Villmarksjente in spe

kart

Det hender jeg kjenner på irritasjonen når jeg får med meg noen minutter av de fordummende TV-seriene på Nickelodeon og Disney Channel.
De har ikke et innhold som gjør at jeg kan nekte lillejenta å se dem, men jeg prøver så godt jeg kan å få henne over på NRK. (NÅ hørtes jeg gammel ut, nå!)

Ikke det at alle barneprogram skal være over-pedagogiske og lærerike. Kids bør få servert reinspikka underholdning, de også. Men disse fjortis-bimboene og fjortis-glattsleikene på nevnte kanaler … arggh! En rekke rike drittunger fulle av intrigemakeri og vestlige luksusproblemer, med en navlebeskuende egoisme som ikke kjenner noen grenser.
Det er som om manusforfatterne aktivt går inn for å motvirke utviklingen av barns empatiske evner, ved å gi dem idoler som er så overfladiske at man kan mista trua på menneskeheten av mindre.

Men som sagt, vanskelig å nekte henne, siden “alle andre ser på de seriene, pappa!!!”.

Desto større ble min glede da kidden nylig stilte følgende spørsmål: “Kan du og jeg gå Norge på tvers neste år, dersom vi øver på å gå i skogen i sommer?”

WHAT? Jeg trodde ikke mine egne lykkelige ører.

Det viste seg at Victoria har fått dilla på en serie om den fantastisk herlige Villmarksjenta, en serie skolen har vist henne på Salaby. Flere av kidsa i klassen synes det er stor stas med denne jenta.

O lykke! Endelig noen forbilder etter pappas hjerte!

Pappa var ikke vond å be. Nå har jeg anskaffet flunka nytt telt og bestilt boka med Kjentmannsmerke-postene i Nordmarka og Østmarka. Så satser lillejenta og jeg på å ta bronse, i det minste (15 turer).
Og jeg tar henne på ordet, og sjekker mulighetene for å gå Norge på tvers sommeren 2018. Det er faktisk en 9-åring som har gjennomført turen før, sammen med bestefaren sin, kan jeg lese på nett.

*

Jomfruturen med teltet i Nordmarka forrige helg ble riktignok litt mer luksuriøs enn tenkt!

For føremeldinga snakket om snø og kuldegrader i Marka på natta, og jeg tenkte at det kanskje ville bli en altfor heavy start. Viktig at de aller første teltturene gir skikkelig mersmak, tenkte jeg, slik at denne basillen hun er bitt av rekker å sette seg skikkelig fast i systemet.
Så fikk jeg tilfeldigvis et kjempetilbud på overnatting ved Lysebu hotell, ovenfor Frognerseteren, og slo til. They made me an offer I couldn’t refuse, et tilbud på hotellets minste enkeltrom.

lysebu

Ved ankomst stusset resepsjonisten, for hennes kollega hadde oppgradert oss til en flott junior-suite! Resepsjonisten kunne opplyse om at ingen i hotellets historie hadde fått den suiten til den prisen vi betalte.

lysebu-hotel-junior_suite

Så Victoria og jeg koste oss på et aldeles nydelig hotell, kombinert med noen fine spaserturer i Marka. Vi rakk også et besøk på Skimuseet.

IMG_2076
IMG_2054

Vi nøt tid i hotellets svømmebasseng (hvor årets vakreste og rødeste solnedgang utenfor panoramavinduet ga hele bassenget en fargekombinasjon av en annen verden) og spiste tidenes hotellfrokost (lillejenta forsto ikke helt hva hun gikk glipp av, hun ville bare ha et egg og litt bacon, mens yours truly fråset i nybakt brød med kviteseidsmør, osten “Kraftkar” fra Tingvoll og diverse luksusmat).

LYSEBU_VINTER-165_1600_1063_90

Lysebu var et nytt bekjentskap for meg, men dette hotellet vil jeg tilbake til. For et sted! Og for en fantastisk service.

Men neste tur til marka blir uansett i telt, altså. For nå skal det øves til langtur neste sommer!

Takk til Maria – aka Villmarksjenta – for at du gir kidsa våre mer spennende impulser og ideer enn Disney og gjengen. Hvordan man får opp teltet sitt i storm er mye mer interessant enn hvordan man kan skjule kvisa si før skoleballet.

Bildene fra Lysebu er rappet fra hotellets egne hjemmesider.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?