God natt

Da er det midt på natta, og jeg sniker meg opp for å skrive et kjapt blogginnlegg. Ved siden av meg sover lillejenta godt. “Min uke” (uff, for et ekkelt begrep) begynner ikke før på mandag, men Victoria er hos meg dette døgnet fordi Mariannne skulle på kurs.

Dette er Vics første natt i den nye leiligheten, og det gleder mitt hjerte at hun synes det er litt … stas. Hennes hverdag har brått blitt forandret, men selv om det er litt tidlig å konkludere med noe slikt, virker det som om barn innimellom har evnen til å tilpasse seg forandringer langt kjappere enn oss voksne.

I dag har vi lånt bil og vært på IKEA for å finne noen basics til leiligheten. Og, som jeg skrev på Facebook: “Min forestilling av helvete minner svært mye om IKEA. Hadde glatt valgt Dantes inferno framfor IKEA hvilken dag som helst.”

Men jeg kom da levende fra det, med teppe, puter og diverse styr som 9-åringen mente vi måtte ha. (Selv om hun bare er 9, er hun en kvinne, og uten å forfekte tradisjonelle kjønnsrollemønstre, virker det i det minste som om det i mange tilfeller er slik at mange kvinner gjerne ser behov av ting som mange av oss menn ikke ser – var jeg korrekt nok nå?
Selv kan jeg for mitt bare liv ikke forstå meningen med konsepter som f.eks. “duk”.)

Vi har også vært i dyrebutikken og kjøpt et lite akvarium. Barns tanker kan gå i uventede retninger noen ganger, og noe av det aller første Victoria lurte på da vi forklarte at mammaen og pappaen hennes kom til å gå hver sin vei, etter at noen tårer var tørket, var om vi ikke da kunne få fisker i den nye leiligheten.

Så: Selvsagt. Fisker skal bli. Synes denne første bota for de voksnes idioti var ganske mild.

Victoria vil forøvrig at den ene fisken skal være helt svart og hete Robert Smith. Fy søren, den jenta er jammen godt oppdratt!

Vi har til og med vært på kino i dag og sett “Petter Kanin”. Deilig å se bærta le av hele sitt hjerte, det er rett og slett verdens vakreste syn i øyeblikket.

*

Til sist vil jeg bare takke alle dere fantastiske mennesker som på ulike måter engasjerer seg i andres problemer. Dere gir meg trua på menneskeheten tilbake. Endetiden må nok være utsatt inntil videre, for kjærligheten har definitivt ikke “blitt kald hos de fleste”.

Når man har et følelsesmessig kaos, er det så uendelig deilig med folk som avlaster på alt det praktiske kaoset. Det har rent inn henvendelser fra folk som lurer på om jeg trenger hjelp med noe, folk som lurer på om jeg trenger det-og-det møbelet – og ikke minst folk som lurer på om jeg vil ta en øl/kaffe en dag.

Folk, ass! Man kan bli glad av mindre.

Noen har til og med vippset mammon for å hjelpe til i denne tiden. Roar, som riktignok kom med en betingelse for sin gave: At pengene ikke ble brukt på noe fornuftig. May Tove, som leste at jeg drev med korrektur på Veien, og vippset over spenn til nye røde sprittusjer. Tor, som sendte penger til taxi til toget, i tilfelle jeg skulle trenge å komme til Oslo en dag. Linda, som sendte hundre klemmer i form av kronestykker.
🙂

Slikt varmer i kulda.

Og i dag tidlig sendte den gode Per-Alfred fra Riga i Latvia en “liten innflytningspresang”. Dessverre gjorde han det fra mobilen mens han kjørte, og klarte da å kræsje i samme øyeblikk som pengene ble sendt.
Hans umiddelbare reaksjon: “Heldigvis er bilverksteder i Riga veldig billige.”

Som sagt: Folk, ass.

Endetiden er definitivt utsatt. Men ikke bruk mobil bak rattet, folkens! Det er farlig!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?