Det som klør i øret

george-marks-businessman-cupping-ear-to-hear

Vi som forfekter det såkalte nådebudskapet, får ofte høre at vi forkynner slikt «som klør i øret». Underforstått: Vi er liberale, lunkne, våger ikke ta oppgjør med synder, men formidler bare en Gud som er som en pusekatt med utpreget snillisme-syndrom.

Denne frasen, «klør i øret», har våre kritikere hentet fra Paulus’ andre brev til Timoteus 4, 3: «For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.»

For det første vil jeg hevde at de som mener nådebudskapet klør folk i ørene, umulig kan ha sett innboksen min. Nådebudskapet provoserer de religiøse strømningene så til gagns, noe de gir tydelig uttrykk for på både seriøse og mindre seriøse måter! Enkelte ganger er det nesten så de «korrekte» står med fråde om kjeften når du snakker om Guds nåde og kjærlighet. Guds godhet regelrett plager dem. Ofte gruer jeg meg til å formidle det kompromissløse evangeliet, for jeg veit at det gjør religiøse folk så forbanna sinte. Ønsker man applaus i kristenkretser, bør man heller snakke om synden og frafallet og avkristningen og Guds dom! Eller om trusselen fra islam!

En gjennomgangstone fra de som provoseres av nådebudskapet, er at det må «balanse» til. Men hva i all verden skal du balansere Guds kjærlighet mot? Jeg ser ingen verdig motpart på vektskåla. Moseloven faller i hvert fall igjennom! Andre forslag til hva du kan legge på vektskåla mottas med takk. Men det må i så fall være noe som verken død eller liv eller noe annet kan skille oss fra, dersom det skal ha samme tyngde og matche Guds kjærlighet.

For det andre: Er det noe som klør religiøse folk i øret, er det lovisk og fordømmende forkynnelse. Bare se på Pensacola-vekkelsen, hvor fordømmelsen nærmest ble dyrket som en gullkalv. Hvilket gjennomslag loviskheten fikk! Folk elsket den! Den klødde i øret som bare det, for disse «omvendelsene» bygget så til de grader opp under selvrettferdigheten, den vi alle liker å flørte med til tider, bevisst eller ubevisst.
Jeg tror det er skivebom når dette verset om ting som klør i øret, alltid blir knyttet til predikanter som ikke har dom og pekefinger i sin forkynnelse. Ut i fra egen erfaring og sammenhengen i Paulus’ sitt brev, burde det ha vært stikk motsatt.

Ja, for det tredje: Paulus snakker i sammenhengen om folk som svelger myter. Han snakker om dette andre steder også, og nesten alltid handler det om folk som er svært loviske. Se bare i Paulus’ brev til kolosserne 2, 18-23:

«La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelige tanker … Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre kjøttet tilfreds.»

Her leser vi om en «selvgjort fromhet» og selvfornektelse som har godt rykte i menigheten, men som er uten verdi, og som bare bygger opp under egoet.

Og når det gjelder «syner» og myter» som bare klør folk i øret, kan jeg ikke unngå å tenke på Charisma Magazine, som jeg dessverre leser, og som sjokkerer meg mer og mer.

I USA fremstår de som nådeforkynnelsens fremste kritikere, ikke minst gjennom spaltisten Michael Brown.
Og hva er da tilbake? Mytene som klør folk i øret, akkurat som Paulus poengterte for snart 2000 år siden.

Charisma Magazine skriver nå for tiden om Jesabel-ånden i menigheten (en gammel velkjent hersketeknikk som alltid har blitt brukt til å trykke ned frimodige kvinner), om Guds dom over Amerika i form av kommende naturkatastrofer (det skal visst komme et vulkanutbrudd, til og med), om en «Ex-Witch who exposes how tattoos relate to occultic blood rituals» (å hjelpe meg), om Jonathan Cahn som har fått nok et matematisk tegneserie-syn og profeterer om blodmåner og Baal-templer og gudveithva (vi får blant annet overskrifter som «Temple of Baal in New York Is Going Up Same Day the Blood Sacrifice to the Beast Begins» og «A Gateway Could Be Opened When the Temple of Baal Is Erected in Times Square») … ja, også fabler de om et eller annet «regn» som skal komme, da. En eller annen «tredje bølge».

Sånt klør i øret. Tøyseteologien til Cahn selger som hakka møkk her i Norge også, blant de samme folka som snakker om balanse, men som har mistet selv de mest grunnleggende tingene i evangeliet av syne …

OK. Litt sinna nå. Jeg får roe meg, ta meg en bolle, og prøve å leve opp til det nådebudskapet jeg tror på – det som definitivt IKKE klør folk i øra – ved å be Gud se i nåde til alle sånne som ser det som sitt kall å røve seierskransen fra de troende.

Vil du støtte mine skriverier ved å bli en PATRON?

Facebook Comments

6 Comments on “Det som klør i øret

  1. Det er så «spot on»! Koser meg når jeg leser dette her 🙂

  2. Å Bare forkynne nåde og et velstand budskap vil aldri høste til sannhet og omvendelse fra synden .
    Nåden kom Jesus med det samme gjorde sannheten. Uten Sannheten I Guds ord så vil Nådens kraft være uten kraft til anger og omvendelse fra synden. Paulus sa skal vi da synde mer for at Nåden skal bli større nei det skal vi ikke. Men noen tror det er greit, fordi Nåden står jo øverst på listen hos noen. Og da mener jeg at man utnytter nådens kraft til omvendelse til å synde på Nåden. Derfor sier Paulus om det som klær I øret er mer behagelig å høre på en det Nådens Virkelige Sannhet er. Guds ord er klar på dette punktet Nåden er til vår skrøpelige natur som alltid vil gjøre det motsatte av det ånden vil I oss. Paulus sier vi har en kamp inne I oss. Vi er et Hellige folk og Da Bør Nåden bli brukt I kjærlighet til sannheten I Guds ord for sann kjærlighet gir kraft til sann Nåde.

  3. Kjempebra. I’m reading your blog while in Burma. You are gifted to write. So true. Mitt I prick.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?