Skip to content

Måned: august 2017

Veien


Bilde: En “ikke-kristen” fredagskveld anno 1988

Bilde: En “kristen” fredagskveld anno 1988.

1
Du vet at jeg er her

Jeg ble oppdratt av svært religiøse foreldre, med en far som var pastor i en av Norges største menigheter. Jeg hadde gått på kristne møter hele livet. Men mot slutten av tenårene nådde jeg et punkt hvor jeg etterhvert hadde fått nok. Siden jeg ikke opplevde denne kraften vi alle snakket – og ikke minst sang – så vakkert om, følte jeg meg som en hykler. Og jeg tenkte at siden jeg var en hykler, så var sikkert alle andre kristne det også. Continue reading Veien

Min livstolkning


(Litt mindre irritert nå enn i forrige innlegg. Foto: Jan Luneborg)

OK, nok et laaaangt innlegg fra Åleskjær. Sorry.

I forrige innlegg irriterte jeg meg over selvfølgelighetsregimet til enkelte ateister. I mange debatter forventes det at jeg også skal innta det samme utenfra-perspektiv på min tro som den ikke-troende har. Jeg skal betrakte troen objektivt, ved hjelp av psykologi, antropologi, sosiologi og andre kjente begreper og teorier. Men for meg dreier troen seg om et kjerneinnhold – et personlig gudsforhold – som ikke nødvendigvis lar seg forklare av slike ting, selv om de også er en del av den ytre pakka. Det er derfor jeg føler at mitt personlige vitnesbyrd om Jesus-opplevelser har mer for seg enn masse intellektuelt gudsforsvar.

Men det siste er også på sin plass innimellom. Og det kan være sunt for oss alle å gjøre forsøk på å analysere vårt eget livssyn rent objektivt, med et utenfra-perspektiv (det gjelder ikke bare den troende, men like mye ateisten).

I dette innlegget tenkte jeg derfor å se helt rasjonelt på hvordan mitt livssyn har blitt til. Og jeg vil bruke Peder Gravems artikkel om livstolkning, hentet fra «Prismet» nr 6, 1996, som en slags ramme rundt mine funderinger. Dette blir kanskje tungt stoff for noen, men forhåpentligvis finnes det også en eller annen nerd der ute som finner dette interessant. 🙂 Continue reading Min livstolkning

Luther is my homeboy

Reprise fra februar.

«Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker? Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst.»
(1 Kor 3, 4-7)

«Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?»
(1 Kor 1, 12-13)

«Jeg ber om at folk lar navnet mitt ligge og ikke kaller seg lutherske, men kristne. Hva er Luther? Læren er da ikke min! Jeg er heller ikke korsfestet for noen. Hvordan skulle vel jeg – stakkars stinkende gjødselsekk – komme dit hen at man skulle kalle Kristi barn opp etter mitt usalige navn?’
(Luther)

Sett i lys av bibelversene og Luther-sitatet, har jeg alltid funnet det merkelig at noen kaller seg «lutheranere». Gjennom årene har jeg ofte blitt frustrert over enkelte trossøskens oppheng i Martin Luther. «Er dette god lutherdom?» er det mange som har spurt – som om en munk på 1500-tallet for evig skal definere hva som er rett og gal teologi. Continue reading Luther is my homeboy

Den virkelige mangelvaren

Her kommer en gammel reprise. Dette innlegget sto opprinnelig på trykk i Vårt Land 24. august 2010.

Thomas Bjerkholt etterlyser mer “bibelsk kirketukt” i forrige mandags kronikk “Dagens mangelsykdom”. Han skriver: “Guds nåde og kjærlighet lyder sterkt og klart fra landets talerstoler. Godt! (…) Men ensidigheten dominerer. Det sies at Gud ikke vil dømme noen. Det tales nesten aldri om Guds vrede over synden.”
Jeg kan ikke si meg mer uenig. Mulig dette er en sann beskrivelse av de kretsene Bjerkholt er en del av, men det gjelder definitivt ikke kristenheten som helhet. Svært mye forkynnelse handler om alt det Gud hater og som vi må omvende oss fra. Jeg har ingen forskning eller statistikk å vise til, men har likevel et visst grunnlag for å si det jeg sier, da jeg i løpet av livet har besøkt ikke rent få menigheter rundt omkring, både innenlands og utenlands. I tillegg leser jeg flere kristne aviser og følger debattene. Continue reading Den virkelige mangelvaren

Er DU min neste «patron»?

Opp gjennom årene har jeg tydd til mange stunts og aksjoner for å få midler til prosjekter. Til tider har jeg nok fremstått som masete, men jeg har trukket alt som heter image ned i dass og funnet fram til frekkhetens nådegave for å kunne drive med det jeg brenner for – siden jeg garantert ville klikka helt om jeg aldri fikk gjort det. Continue reading Er DU min neste «patron»?

To ulike opplevelser av nattverd


Foto: Chris Marchand

For en del år siden var jeg på en kristen musikkfestival i Tyskland. Sett med de kristenkonservative og norske brillene jeg hadde på den tiden, var det nok av ting å reagere på under festivalen.
Miljøet som sto bak det hele, var et pønke-miljø hvor mange av mystiske grunner hadde kommet til tro på Jesus, men blitt avvist i tradisjonelle menigheter på grunn av sin kultur. Derfor hadde de startet sine egne menigheter, samt en festival. Selve kulturen hadde dermed ikke blitt polert av A4-kristendom, samtidig som det lå en voldsom «brann for Jesus» i bunn. Continue reading To ulike opplevelser av nattverd