De fem aktene (II)

I forbindelse med “Syv byer og en øy” har vi blant annet besøkt ruinene av det gamle Tiatyra, en av de syv byene i Åpenbaringsboken.
I kapitlet som ble skrevet der, tar jeg blant annet for meg perifere ikke-bibelske skrifter om apostlene.

Her i bloggen serverer jeg nå en serie på fem innlegg, hentet fra førsteutkastet til “Syv byer og en øy”.

De fem aktene (I)

Historiske fakta?

Aktene er helt åpenbart skrevet med en sterk agenda. Og den sterke bruken av litterære virkemidler kan tyde på at forfatterne ikke har ment at de skal svelges bokstavelig. Dette er nok tidlige forsøk på “kristne romaner”, og ikke ment som noe annet enn det.

Likevel kan det ha sneket seg inn enkelte historiske fakta om apostlene, siden noe av det er skrevet allerede på 100-tallet. Men det er svært vanskelig å skille ut hva som eventuellt er basert på sannhet, og det er på rimelig tynt grunnlag man drar fram historie fra disse bøkene. Likevel blir det gjort, og det kan virke som om noen bevisst setter ordet “tradisjon” på det hele for å få det til å virke mer troverdig.

For eksempel er Petersakten så vidt jeg kan se vår tidligste kilde til fortellingen om at Peter ble korsfestet opp-ned i Roma, etter at han under flukt fra byen møtte Jesus i et syn.
I synet spør Peter: “Hvor går du, Herre?”
Jesus svarer: “Til Roma, for å bli korsfestet en gang til.”
Da forstår Peter at det er meningen at han skal lide martyrdøden, og vender tilbake til byen og sin sikre død.

Også Origenes (ca. 184-ca. 253) hevder at Peter ble korsfestet opp-ned, og er en mer troverdig kilde i så måte. Men omstendighetene rundt det hele, slik de fremstår i manges bevissthet, stammer fra Petersakten. Skriftets beskrivelser ble i nyere tid popularisert i romanen og filmen “Quo Vadis”. Romanen, skrevet av Henryk Sienkiewicz, kom ut første gang i 1895, og er et gripende kjærlighetsdrama plassert midt i apostlenes tid og under Neros forfølgelse av kristne. I 1951 ble den filmatisert, og fikk hele 8 Oscar-nominasjoner.
Men dens sterkeste øyeblikk er altså hentet fra et spekulativt og tvilsomt skrift.

Argumentet for å gjøre en slik episode til “tradisjon”, er vel at man mener det er usannsynlig at forfatteren (eller forfatterne) beskrev en helt annerledes død enn den alle sannsynligvis kjente til.
Men det kan jo diskuteres, når forfatteren(e) tar seg så store friheter ellers i fortellingen.

Thomasakten er også, så vidt jeg forstår, hovedgrunnlaget for å hevde at Thomas dro til India og led martyrdøden der. I begynnelsen av denne akten, som er den eneste vi har i komplett form, fordeler Jesus verden i fem deler, og sender så disiplene ut til hver av dem.
Thomas får i oppdrag å forkynne i India, noe han ikke har særlig lyst til. Men en kjøpmann fra India kommer til Jesus, og han har fått i oppdrag å ta med en snekker tilbake til sitt land. Jesus sier da til ham at han har en slave som er snekker, og som han kan få kjøpe. Han peker på Thomas, som står et stykke borte.
Kjøpmannen går bort til Thomas, peker på Jesus, og spør: “Er dette din herre?”
Dette bekrefter Thomas, og kjøpmannen sier da: “Jeg har kjøpt deg fra ham.”

Slik blir Thomas med til India, hvor han blant annet omvender Kong Gundaphar og hans kone. Thomas får midler til å bygge et palass, men gir i stedet pengene bort til de fattige, og bygger ingenting. I kongens fravær bruker han heller det meste av tiden på å omvende kongens kone til sølibatet.
Da kongen returnerer, blir han sint, og befaler at Thomas skal henrettes. Men så kommer kongens bror tilbake fra de døde, og forteller at Thomas med sin handling har bygget et evig palass for kongen i himmelen.
Kongen blir da kristen, og både han og hans kone begynner å leve seksuelt avholdende.

Igjen blir vel argumentet som følger: Dersom det var allment kjent blant de første kristne at Thomas dro til India, ville det jo også vært naturlig å legge en oppdiktet fortelling om ham nettopp dit.

Fortsettelse følger.

Facebook Comments
Tro

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?