De fem aktene (III)

Her i bloggen serverer jeg nå en serie på fem innlegg, hentet fra førsteutkastet til “Syv byer og en øy”.

De fem aktene (I)
De fem aktene (II)

Paulusakten

Paulusakten er den mest kjent av aktene, og man tror det stammer fra en gang mellom år 185 og 195. Ifølge Tertullian ble det skrevet av en kristen leder i Lille-Asia, og vedkommende skal ha mistet sin posisjon på grunnlag av dette.

Seksuell avholdenhet er hovedbudskapet også her. Paulus blir ikke forfulgt på grunn av evangeliet, men fordi han splitter familier.
Det finnes forskjellige versjoner, men her er et kort sammendrag av den mest kjente versjonen:

Paulus er i Ikonium og preker seksuell avholdenhet. En ung kvinne ved navn Tekla lar seg omvende. Problemet er bare at hun egentlig skal gifte seg samme dag, så hennes forsmådde mann blir svært sint på Paulus, og drar ham for retten. Paulus havner i fengsel.

Tekla bestikker vaktene så hun kan komme inn til ham og lære mer. Paulus blir så dømt til pisking og forvist fra byen, mens Tekla blir dømt til å brennes i teateret.

Idet hun skal brennes, skjer mirakelet: Flammene rører henne ikke, og Gud sender regn og hagl fra himmelen som slokker dem.

I mellomtiden har Paulus vært i faste og bønn for henne, og blir avbrutt av at hun plutselig kommer til ham og forteller hva som har skjedd. Hun vil så klippe håret kort (som en mann) og følge Paulus. Hun vil også døpes så fort som mulig.
Men Paulus nøler litt, og er ikke sikker på om hun er sterk nok til å stå imot fristelser ennå.
Likevel tar han med seg jenta til Antiokia, hvor en mann blir forelsket i henne. Men Tekla håner mannen og river istykker kledningen hans.

Dette gjør at hun må i retten igjen, og hun blir dømt til å bli spist av løver og bjørner i teateret. Men der opplever hun at en av løvene forsvarer henne mot de andre. Så døper hun seg selv i en vanndam på stedet.
Etterpå blir flere ville dyr sendt mot henne, men Gud sender en sky av ild som holder dyrene unna og samtidig skjuler hennes nakenhet. Og kvinnene på galleriet, som heier på henne, hiver parfyme og blomster ned i ringen, noe som får dyrene til å sovne.

Så blir Tekla sluppet fri. Men hun lengter bare etter Paulus, og leter etter ham overalt, kledd som en mann. Hun finner ham i Myra og forteller ham historien. Paulus ber henne så dra ut og forkynne Guds ord. Dette gjør hun helt til hun dør.

Resten av akten konsentrerer seg om Paulus sine siste dager. Han blir først dømt til å bli drept av ville dyr i Efesus, fordi han har prekt om seksuell avholdenhet til konene til byens fremste menn.
Men Paulus kjenner igjen en av løvene, for denne har han tidligere døpt! En gang møtte han nemlig en løve som kastet seg ned for føttene hans og ba om å bli døpt. Og etter at den ble døpt, avviste den en løvinne i stedet for å følge naturen sin!

Det blir da sendt piler mot løven, og andre dyr mot Paulus, men igjen sender Gud en haglstorm som dreper mange og får resten til å løpe – uten å skade Paulus og løven. Paulus drar fra stedet i et skip som skal til Makedonia, mens løven drar mot fjellene.
Siste del av boka tar for seg Paulus’ martyrdød i Roma. Da de hugger av ham hodet, spruter det melk på bøddelen. Dette mirakelet gjør at vitnene til det hele blir omvendt. Så kommer Paulus som et spøkelse til Nero og avsier dom over ham, noe som skremmer Nero til å sette fri flere av fangene han har.

*

Skriftet er selvsagt det reneste sprøyt. Men det innebærer jo ikke at man må fornekte Teklas eksistens. Snarere tvertimot: At en Tekla har eksistert, og kanskje vært koblet til Paulus’ tjeneste på en eller annen måte, ville forklart hvorfor det ble laget legender om henne.

Men siden hun sannsynligvis blir presentert veldig feil i Paulusakten, i likhet med Paulus selv, og siden denne boka er den eneste tidlige kilden vi har til henne, blir det håpløst å finne ut noe mer om hvem hun egentlig var og hva hun sto for. De fleste regner med at hun var en tidlig martyr som på en eller annen måte var knyttet til Paulus.

Det finnes både klostre og kirker bygd i hennes navn, og den romersk-katolske kirke feirer hennes dag 23. september. Men hva vet vi egentlig om henne?
INGENTING. Nothing. Nada.

Jaja, Tekla, jeg møter deg kanskje i himmelen.

Hvem hun nå enn var, ble hun et forbilde for mange kvinnesamfunn. Enkelte av dem gikk over til bokstavelig talt å dyrke henne, og lagde en kult rundt hennes person. I enkelte av disse Teklasamfunnene på 300-tallet, hadde man utviklet en teologi om at man ved sølibatet satte Evas forbannelse ut av spill.
For da Eva spiste frukten, sa Gud, i følge 1 Mosebok 3,16: “Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.”
Ved å avstå fra både barn og mann, var hele forbannelsen borte!

Fortsettelse følger …

Facebook Comments
Tro

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?