Siden sist

Den siste tiden har det gått i hundre. Nei, det er en underdrivelse; det har gått i 186. Og jeg som hadde tenkt å ligge i 60 i mange år …

Ferietid er problematisk for frilansere uten feriepenger, noe som gjerne innebærer en intensiv innspurt før ferier. Så også i år. Det blir ikke akkurat 40-timers arbeidsuker for tiden, foråsirresånn.
Det hjelper jo heller ikke at man på senvåren jobbet svært mye med egne prosjekter som kun gir inntekt på sikt (selv om man sikkert er veldig glad for det om et års tid!). Nei, da må man bare regne med at juni byr på en overdose arbeidstimer, spesielt hvis man har lyst til å få med seg all den dyre moroa juli kan by på.

Men all work and no play makes David a dull boy, så vi har da hatt noen lufteturer siden sist også.

Som ONSDAG 13. JUNI. Da ble det en impulsiv tur til Gråberget på Krokskogen (Nordmarka). Så fort lillejenta var ferdig på skolen, dro vi sammen med nabo/kompis Jan Luneborg (som har tatt bildene fra turen).

Vi syklet fra Damtjern, forbi ymse småtjern, tok en pause ved Heggeliseter og Nordre Heggelivann, før vi så kom til Søndre Heggelivann. Der startet vi den noe strabasiøse spaserturen opp mot Gråberget.
Litt knall og fall og plastring på veien opp, men der ble vi belønnet med en utsikt av en annen verden.

23 kilometers tur ble det, hvorav 17 på sykkel og 6 til fots. I de siste bakkene hjemover var lillejenta sprekere enn meg (ikke at det skal så mye til).

Jeg ble imponert av Victoria. Litt god tid må man selvsagt beregne når man har med en 9-åring, men det var fint lite klaging. Selv skrubbsår ødela ikke humøret. Vi var sent hjemme, men hun klarte å komme seg blid og fornøyd opp på skolen dagen etter.
Nå har hun veldig lyst til å gå Norge på tvers i sommer, noe vi snakket om allerede i fjor. Så jeg vurderer sterkt å prøve å få til en slik tur! Nå har jeg faktisk fått troen på at hun kan klare å gjennomføre det. Skulle det ikke gå, er det jo heller ingen skam å snu. Dessuten: Når kidden maser om sånne ting, gjør det meg veldig glad!

*

MANDAG 18. JUNI tok jeg en kveldstur til Grorud, for å få et gjensyn med noen gode folk jeg ikke har sett på 25 år, nemlig Frank og Camilla. Førstnevnte bodde jeg sammen med i et kollektiv på Rommen på begynnelsen av 1990-tallet, back in the days.
Det var godt å se dem igjen, og vi fikk en helaften med fotball og mimring over både avdøde og nålevende venner. Nå satser vi på at det ikke går et kvart århundre til neste gang. Kule folk!

Epoken som Frank var en del av, skrev jeg om i boka “Snø i helvete”. Det er ingen ting her i livet jeg angrer mer på enn utgivelsen av den boka der. Om jeg kunne tatt en tidsmaskin tilbake …
Jeg brant broer til så mange gode mennesker fordi jeg oppførte meg som en tulling rett etter jeg ble kristen. Min forståelse av ord som “misjon” og “evangelisering”, samt forkjærlighet for en påklistrert form for “radikalitet”, gjorde meg helt amøbe. Og det hjalp jo ikke at hodet fortsatt var sterkt preget av LSD-bruk og diverse.

Heldigvis har de fleste tidligere venner tilgitt meg både boka og oppførselen. Og det er alltid hyggelig å gjenoppta kontakten med folk fra den tiden.

Til dags dato er dessverre “Snø i helvete” fra 1996 den boka fra min hånd som har solgt mest. Det til tross for at jeg skrev den på noe sånt som tre dager.

