Kor E Alle Normale?

comment_Dx3FGElUtLiWD5uq2KTWGquJg3tFkztR

Nesten hver gang norsk kristenhet skal slå på stortromma og invitere til store arrangementer, blir det fokus på alt annet enn evangeliet.
Og det er utelukkende vår egen feil.

Noen fortviler over manglende pressedekning av kristne stevner i riksdekkende medier. Og det er jo litt merkelig, at det skrives så lite om arrangement som samler titusenvis av mennesker av hvert år.
Samtidig skal det ærlig innrømmes at jeg mange ganger har takket Gud i det stille for at verdslig presse har holdt seg laaaangt unna. For om de hadde vært tilstede, ville evangeliet fått dårlig reklame.

Men kristenpressen har selvsagt vært tilstede, og den vet å sette fokus på det den anser som viktigst: Sirkus!

Og som alle veit, er klovnene en viktig del av ethvert sirkus.

På Oase kom klovnene for noen år siden i form av amerikanske, selvutnevnte profeter med en rekke obskure teorier. Ifølge disse amerikanerne var det ikke måte på hvor mye Vår Herre skulle gripe inn i norsk politikk de neste årene. Vi skulle faktisk få en ny kristen grunnlov og det ene med det andre.
Oase valgte heldigvis å ta noen grep, for å hindre at det påfølgende stevnet også skulle ende opp som sirkus. Men kristenpressen manglet ikke ting å fråtse i av den grunn, da det var nok av andre stevner som ønsket klovnene velkommen i manesjen.

Kristenpressen kunne året etter kjøre flere helsider om Benny og Ulf.
Benny, som av noen regnes som selve Sjefsklovnen og som var uønsket på norske stevner, fikk plass på Livets Ord i Uppsala, til tross for massive advarsler fra norske pastorer. Dermed var sirkuset igang på nytt.
Og hvilket sirkus det ble! Etter det første møtet Benny hadde, gikk Ulf sterkt ut mot det som var blitt forkynt. Det skal angivelig ha kommet som et “sjokk” på ham, selv om alt det Benny serverte i sitt møte var velkjent stoff for alle som har googlet fyren i mer enn 30 sekunder. Derfor vet jeg ikke om det fortalte mest om Ulfs mediatekke eller om de kristne avisenes manglende kritiske sans, at han i ettertid ble fremstilt som den fornuftige pastoren som var fullstendig tatt på senga.

Nå er alt dette vann under broen, siden Ekman like etterpå ble katolikk, noe som virkelig lagde sirkus! 🙂

Så var det Evangeliesenterets stevne på Østerbo for noen år siden, da. De fikk også sine overskrifter. En predikant mente at når alle planeter i solsystemet på et bestemt tidspunkt sto på én linje, ville alle jordens vulkaner, også megavulkanen i Yellowstone nasjonalpark i USA, få utbrudd. Fire år senere ville alt liv på jorden være utdødd. Han hevdet at NASA visste når det ville skje, men at de holdt informasjonen tilbake for å hindre massehysteri.

Planetene står på linje cirka hvert 57. år. Neste gang er 8. september 2040. Det pleier ikke føre til spesielle problemer.
Dette påpekte også Vårt Land, og da tok Norge i Dag fram kanonene. At Vårt Land stilte noen logiske spørsmål som ethvert oppegående individ ville ha stilt seg, gjorde at Norge i dag på lederplass snakket om “stempling” og forfølgelse av «vekkelseskristne». Redaktøren mente at Vårt Land fremstilte både nevnte predikant og avisen som “ikke-representative høyrefenomener”, mens han ubeskjedent hevdet at de i virkeligheten var “representanter for flertallsvekkelsen og åndskampen internasjonalt”.
Åndskampen internasjonalt, faktisk. Ikke dårlig.

Ifjor ble det sirkus igjen. Nå handlet det om koblingen mellom penger og helbredelse, samt udokumenterte påstander om oppvekkelser fra de døde.
For å nevne noe.

