Utøya-filmen

Filmen om Utøya-terroren er forferdelig vond. Men selv følte jeg at jeg måtte se den. Og jeg håper mange skal føle det slik.

Ingen av oss som befant seg i Oslo da det smalt i regjeringskvartalet, vil noen sinne glemme 22. juli. Sikkert ikke de som befant seg på Finnmarksvidda heller. Likevel lever vi i en tid hvor ting hele tiden går videre, videre, kanskje litt fortere enn før, i hvert fall for noen av oss.

Midt oppi enkelte av de snevre og smålige debattene noen av oss engasjerer seg i for tiden, er det greit å få midt i fleisen at det på en liten øy utenfor Oslo. faktisk. ble. drept. 69. mennesker.
Og at det ikke er så forferdelig lenge siden. Continue reading

Sterk ANTIGONE


Foto: Erika Hebbert / Det Norske Teatret

Hovedscenen i Det norske teatret er mørk og dyster, og nye kaskader av scenerøyk slippes stadig løs i minuttene før showstart. I bakgrunnen kan vi såvidt skimte et trommesett i all røyken.
Men det er ikke Dimmu Borgir-konsert vi skal se, derimot den greske tragedien Antigone.

Da fortelleren (spåmannen Teiresias), spilt av Gjertrud Jynge, kommer rolig ut av mørket og går fram til scenekanten for å gi oss åpningsmonologen, forstår vi at det er et nedstrippa teaterstykke vi skal se. Regissør Johannes Holmen Dahl har gjort det effektfullt ved å droppe alle effekter. Med unntak av en spade og høytalere som heises ned for utgjøre en bymyr, forblir scena røykfull og tom under hele stykket, alt bæres av skuespillerne selv. Continue reading