Her skilles våre veier (av Aril Edvardsen)


Foto: Troens bevis

Har funnet en gammel tekst av Aril Edvardsen, som jeg har skrevet av for hånd. Dessverre har jeg glemt å føre opp hvor jeg har skrevet den av fra. Men jeg antar at det enten er fra et debattinnlegg i tidligere Magazinet (som fusjonerte med Dagen), eller fra bladet Troens Bevis. Men det kan også være avskrift fra en preken jeg har hørt. Beklager, jeg husker ikke, for dette begynner å bli en del år siden.
Håper eventuelle rettighetshavere tilgir meg for at jeg legger dette ut, uten at jeg har undersøkt nærmere hvor det kommer fra.

Teksten/talen viser at Aril var forut for sin tid, for problemstillingen er mer aktuell enn noen sinne. Det hele åpner med et budskap – et “så sier Herren”. Men også det som følger kan kanskje kalles et profetisk budskap, eller et kall til omvendelse, eller hva slags kristeligiøs terminologi man nå måtte foretrekke – en INNERTIER er det uansett.

*

“De kristne i verden i dag står overfor et veiskille. Det vil bli såkalte splittelser blant mitt folk. Og stadig flere av mine sanne venner kommer til å føle seg fremmede for det som foregår i de etablerte kristne kretsene, på samme måte som Paulus også skilte seg ut fra mange av sin samtids kristne, fordi disse forkynte et annet og annerledes evangelium som inneholdt lovbud og dom.”

Jeg må innrømme at jeg føler meg ganske fremmed for de problemstillinger … (her er min egen håndskrift ganske utydelig, men jeg tror det står “som kristne aviser er opptatt av for tiden”).

Mens mange andre kristne forkynte bud og fordømmelse, og dømte alle nord og ned, så forkynte Paulus at Far ikke lenger tilregner verden dens synder, og at det var kjærligheten som nå skulle gjelde.
Paulus skilte seg ut fra mange av sin samtids troende. Mens mange forkynte lovgjerninger, og hadde fordømmelsens bokstavtjeneste (2 Kor 3,6-12) og dømte “de som er utenfor” (1 Kor 5,12-13), forkynte Paulus nådens og forsoningens evangelium om at Gud ikke tilregner verden dens synder (2 kor 5,18-19), fordi han hadde funnet en annerledes og aller beste vei – kjærligheten.

JEG ELSKER ALT GUDS FOLK SELV OM JEG NOEN GANGER FØLER MEG FREMMED

Etter som årene har gått, og jeg har fått stå midt i en tjeneste med innhøsting av skarer inn i Guds rike, samtidig som jeg har fulgt med i hva store deler av kristenheten hjemme er opptatt med i møter, menigheter, kristne blader og leserinnlegg, så har jeg følt meg mer og mer “fremmed” for alle disse varierende trender. Ved å gjennomgå det som norske kristne blader er opptatt med i løpet av bare en måned nå for tiden, får dette meg til å føle meg annerledes, slik at det nesten skremmer meg.
Grunnen er at jeg arbeider ut i fra og planlegger en helt annen kurs for å bryte ut av den kristne ghettos isolasjon, og vil nå ut til vanlige nordmenn med Jesu evangelium.

Jeg er jo glad for alt Guds folk, og det uroer meg når våre veier skilles, fordi jeg må gjøre som de vise menn fra Østen gjorde etter den første julenatt: “DE TOK EN ANNEN VEI” (Matt 2,21).

NÅDENS EVANGELIUM ELLER DOMMENS EVANGELIUM

Paulus forteller at når de kristne judaistene og galaterne prekte lovgjerninger og fordømmelse til folket for å få dem frelst, så forvrengte de Kristi evangelium og Kristi nåde. I dag består mye av de kristnes blader, forkynnelse og uttalelser med å fortelle alt og alle om alt det gale de gjør, enten de er vanlige nordmenn, landets ledere, innvandrere, muslimer eller ateister.
Her var Paulus helt annerledes, og skrev: “Jeg undrer meg over at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium” (Gal 1,6). “Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere dømmer?” (1 Kor 5,12)

Et av de groveste eksempler på at et slikt annet evangelium sirkulerer blant mange av vår tids kristne, er mange forkynneres uttalelser på kristne tv-kanaler og i kristne møter, og delvis også i kristne blader, om at det var Guds straffedom som rammet de ulykkelige som opplevde de naturkatastrofer som synes å ha økt i tempo de siste par år, med tsunamien i Sørøst-Asia, orkaner langs USAs golfkyst, og jordskjelv i Iran og Kashmir (India og Pakistan.) (…)
Det har rystet meg i mitt innerste når jeg har hørt og lest slike uttalelser. Og jeg har blitt enda mer rystet når jeg finner ut at mange kristne tier og er tause, fordi de innerst inne huser slike tanker.

Da skilles våre veier, fordi jeg tror på evangeliet som proklamerer at “straffen ble lagt på Jesus, for at vi skulle ha fred”. (Jes 53,3)

DET GJELDER EVANGELIETS FRAMTID I BLANT OSS

Hvorfor er du så “hard” når du de siste årene har framholdt slike ting, har noen spurt meg.

Dette gjelder framtiden for Jesu evangelium i blant oss. Dersom et slikt fordømmende og bokstavhardt annerledes evangelium får lov å sirkulere videre blant vår moderne kristenhet, vil det føre til katastrofe, og drive de verdslige skarer langt bort fra våre kirker, bedehus og møter. Da vil også evangeliet bli forvrengt igjen slik det var i Europas middelalder.

Her må vi kristne ledere følge i apostelen Paulus’ spor. Han slo hardt til mot alle som forkynte dommens og trelldommens evangelium, samme hvor store de var.

Facebook Comments
2 comments on “Her skilles våre veier (av Aril Edvardsen)
  1. “En historie høres sann ut Inntil noen forteller den andre siden og setter fortellingen i rett sammenheng.” Ord.18:17;

    Dersom de som Edvarsen “skilte” seg far hadde hatt spalteplass her ville bildet biltt anderledes.

    Personelig er jeg ikke imponert over Arilds skrift utleggelse. Og heller ikke av mange forkynere som han åpnet platformen for og bøker som ble oversat og solgt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?