Kristne svartebøker

Historie er et spennende fag. Ikke minst fordi det ikke er etterprøvbart på samme måte som f.eks. biologi og fysikk. Historiefaget åpner for tolkninger.

Dessverre blir tolkningene til tider VEL fantasifulle og tendensiøse.

Under oppveksten fikk jeg stadig høre om “Kirkens heksebrenninger”. Det preget verdensbildet. Det var de onde kristne mot røkla – aka “heksene”.
Men så begynte jeg å lese litt.
Og oppdaget at de fleste av som ble brent av “Kirken” gjennom århundrene var svært så kristne selv.

Og etter å ha lest mer og mer, og snart fullført en master (skryt, skryt) med kirkehistorie som hovedretning, vil jeg si at historien i det store og hele ser mer slik ut for meg: Den romersk-katolske kirke har drept utrolig mange karismatiske/frikirkelige kristne.

Og disse såkalte “heksene”, for å ta dem for seg, ble blant annet anklaget for å snakke “et fremmed språk de ikke kunne”. Ikke så vanskelig å lese det karismatiske fenomenet tungetale inn i slike beskrivelser.

Så leste jeg – til og med i bøker som var pensum på skolen – at Kirken alltid hadde kjempet imot vitenskapen.

Men så leser man litt mer, da. Og ser at den kampen er betydelig overdrevet (noe jeg kommer tilbake til i et senere blogginnlegg) – at det sjelden handlet om vitenskap/religion, men om interne politiske stridigheter.
For de fleste av disse forfulgte vitenskapsfolkene var jo så kristne at det tøt av dem. Det var jo faktisk deres tro som ofte var utgangspunktet for hele deres forskning.

Så mister man noen illusjoner, da. Ting er ikke helt svart/hvitt. Og så blir man litt sånn irritert over folk som bare har lest Dan Brown, Richard Dawkins, Sam Harris og Veien til førerkortet, men som likevel uttaler seg så skråsikkert.

Samtidig som man må stagge sin irritasjon, for man hadde jo cirka samme verdensbilde før man begynte å studere historie.
Noe som forsåvidt kan føre til at man blir konspiratorisk anlagt. Men det tjener nok sjelden til det gode å bli det …

Men sånt gjør en jo selvsagt nysgjerrig på helt andre områder – om samme feilaktige tendens gjør seg gjeldende der. Hvor ofte blir egentlig dypt troende mennesker brukt som eksempler på det stikk motsatte?

Som en stor Finnskogen-entusiast, har jeg jo f.eks. lest mye om disse “svartebøkene” gjennom årene. Det har liksom blitt et eget begep som man bare tar for det det er, uten å sjekke nøyere. Svartebøker. Man tenker automatisk på Satan og djeveldyrkere og okkultisme.

Men var det virkelig slik at det fantes en haug satanister i skogene rundt omkring?
I så fall, fett nok. Men troverdig? Hm.

Så får man lyst til å sjekke nøyere. Var virkelig disse “svartebøkene” skrevet av anti-kristelige okkultister som hatet kirken og alt den stor for, mon tro?

Ikke akkurat – foråsirresånn!

Ved nærmere undersøkelser viser de fleste av disse “svartebøkene” seg å være SVÆRT så kristne! (I hvert fall hvis man legger den romersk-katolske definisjonen av kristen til grunn.)

Ja, man kan egentlig kalle dem kristen overtro, eller kristen-fiction. (Nå vil noen av mine blogglesere sikkert mene at ALL kristen tro er overtro, men dere kan bare ta dere en bolle.) (Jeg spanderer bolla, hvis jeg dere tillater meg å hjernevaske dere med min tro mens dere spiser den.)

Disse “besvergelsene” i “svartebøkene” er jo bare kristen-formler all the way.
Et eksempel på vanlige formler for å “stemme blod”, lyder slik:

“Du skær staa
som Jordan sto
da Johannes døfte,
i farens, Sønnens aa den Helligaands namn.”

Ooooo! Spoooky! Skikkelig djevelsk, ass!

Og hva med de mystiske Finnskog-trollmenn som angivelig kunne helbrede rovdyr-sår? Vel, følgende “okkulte” formel ble brukt:

“Jerusalem du jøders stad
hvor Jesus Kristus korsfæst vard;
derutifra strømmer vand og blod,
det gir for hold, kolik og tarmgikt blod.”

Skikkelig okkult! Svartebok, ass. Skikkelig svartmetal-tekst!
Not.

Sånn kan vi fortsette i det uendelige med eksempler. “Svartebøkene” er bare katolsk sakramentalisme/formel-teologi, ispedd noen endetidsdommer her og der, samt noen erke-bibelske forbannelser (gammeltestamentlige sådanne).

En slags kristen overtro, som sagt.

*

I 2018 har vi fortsatt slik kristen svarteboksteologi, forfektet av selverklærte profeter som elsker å omgi seg med en aura av religiøs mystikk. Fikk denslags senest på e-post i dag, siden jeg står på mailinglista til det kristne svartebokbladet Charisma Magazine.

I dag fikk jeg blant annet vite at en kristenleder advarer andre kristne mot “God’s Wrath” og at en annen kristenleder “warns that the Jugdement of God is Coming Right Away”.
For ikke å glemme at de også opplyser om at “Jezebel Attacking Viciously in ‘Month of Mary'”. Et slags åndelig værvarsel der, altså, som melker den velkjente hersketeknikken kalt “Jesabel” nok en gang. Pass opp for Jesabel i mai 2018, folkens, da er dama ekstra gira!

Slike kristne svarteblader bør tas omtrent like seriøst som fortidens kristne svartebøker.

Den der på artiklene i Charisma Magazine tror
er dog kanskje en søster eller bror
men bør bade sitt hode tre timer i skoldhett vand aa klor

(Eller noe sånt.)

Gi gjerne bloggen driks på Vipps 94 12 36 34.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?