vi kommunisere og leve ut evangeliet på enkleste og beste måte i vår egen samfunnskultur i 2017?” – ville det ført til færre eller flere troende?

Hvis du tror det siste, håper jeg du tar konsekvensene av det på en eller annen måte. I første omgang kanskje bare ved å drømme litt om hvordan kirkebildet og gudstjenestene våre faktisk kan se ut.

For ingen av oss behøver å føle seg samvittighetsmessig eller teologisk forpliktet til å videreføre tradisjoner. Det eneste vi som troende er forpliktet på, er selve evangeliet – ikke innpakningspapiret tidligere generasjoner har gitt det.

*

Får du noe ut av mine skriverier? Kunne du i så fall tenke deg å bli en “patron”?

Facebook Comments

One Comment on “Hva om kirken nullstilte seg helt?

  1. Ja hva om kirken hadde gjort det.
    Veldig spennende. Mye er jo menneskeskapt i kristen tro, etter min mening.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?