Sommeren 2017 ble det faktisk ingen store overskrifter om de kristne sommerstevnene. Det tok jeg som et svært godt tegn! Jeg tror det kan tolkes dithen at det i år ble servert mye god og sunn undervisning rundt omkring! Slikt er jo ikke så spennende, verken for kristenpressen eller den øvrige presse.

Men selv om vi kunne pustet lettet ut i sommer, kan det jo hende det nå blir sirkus hvert øyeblikk, dersom debatten som i øyeblikket foregår på nettet flommer over til avisspaltene. Denne gangen dreier det seg om en amerikaner som mener at Gud satte inn Trump som president på overnaturlig vis, at absolutt alle muslimer bør nektes inngang til USA, siden enhver muslim på kloden er en potensiell terrorist, og at foreldre bør passe på at barna ikke har homofile venner, og nekte homofile adgang til ens eget hjem (og menighet, selvsagt).

Jeg lever i håpet om at det ikke skal bli sirkus. Ja, om jeg skal være ærlig – og det skal man jo – håper jeg i mitt stille sinn at hele arrangementet forbigås i stillhet. At Dagbladet og VG holder seg langt unna.
For en ting er i hvert fall sikkert: Dersom pressen skulle vise interesse for denne predikanten, er det garantert ikke hans Jesus-forkynnelse de kommer til å fokusere på! Akkurat det trenger man ikke mye visdom for å forstå.

*

Når jeg har lest om alle disse rundene gjennom årene, har jeg innimellom fått lyst til å omskrive Jan Eggum og spørre: Kor E Alle Normale?

Men jeg veit jo egentlig svaret. De normale predikantene har ofte blitt henvist til formiddagssesjonene, hvor tilhørerne er langt færre. De er ikke trekkplastre nok til å få kveldsmøtene, ikke galimatias nok til å dekke menighetens – eller skal vi si publikums – sensasjonsbehov.
Og mens det i all stillhet holdes en rekke gode bibeltimer i en rekke sammenhenger rundt omkring, brukes den kollektive energien i kristen-Norge på unntakene, de innleide heltene som kan komme med så mye sprø teologi og så mange udokumenterte påstander de bare vil, siden ingen av oss egentlig kjenner dem. Ingen profet blir anerkjent i sin egen hjembygd, derfor får vi inn stjernepredikanter fra utlandet i hopetall.

Oppskriften på hvordan man blir en skikkelig kristenkjendis, er i grunnen ganske enkel. Det er bare å hengi seg fullstendig til klisjeene og leve opp til alle forventninger, samtidig som du i tillegg har noe litt … vel, noe merkelig ved deg som ingen andre har.
Altså: Dyrk Kaanaan-språket for alt det er verdt, dyrk «vekkelsesformen» rent stilmessig, men pass nøye på å ha en egen liten tvist i tillegg, enten det nå er skumle sss-er (nei, forresten, den er opptatt) eller plutselige og ukontrollerte skjelvinger (er forresten opptatt den også, men ifølge ryktene er det plass til flere, da disse rykningene er en del av en stor og kommende endetidsvekkelse eller noe sånt). Obskure profetier om Russland eller islam eller dommedag funker også bra, og bland gjerne litt Israel inn i profeti-suppa for å være helt sikker på at den faller i smak.

*

Hva med alle de normale blant fotfolket? Hvorfor protesterer de ikke på alle disse merkverdighetene i større grad? Om de spekulative forkynnerne ikke lenger trakk folk, ville jo arrangører ha sluttet å invitere dem.

Hvem er det som setter dagsorden i kristenheten? Vel, det er heldigvis ikke meg, for jeg er bare en syndig gammel friker fra Hobøl som i grunnen ikke har noen rett til å uttale meg om andre troende i det hele tatt, siden jeg sannsynligvis har driti meg mer ut i løpet av dette livet enn alle disse omtalte predikantene tilsammen.
Men jeg sender spørsmålet videre: Hvem er det vi tillater å lede, hvem er det som får lov til å styre trendene og overskriftene og retningen og debatt-temaene?