Nå er et av mine store mål i livet å slå den rekorden. Med tanke på hvor mange titler jeg skal utgi før jeg fyller 50, bør jeg vel rent oddsmessig ha god sjanse til å slå rekorden med minst én av dem? 🙂

*

Sommer er for meg festivaltid. Uten festival, ingen ekte sommer. I fjor ble det ganske dårlig med denslags om jeg ikke husker helt feil (årene blandes sammen når man blir så gammel som meg). I år tar jeg hevn med hele tre festivaler, pluss 40-årsjubileumet til The Cure i Hyde Park (som jeg fikk i julegave!).

Først var det Lyse Netter, og 20.-22. JUNI var det tid for Tons of Rock i Halden. Jeg dro nedover sammen med den gode mann Roar, og vi nøt en fantastisk festival. Selv om værgudene var litt kjipe til tider, klarte de ikke stagge stemningen på Fredriksten Festning.

I forkant av festivalen slet vi med å finne gode overnattingsmuligheter. Selv om jeg liker godt å sove i telt i skogen, er jeg blitt for gammel for festivalcamping. Det skyldes først og fremst søvnproblemer. Når basslyden fra nachtspielet til de amfetamin-misbrukende satanistene i det ene naboteltet ikke stilner før 06:30, mens det gladkristne kjæresteparet i det andre naboteltet står morgenfriske opp til kaffekoking og morgenbønn kl 07:30, innebærer det én times søvn på yours truly. Og jeg trenger minst tre, festival aller ikke.
Så: Been there, done that, hva festivalcamping angår.

Men festivalens bobiltilbud kostet hele 10 lapper (!), AirBnb-tilbudene var også skyhøye i pris, og alle hoteller var selvsagt fullbooket for lengst. Hva gjør man da? Jo, man spør på Facebook om noen venner eller venners venner har tak over hue å tilby i Halden.
Sporenstreks kom positivt svar fra 3 pers, alle tilhørende Holt-klanen. Snakk om gjestfri familie! To av dem er for venner å regne (og til og med patroner!), men vi endte opp med den ukjente onkelen og tanta deres, siden de hadde en egen hytte på tomta hvor vi kunne komme og gå uten å være redde for å vekke unger eller forstyrre folk som skulle på jobb om morgenen.

Levi og Laila hadde vi altså aldri møtt. Men de tok oss imot med en gjestfrihet av en annen verden. De hadde redd opp til oss i hytta (soveposene våre fikk være i fred), tilbød frokost med nybakt brød om “morgenene”, og fri tilgang til bad og toalett inne i huset. Og all denne luksusen kostet altså kr 0.
For noen folk!
(Så er de også med og driver en bibelgruppe kalt BK Halden. BK står for “Betingelsesløs Kjærlighet”. Så det var vel nettopp det vi fikk en smak av, da.)

Festivalen var helt strøken. Nesten ingen køer og bare god stemning. Har sjelden (les: aldri) opplevd et såpass stort arrangement som er så smooth gjennomført. Om du gikk fra konserten på begynnelsen av en låt, rakk du kjøpe både øl og mat, samt gå på dass, og så være på plass igjen før låta var ferdig. Sånt er vi ikke bortskjemt med i Norge, hvor evige køer kjennetegner de fleste festivalene.

Har dessverre ingen bilder, siden mobilkameraet er vræk. Men for å nevne noen høydepunkter:

IN VAIN lød tøft og tett, og ble festivalens første konsertopplevelse. Dessverre fikk vi ikke sett hele konserten, fordi jeg gjerne ville ha Girlschool krysset av på lista over band jeg har sett her i verden. Regnet med at det var bedre odds for å få sett In Vain igjen enn Girlschool.

GIRLSCHOOL var kult å se, selv om lyden var helt forferdelig. Det var rett og slett ikke lydmenn til stede. Åpenbart hadde lyden blitt skrudd for neste band, og Girlschool, som ikke trenger samme overdoser av bass som enkelte metallband, fikk dermed et grøtete lydbilde. Men moro lell!

