“Bibeltroskap”?

tecnhology-evangelist

Utgangspunktet for kristen tro bør være Jesus Kristus og det han sto for. Men i vår tid har «kristendommen» vokst seg til en egen størrelse med sine helt egne problemstillinger – problemstillinger Jesus aldri var i nærheten av å berøre, verken direkte eller indirekte.

Allerede noen få århundrer etter Jesu tid ble hans hovedanliggender fullstendig tråkket på av de som hevdet å utgjøre videreføringen av de første kristnes menighet. På 300-tallet ble det hevdet at keiser Konstantin gikk til krig med kristne symboler på faner og skjold, etter at Jesus skulle ha bedt ham om det i en drøm.
En rimelig pervers forvrenging av budskapet til ham som ba sine etterfølgere om å elske sine fiender!

Kirken har klart å løfte fram en rekke budskap gjennom historien, men ikke det enkle og radikale evangeliet den fikk i oppdrag å formidle. Om hele kirkehistorien var en bok, ville ikke Jesus vært på omslaget. Han ville vært redusert til en fotnote på enkelte av sidene, for å svartmale litt. Vi klarer tydeligvis fint å drive vår kirke uten Ham!
Selv i dagens religiøse debatter på nett, eller i aviser som Vårt Land og Dagen, dreier det meste seg om «kirrrrken». Kirken ditt og kirken datt. Navnet Jesus nevnes ikke i disse debattene. Det kan til tider virke som om kirken har blitt en nasjonal institusjon med tradisjoner som i praksis regnes som viktigere enn Jesu opprinnelige budskap.

Det jeg synes er ekstra merkelig, er at sistnevnte tendens ikke minst gjelder blant de som påberoper seg “bibeltroskap”.
Et tydelig eksempel er vår tids debatt om den nye vigselsliturgien som Den norske kirke har vedtatt. Det faller mange såkalte “bibeltro” tungt for brystet at Den norske kirke nå skal vie likekjønnede, fordi de mener at man dermed beveger seg bort fra det lutherske prinsippet om “Skriften alene”.

Her er problemstillingen, sett fra mitt ståsted:

1. Kirken skal vie folk.
Et konsept du IKKE finner i Det nye testamente. Jesus ga aldri kirken et slikt oppdrag.

2. Vigselen skal foretas av en mann eller kvinne som har denne vigselsretten i form av et presteembete.
Et konsept du IKKE finner i Det nye testamentet, hvor alle som tror regnes for prester, og hvor det gammeltestamentlige konseptet med lekfolk og embetsfolk er utvisket.

3. Vigselen skal aller helst foretas i et kirkerom, et rom spesielt innviet Herren, men kan til nød foretas på et annet egnet sted.
Et konsept du IKKE finner i Det nye testamentet, men som snarere strider mot en av grunntankene, nemlig at kun mennesker kan regnes for hellige templer etter Jesu død og oppstandelse, slik at konseptet med hellige bygninger dermed er en saga blott.

4. Vigselen skal foretas i form av en høytidelig liturgi etter gammel-sakralt mønster, med noen faste rekker med ord som innstifter ekteskapet. Denne formen for høytidelighet skal prege de fleste samlinger i kirkelig regi.
Et konsept du IKKE finner i Det nye testamentet, men som heller minner om magiske formler. De bønnene vi finner nedtegnet blant de første kristne, er stort sett frie bønner, og menighetssamlingene er preget av at alle bidrar med det inspirasjonen gir dem der og da.

5. I sin utførelse av det som er skissert over, finner noen prester det problematisk å vie folk av samme kjønn, siden det er “ubibelsk”.
Og HER, på sistnevnte punkt, kommer plutselig det voldsomme engasjementet fra de “bibeltro” – som glatt har akseptert alle de ikke-bibelske prinsippene som har ført fram til selve problemstillingen.

Helt plutselig, i møte med homofile mennesker, har de blitt svært opptatt av “Skriften alene”, selv om dette prinsippet åpenbart ikke betydde en døyt for dem i alle de andre spørsmålene.

Jeg mener ikke krangle, jeg bare synes det er rart. Har man egentlig noen troverdighet om man bruker store ord om “Skriften alene” på punkt fem, så lenge man har svelget tradisjonene som har oss gitt punkt 1, 2, 3 og 4 uten så mye som å blunke?
Jeg tenker at dersom du ikke problematiserer punkt 1-4, får du jammen meg akseptere at kirken vier homofile også, siden det er en helt naturlig videreføring av nettopp den tradisjonen du forsvarer. Ellers får du en “bibeltroskap” som er basert på falske premisser, hvor du har tatt én enkelt problemstilling helt ut av sin større kontekst.