Jeg er f.eks. overbevist om at de ALLER FLESTE kristne blåser temmelig langt i om Norges ambassade er i Tel Aviv eller Jerusalem. Det er vel få problemstillinger i dette enorme universet vårt som i mindre grad fortjener tittelen “kristen”. Jeg ser bare ikke for meg Mannen fra Nasaret sterkt involvert i en slik debatt dersom han gikk fysisk på jorden i dag.
Men det er et typisk eksempel på en problemstilling som opptar mange i karismatiske kristne medier, og som blir tema på konferanser. Så mange bruker energi på saker som er mildt sagt perifere for de fleste av oss, samtidig som de hevder å representere «kristenfolket».

Hvorfor kan ikke folk som er opptatt av evangeliets kjerne også sette agenda innimellom? Hvorfor tillater de «normale» at de perifere hele tiden tilraner seg definisjonsmakten, slik at de selv bare ender opp som reaktive kommentatorer i deres debattspalter, i stedet for å være proaktive skapere av nye ting?

Bibelens oppskrift på en kristen leder er forøvrig ganske edruelig. Vedkommende skal blant annet ha et godt rykte på seg blant «utenforstående». Det er sjelden jeg hører så mye snakk om akkurat det, for det har nesten blitt en intern status knyttet til det å ha dårlig rykte på seg «ute i verden». (Og selv om dette ryktet som regel er knyttet til helt andre ting enn evangeliet, er det ingen som blunker om predikantene kaller kritikken for «forfølgelse for evangeliets skyld».)

Vi ser også at Paulus er bekymret for hvordan samlingene skal oppfattes av fremmede som kommer inn, og han oppfordrer derfor sine lesere til å begrense tungetalen i offentlige møter. Lurer på hva han ville tenkt om folk som tror det er veldig åndelig å ha masse spasmer mens de preker.

*

Når alt dette er sagt: Originalitet er noe de fleste av oss setter pris på. Men etter å ha pløyd gjennom stevne-reportasjer fra de siste ti årene, lurer jeg på om det kanskje er såpass mye «originalt» ute og går i Kristi kropp i øyeblikket, at det virkelig radikale ville vært om vi utelukkende fikk se helt «normale» personer på plattformene noen år framover.

Derfor er min lille bønn: Normale troende i alle land, foren eder!

Ja, jeg har en aldri så liten drøm om at alle dere normale skal komme på banen, for dere utgjør tross alt flertallet i kristenheten. Velger jeg ihvertfall fortsatt å tro, inntil videre.

Og da mener jeg ikke de A4, de kjedelige, de strømlinjeformede, de korrekte, de lunkne, de veltalende, de regelrett dølle. Absolutt ikke! Jeg vil gjerne ha langt mer råkkenråll og action i gudstjenestene og på stevnene våre, så misforstå meg ikke.

Men jeg mener helt enkelt dere som har en noenlunde sunn og frisk sjel. Eller, for ordens skyld: Vi kan gjerne ha predikanter som sliter psykisk og som er ærlige om det. Det hadde faktisk vært flott! Og gjerne predikanter som har diverse «tics» på grunn av medisinske diagnoser. For all del. Men det blir liksom noe helt annet enn åndeliggjøringen av slike ting.

Gi oss forkynnere som kan gi undervisning som folk faktisk får praktisk nytte av i hverdagen sin, framfor formidling av merkelige eventyr-teorier om «vekkelse» og andre ting som klør folk i øret. Gi oss predikanter som i det minste har en såpass grunnleggende evangelieforstelse at de ikke tror Gud i øyeblikket sender orkaner og jordskjelv for å straffe folk! Hallo!