OZZY OSBOURNE var i storslag. Har sett ham noen ganger med Black Sabbath, men aldri har vokalen vært så god som nå. (Det høres som alltid verre ut på YouTube-klippene i ettertid enn det gjør live.)
Deilig å få litt nostalgi-tripp med låter som “Mama, I’m coming home”, “Shot in the dark” +++.

WASP var et morsomt gjensyn. Bandet har som kjent blitt mer eller mindre kristenband etterhvert, så hitsene med de drøyeste tekstene uteblir. Men de har da uansett nok av hits å ta av.

GÅTE leverte en konsert som sjokkerte de fleste. Veit ikke hvor mange jeg snakket med i ettertid, som aldri hadde hatt noe forhold til Gåte, men som nå skulle rett hjem og kjøpe musikken deres. Roar mente også at dette kanskje var selve høydepunktet på festivalen, og jeg er helt enig.
Selv har jeg vært glad i Gåte lenge, og jeg husker jeg følte meg trist da de spilte siste låt på avskjedskonserten på Operataket for mange år siden. Men det var ikke noe poeng med klump i halsen, for her er vi fortsatt, flere år etter, og det er heldigvis Gåte også. Og kanskje til og med enda bedre enn før. Maken til scenepersonlighet som Gunnhild Eide Sundli skal du pokker meg lete lenge etter.

Det vil si, du kunne funnet en slik allerede dagen etter. Ikke like vakker som Gunnhild, men likevel en fryd å se på, som alltid. Jeg snakker selvsagt om den legendariske Ivar Nikolaisen, tidligere Silver-vokalist, som nå mishandler mikronstativene i bandet THE GOOD, THE BAD, AND THE ZUGLY.
At det er mulig å ha så mye energi så tidlig på dagen, er meg en … vel, gåte. Første band ut på festivalens siste dag satte en standard som ingen andre klarte å leve opp til resten av den dagen.

Men HELLOWEEN var nærme, det skal de ha. Deilig konsert! Synd de ikke hadde mer spilletid enn de hadde.

Humorbandet BLACK DEBBATH avsluttet ballet. Som alltid morsomt og underholdende. De mente dessuten å kunne skryte på seg å være det eneste bandet som spilte på festivalens lørdagsprogram, siden klokka var 00:05 da de gikk på.

Takk til Roar for skyss og hyggelig selskap! Takk til Levi og Laila for enorm gjestfrihet! Og takk til Leila (ikke Laila) for skyss til hytta siste kvelden. Veldig hyggelig å treffe deg igjen!

Siden det ikke blir oppdaterte bilder her, viser jeg herved bilde av to kompiser på tidligere festival-tur (Neil Young i Bergen):

*

Jepp. Ellers går det altså i jobbing for tiden. Døgnet rundt når Victoria er hos mora si, og halve døgnet når hun er her hos meg.
Et av forrige ukes oppdrag var språkvask på Leiv Holstads nye bok, “TENK OM det finnes en lys og evig framtid”, med undertittelen “Forstå Romerbrevet”. Det er en god bok, så kan anbefale den når den kommer på Ventura Forlag om få strakser.

Til uka er det Barnecamp på OKS Kjeller, hvor Victoria skal delta. Mellom slagene skal jeg fullføre oversettelsen av “The Message”, som har deadline 1. juli. Siden dette er et oppdrag som ble betalt for lenge siden, må jeg også prøve å få meg noen andre småjobber på toppen av det hele, siden det altså nærmer seg to ukers ferie med lillejenta (+ Cure-konsert).
Dette kan nok innebære noen våkenetter mot slutten av neste uke. Heldigvis har jeg oppdaget en fin oppfinnelse kalt “kaffe”, eller “kristen amfetamin”, som den også kalles. En genial liten svart drikke som forandrer alle morgenstunder og gjør at deadlinespøkelsers “BØ!” ikke er like skremmende som de ellers ville vært.

Facebook Comments

2 thoughts on “Siden sist

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?