Drømmen om et nytt “kristen-språk”




«Tro bør være en privatsak», hører jeg innimellom. Det blir sagt som om det var en selvfølge. Men jeg tror få har reflektert nevneverdig over hva de mener.

På den ene siden er jeg helt enig: Tro må være en privat sak. Ingen er f.eks. kristne bare fordi de er norske. Og man blir ikke nødvendigvis en troende i voksen alder bare fordi ens foreldre valgte å døpe en som barn. Tro må alltid være et selvstendig – altså “privat” – valg.

Men om man med privatsak mener at enhver troende må holde sin tro helt og holdent for seg selv, og aldri røpe den for andre, forstår jeg ikke helt tankegangen.
Det er jo merkelig om noe som nesten alle har sine tanker og meninger om, et samtaleemne som objektivt sett er uhyre interessant for de fleste, skal være litt «hysj-hysj» i sosiale sammenhenger. Det virker noe anstrengt, for å si det mildt. Om tro skal være tabu, må jo fravær av tro også være det, om rett skal være rett. For det finnes selvsagt ikke noe objektivt eller nøytralt livssyn her i verden, selve tanken er absurd. Continue reading

Hvor lang bør prekenen være?

Fra tid til annen diskuteres det i diverse kristenfora: “Hvor lang bør prekenen være?»

Jeg mener at svaret gir seg selv: Det kommer helt an på predikanten.

En gang var jeg på et møte hvor den aldrende T.L. Osborn (1923 – 2013) holdt en tale på 2 og en halv time. Da han var ferdig, føltes det helt seriøst litt kort (omtrent slik det føles når The Cure “bare” spiller i tre timer …) Continue reading