JACOB OG ANNE ELISABETH – et nerdeinnlegg om mine tipp(x4)oldeforeldre

kirken

Reprise fra vinteren 2016.

Gravd litt i slektshistorien, og funnet ut at jeg ikke er den første i slekta som har rota meg helt ut til Hobøl.

Det var morsomt å oppdage den spennende historien om mine tipp(x 4)oldeforeldre på morssiden. Den finnes til og med i bokform, senest utgitt av Hobøl Historielag i 1989, med tittelen Et bruderov. Sannferdig fortelling fra det forrige århundrede av Ludv. Bærøe (en bearbeidet versjon av originalen, som kom ut i 1891).

Min tipp(x4)oldefar Jacob Preus (1733-1805) ble i 1774 sogneprest i Hobøl, og bodde i prestegården ved Hobøl kirke. Her er et bilde av duden:

jacob

Og her er den nå verneverdige prestegården, som fortsatt fungerer som nettopp det:

prestegard

Hobøl Kirke (avbildet helt øverst) er fra andre halvdel av 1100-tallet, og litt av et sted for historienerder. Det er en av de best bevarte kirkene i Norge fra denne tiden. Døpefonten fra middelalderen er fortsatt på plass. Altertavlen og prekestolen er fra begynnelsen av 1600-tallet, og over døpefonten henger en himling i rødt, grønt og gull med akantusbøyler, med innskriften «Gud og Kirken helliget Anno 1739».
Jeg har vært der et par ganger, i forbindelse med ulike fremføringer som lillejenta har hatt. Men neste gang må jeg se rommet med litt andre øyne. Ryktene skal ha det til at Jacob finnes avbildet et sted i kirken.

To år etter at han ble innsatt som prest i Hobøl, møtte han Anne Elisabeth, datter av kaptein Arctander fra Hølen. Etter bare tre dagers bekjentskap fridde han, og tre uker senere var de gift. Hun var bare 17, og Jacob 43 (Jakob, din gamle gris!). Aldersforskjellen gikk ikke helt upåaktet hen i lokalsamfunnet, men det tok ikke lang tid før ekteskapet ble anerkjent, siden den unge Anne Elisabeth raskt vant hjertene til menigheten gjennom sin væremåte og sitt vesen. Hun satte i gang en vev-industri i Hobøl, noe hun fikk det kongelige danske landhusholdningsselskaps gullmedalje for. I tillegg fikk hun oppført et hageanlegg og et lysthus ved kirken, i fransk stil. Lysthuset finnes fortsatt på stedet (bildet ble knipset i dag):

lysthus

Hageanlegget finnes også fortsatt, men om vinteren er det ikke så mye å se på. Men ifølge en plansje på stedet, som navngir tipp(x4)oldemor, er det visst flott her om sommeren, med blomsterbed, syrinhekker, rosebusker, frukttrær, en hagedam og en eng med pinseliljer og scilla, alt anrettet etter Anne Elisabeths ønsker. Her satt hun og skrev på sine dikt, hvorav noen er gjengitt i tidligere nevnte bok.

Blant mine tipp(x4)oldeforeldres beste venner, var familien Bærøe. Jacob, som var mest vant til dansk landskap og jorder, elsket å besøke den store gården Bærøe, siden den ga utsikt over tykk skog på alle kanter. I tillegg pleiet de hyppig vennskap med lensmann Lars Randby, som bodde ved gården Huul i Hobøl. Han mistet etterhvert kona si i sykdom, og ble alene med barna.
En dag ble lensmannen invitert til selskap på gården Skjelfoss, hvor fabrikkeier Thrane nylig hadde slått seg til. Der fikk han et godt øye til Thranes datter, og vice versa. Herr Lars var over 50, og Thranes datter, Johanna, bare 20. Min tipp(x4)oldefar var med andre ord ikke den eneste gamle grisen i bygda, hehe.

De to forlovet seg. Som tatt av ut av en Hamsun-roman, førte dette til reaksjoner fra herr Thrane, ikke på grunn av aldersforskjellen, men på grunn av klasseforskjellen. Herr Thrane hadde sett seg ut en annen til datteren, en rik kjøpmann, en mann Johanna slett ikke tålte trynet på.

Lensmann Lars og Johanna ønsket å gifte seg i all hemmelighet, uten samtykke fra Thrane-familien. De oppsøkte da Jacob, som jo var en god venn av Lars. Men Jacob sa han ikke kunne etterkomme ønsket. Min tipp(x4)oldemor la imidlertid et mildt press på ham. Siden de allerede var forlovet, var det jo bare rett at de giftet seg, mente hun. Til sist ga Jacob etter, og erklærte paret for rette ektefolk å være.

Dette skapte sterke reaksjoner. Til sist førte det til en rettsak som varte et helt år. Mine tipp(x4)oldeforeldre hadde en tøff tid, og Jacob ble suspendert fra sin stilling som prest. Ja, han ble fratatt hele sitt embete, mistet “kappe og krage”. Et brev fra departementet fortalte at Kongen i sitt statsråd hadde tatt “den beslutning at sognepresten i Hobøl, Jacob Abrahamsen Preus, på grunn av uforsvarlig embedsførsel fradømtes sitt embede og fantes uverdig til for fremtiden å være nådemidlenes forvalter”.
Jacob hadde blitt syk under prosessen, men kviknet etterhvert til, ikke minst på grunn av konas støtte.

Den godeste Anne Elisabeth bestemte seg for å dra til Danmark for å få omgjort avgjørelsen. Det hjalp ikke at Jacob protesterte, hun følte seg delaktig i det som hadde skjedd, og hyret to menn til å ro seg over Kattegat! Min tipp(x4)-oldemor må ha vært en rå dame!
Det ble en skummel overfart, men de kom velberget til København. Gjennom ulike kontakter som kjente hennes far, fikk hun lagt fram saken for kongen i statsråd på nytt. Kong Kristian den 7. omgjorde avgjørelsen og innsatte Jacob i sitt embete igjen.
Det fortelles at nyheten ble svært godt mottatt av befolkningen i Hobøl, som hadde savnet sin prest.

Jacob og Anne Elisabeth fikk tre barn (ut i fra det jeg kan se), alle født i Hobøl. En av dem, Isak Lvyin (Levin) Preus, født 1788, ble min tipp(x3)oldefar. Den godeste Isak fikk en lang militær karriere og endte til sist opp som arsensalforvalter ved Akershus Festning. Han døde i Christiania i 1882, 94 år gammel.

IMG_0289

Bli min “patron”!

Facebook Comments
2 comments on “JACOB OG ANNE ELISABETH – et nerdeinnlegg om mine tipp(x4)oldeforeldre
  1. Artig fra fortiden. Kan jeg spørre hvilken slekt dette dreier seg om (siden jeg er i slekta også (vi er firemenninger, eller så var jeg firemenning til faren din, husker ikke helt :-)).
    Marianne Ferreira

    • Dette er min slekt på morssiden. 🙂

      Preus er det fortsatt enkelte i min nære familie som har som etternavn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?