For nå har det blitt sånn (og jeg prøver ikke å være morsom eller sarkastisk, jeg mener det helt oppriktig og med sorg i hjertet), at mange «halvgale» står på scenen og stjeler alt fokus i Kristi kropp, mens de friske sitter nede i salen og prøver så godt de kan å ha en positiv holdning til deres undervisning.
Og hver gang folk får en helt normal reaksjon på absurde ting, vil de av enkelte bli anklaget for å ha en “kritisk ånd”.
Det har nemlig blitt så stor aksept for merkverdigheter og falske profetier og kopier av det åndelige, at enkelte føler det er de normale det er noe galt med dersom de reagerer. Alle kopiene regnes ubevisst som en del av pakka man er nødt til å svelge hvis man vil ha tak i den ekte varen.

Hva om kristenfolket i stedet introduserte NULLTOLERANSE for å servere sprøyt i Guds navn?

For å gjenta meg selv: Jeg synes vi bør ha en raus toleranse overfor ulike personligheter og mennesketyper og uttrykksformer! Og selvsagt må vi alle tåle en uheldig formulering i ny og ne. Ikke minst må vi tåle ulikheter i teologi og lære. Nei til en streng kristensensur av predikanter!
Men det blir noe helt annet å hele tiden framheve en rekke tegneseriefigurer som tar all oppmerksomhet bort fra evangeliet, slike som tilraner seg heltestatus og oppmerksomhet i kristenheten gjennom misbruk av Åndens gaver eller klovneri eller domsprofetier eller ytterliggående politikk eller regelrett galskap.

Selv ønsker jeg ikke bare tørre taler med tre punkter om måne og sol og skyer og vind og blomster og barn. Og jeg tror Gud blir best synlig i menneskelig svakhet, ikke i det perfekte. Gi meg heller en predikant som har Ånd og kraft som bevis, framfor vakre formuleringer!
Men må det alltid være en motsetning? Eller er det lov å etterlyse litt mer av det “normale kristenliv” på konferansene våre?

Jeg drømmer om å få se flere folk som både har brennende hjerter og senkede skuldre, for de er en altfor sjelden rase i kristenheten. Og jeg tror vi går glipp av mye overnaturlig, fordi vi i stedet er på jakt etter det spektakulære.

*

Det begynner kanskje med en viss realitetsorientering. Kanskje er det bedre å stikke fingeren i jorda og se på hvordan vi egentlig kommuniserer evangeliet, framfor å fortsette å fremme dette utopiske konseptet vi har valgt å kalle «vekkelse» (det siste er visst at denne «vekkelsen» skal starte i Bergen, i motsetning til det forrige «profet» sa, for da skulle den starte i Uppsala, og før det igjen skulle den starte blant gatefolket i Oslo).

Det er merkelig hvordan man kan drive sin virksomhet i et snevert og lukket miljø, og samtidig tro at man representerer noe voldsomt i den store sammenhengen. Det kan være en fare for alle oss som er aktive troende. Vi kan anse vår sammenheng som et “viktig redskap i innhøstningen”, fordi vi får så mye applaus fra trossøsken, mens ingen utenfor våre egne kretser aner hva vi egentlig driver med. (Noe vi innimellom skal være glade for.)

Det trengs en regelrett revolusjon i våre virksomheter dersom evangeliet skal nå ut til flere. Jeg tror ikke den revolusjonen vil komme gjennom spekulative kjendispredikanter, men gjennom en kollektiv bevegelse blant «normale» kristne.

Normale i alle menigheter – foren eder!

Kunne du forresten tenke deg å bli en PATRON for undertegnede? Så lover jeg å prøve å bli litt mer normal.

Facebook Comments

One Comment on “Kor E Alle Normale?

  1. Så glad for å se for at du setter fokus på denne forførelsen som så få tør å adressere. Jeg venter med spenning på at forkynnere og pastorer står fram og kaller disse fenomenene med deres rette navn. Uten hyrder farer folket vill! Takk, David! Det er ordet om korset, nåde, omvendelse og helliggjørelse Norge trenger, ikke suggesjon og ulver i fåreklær.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?