De fem aktene (I)

I forbindelse med “Syv byer og en øy” har vi blant annet besøkt ruinene av det gamle Tiatyra, en av de syv byene i Åpenbaringsboken.
I kapitlet som ble skrevet der, tar jeg blant annet for meg perifere ikke-bibelske skrifter om apostlene.

Her i bloggen følger nå en serie på fem innlegg, hentet fra førsteutkastet til “Syv byer og en øy”.

*

På 100- og 200-tallet ble det skrevet fem apokryfe “apostelgjerninger”, eller “akter”: Johannesakten, Petersakten, Paulusakten (eller “Paulus og Teklas gjerninger”), Andreasakten og Thomasakten.
Felles for de fleste av dem, er at de er fanatiske når det kommer til sølibatet.

Disse sterke ideene om sølibatet som det eneste saliggjørende, stammet både fra gnostiske retninger og en del andre samtidige filosofier og religioner, og skulle infiltrere menigheten mer og mer.

Noen ganger blir det direkte motbydelig lesning. I Petersakten spør folk hvorfor datteren til Peter ligger syk til sengs i lang tid, når han helbreder så mange andre. Peter helbreder henne for å vise at han kan det, for så å gjøre henne syk igjen.
Han forklarer dette med at det er til det beste at hun er sykelig og til sengs, fordi hennes skjønnhet ville ført til mange sjelers fordervelse dersom hun var frisk. Dette skal Jesus selv ha sagt til ham i et syn. Da jenta bare var 10 år gammel, var det en rik mann som fikk se henne bade. Han fikk så lyst på henne at han ville gifte seg med henne, men dette tillot ikke moren. Så, siden jenta var en fristelse for folk allerede da hun var 10 år, var det best for alle at hun lå syk til sengs!

En annen episode: Peter møter en gammel bonde med en datter som er jomfru. Han ber Peter om forbønn for datteren, og Peter ber Gud gjøre det som er til det beste for hennes sjel. Denne bønnen besvarer Gud ved å la jenta falle død om. Bonden tigger Peter om å vekke henne opp, og han lar seg overtale. “Og noen dager senere, etter at hun var oppreist, kom en mann som latet som om han var en troende inn i den gamle mannens hus, og han forførte jenta, og de to ble aldri sett igjen.”

Underforstått: Det beste hadde vært om hun døde, for da hadde hun i det minste forblitt jomfru og kommet til himmelen!

I Thomasakten kommer Thomas over et bryllup, og han formaner brudeparet og ber for dem. På bryllupsnatten kommer Jesus til dem og ber dem huske hva Thomas har sagt, og avstå fra “dette møkkete samleiet”, slik at de kan bli “hellige templer”. Da vil de slippe å få barn, og da vil de også slippe å bli røvere for barnas skyld, noe som igjen vil gjøre at de slipper forferdelige straffer.
“For”, sier “Jesus”, “de aller fleste barn tjener ikke til det gode, men blir besatte av demoner, noen åpenlyst og noen i hemmelighet.”
I det hele tatt er det svært dårlige odds for at det vil gå godt med barn som kommer til verden, og man produserer bare avkom for helvete. Derfor er det bedre å skaffe seg åndelige barn.

Med disse ordene lar ekteparet seg overtale til å droppe seksualakten. Senere i samme skrift gir Thomas nattverd til en gutt som plutselig får oppsvulmede hender. Dette synes han er merkelig, fordi nattverd vanligvis bringer helbredelse, ikke sykdom.
Gutten forteller da at han har tatt imot budskapet om sølibatet, men at han ikke klarte å overtale jenta si til det samme. Han drepte da jenta, siden han ikke orket tanken på å se henne med andre.
Thomas fordømmer hans handling, og sammen vekker de jenta opp igjen. Hun kan på sin side fortelle om hvordan hun har vært i dødsriket og sett mye tortur for alle de som levde seksuelt urent.

Som nevnt inneholder enkelte av aktene biter som tydelig er gnostiske. Blant annet beskriver Johannesakten en Jesus som bare tilsynelatende lider på korset, siden han er en ånd og dermed ikke kan lide.
Men i aktene finner du også hyllester til martyrdøden, noe som var fremmed for gnostikerne. Andreasakten er i hovedsak en martyrakt. Men det er ikke evangeliet han lider for, for også her er sølibatet apostelens hovedbudskap. Andreas blir drept fordi han har omvendt kona til prokonsulen Aegeates, slik at denne ikke lenger vil tilfredsstille ham seksuelt.

Her virker det altså som om ulike retninger har glidd over i hverandre, eller at ulike forfattere har lagt egne biter til det opprinnelige skriftet. Men uansett skulle gnostiske og romersk-katolske retninger finne tonen mer og mer i synet på seksualiteten som noe ondt.

I tillegg til det fanatiske sølibatsynet, inneholder aktene også en del spekulative mirakler. I Johannesakten drar en svartkledd Johannes til Artemisfestivalen i Efesus, hvor alle er kledd i hvitt. Folk forsøker å angripe ham, men Johannes truer med å befale deres død. Siden folkemengden tidligere har sett ham vekke opp en død, blir de redde.
Johannes befaler så demonen som har forført folket om å fly sin vei, med det resultat at alteret i tempelet smuldrer opp og halve tempelet faller ned. Artemispresten blir drept av fallende takstein, men Johannes sørger for at denne senere blir vekket opp igjen.

I Petersakten finner vi også noen “åndelige kamper” mellom Peter og trollmannen Simon, og de fortoner seg omtrent som scener i et moderne Marvel-drama. Som Spider-Man VS. The Green Goblin. Blant annet klarer Simon å fly, noe som imponerer massene. Men Peter ser at han blir holdt oppe av demoner, og ber bare en bønn, noe som fører til at Simon faller ned og brekker beinet på flere steder.

Fortsettelse følger.

Facebook Comments
Tro
2 comments on “De fem aktene (I)
  1. Så, mens andre ord er vi ikke så moderne som vi skal ha det til. DC og Marvel er bare gammelt oppspinn.
    Ting var rett og slett bare bedre før

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?