Ja, tillat meg å spørre: Blir det ikke rimelig inkonsekvent å være svært “bibelsk” på en problemstilling som man har fått i fanget nettopp fordi man ikke er særlig “bibelsk” i utgangspunktet?
Jeg mener, om man virkelig ønsker å debattere hva kirkens oppdrag og vesen er ut i fra nytestamentlig tankegang, vil man ved en gjennomlesning av Bibelen raskt oppdage at det finnes langt, langt viktigere problemstillinger å ta tak i enn noen stakkars homofile som ønsker å gifte seg!

(Jeg husker forøvrig den tiden en annen debatt raste blant de “bibeltro”, nemlig spørsmålet om det var rett å ha kvinnelige prester. En journalist spurte den gang min gode far om han var for eller mot kvinnelige prester. Hans kjappe svar lød som følger: “Spør meg heller hva jeg mener om konseptet prester i utgangspunktet!”
Men for ikke å være slem mot journalisten, fulgte han opp utsagnet med dette: “Men om du spør meg om jeg synes damer skal ha lov til å åpne munnen i en hvilken som helst sammenheng for å fortelle om hva Jesus har gjort for dem, så er svaret selvsagt JA!”)

Min påstand: Når de som ønsker å være “bibeltro” gjør en liten gruppe homofile til det store problemet og ekteskapsliturgi til den største debatten i den moderne kirke, må de samtidig være villige til å sluke et personlig hykleri av dimensjoner, siden de dermed vender det blinde øyet til langt viktigere og mer grunnleggende problemstillinger som de ikke kan ha unngått å se i tekstene de leser.

Derfor kan det nesten virke som om de “bibeltro” har valgt å peke på de homofile for å unngå noe bibelsk fokus på seg selv. I stedet for å stikke fingeren i jorda og foreta en realitetsorientering på kirkens vegne, har de valgt å gjøre noen få homofile til selve symbolet på “avkristning” og “forfall” – og de får da applaus fra sine egne, som forsterker deres følelse av å representere den riktig så “bibelske” delen av kirken.

Det blir som om de er opptatt av å male dørkarmene for 1.klassepassasjerene på Titanic mens skipet synker, i den tro at det vil endre alt. Mens de maler dørkarmer, bruker de store ord om sin egen virksomhet – og klager over at andre ikke legger merke til at den gamle malingen har flasset av – da de helt oppriktig tror maleinnsatsen vil avgjøre om Gud velsigner resten av overfarten eller ikke. Ja, fargen på disse dørkarmene er visstnok et være eller ikke-være for hele skipets framtid, hevder de!

Isteden burde de kanskje deltatt i redningsarbeidet, i likhet med resten av mannskapet?

OK, skal gi meg før jeg tar helt av i billedbruken her.

Ka DOKK tru, folkens? Enig? Uenig? Og hvorfor?

Facebook Comments
2 comments on ““Bibeltroskap”?
  1. Det er sant det du skriver. Det virker som “bruden” har sovet lenge nå. Da er det ikke Gud som rår.

    Enhver får nok gå i seg selv og se etter hvordan frukten er. Gud elsker alle, men Han er også Herre. “Hodet” for menigheten, oss. Vi er kroppen til Jesus. Den har dessverre lenge sittet i rullestol, men det kommer tider da Gud reiser opp menigheten og renser den.

    Det er Gud som virker i oss. Både til å ville, og til å GJØRE Hans fullkomne vilje. Det er Hans godhet som driver oss til omvendelse.

    Vi fokuserer ikke på det vi IKKE skal gjøre. Vi må fokusere på det Den Hellige Ånd leder hver av oss til å GJØRE. Han utruster oss til det vi skal gjøre, gir oss alt det vi trenger.

    Prøvde å svare på kontrollspørsmålet med dette svaret, som var feil:
    “Aint no cure as a president”

  2. Å ha menigheter og ledere/lærere er vel bibelsk?
    Og hva skal de lære oss om dette og ekteskap med likekjønnede?

    Og ekteskap, hvis vi ser bort fra at vi i Norge må ha vigselsrett gitt etter visse kriterier, hva sier bibelen om inngåelse av ekteskap?

    Er det nok at man har valgt seg sine egne vitner, eller bare lover hverandre, eller må et ekteskap inngås med en leder i fellesskapet som vitne?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?