Midnattsmesse fra Alvestien


Nok en julereprise.

Sakte-TV har vært i vinden i senere år. Jeg ble selv – til min overraskelse – sittende og se og se og se og se på Hurtigrutas ankomst til diverse havner, og følte freden innta min sjel.

Derfor tenkte jeg ifjor at jeg kanskje hadde det i meg å se en hel romersk-katolsk julemesse. Men det ble liksom aldri helt den samme snerten over Vatikanet som over Bergensbanen og Hurtigruta.

I forkant leste jeg at Francis kritiserte sine egne undersåtter for å ha “begravelsesansikter”, og fikk derfor et visst håp om forandringer. Men den godeste Francis hadde nok ikke helt tatt sin egen formaning på alvor.
Føler meg ikke akkurat som prototypen på en “gladkristen”, men en mellomting hadde vært greit! Budskapet som englene kalte “en glede for hele folket”, maktet åpenbart ikke å fremkalle et eneste smil eller antydning til glede hos dette presteskapet under hele den lange seansen.
Kanskje englene bare mente hele lekfolket.

Anyway, St. Åleskjær står alltid til tjeneste for sine lesere. Så, for de av dere som ikke har ork/tid til å sette av flere timer til sakte-TV fra Roma, serverer jeg herved et kjapt og kjettersk alternativ fra Alvestien, som den liturg jeg er.

I midnattsmessen fra Roma er det mye som skjer på latin, og derfor har NRK en egen kommentator under sendingen. (Omtrent som på Melodi Grand Prix, bortsett fra at musikken i Roma om mulig er enda verre.)
Midnattsmessen her i Alvestien foregår på nårrsk, selv om det blir noen engelske sangtekster. Men det kan uansett være greit med en kommentator, og det er Alvestien-presten selv som kommenterer.

*

Først av alt vil jeg forsvare Francis’ begravelsesansikt. For fyren måtte dille rundt med ei døll dukke i lang tid, før han endelig fikk lov til å sette den fra seg. Og det å leke med dukker i voksen alder er ikke særlig morsomt. Det veit jeg alt om, i egenskap av å være far (eller “pave”, som det også heter på en avart av latin).

dukkekyss

Her i Alvestien havner ofte dukker i den svarte kassa sånn etterhvert, enten de nå heter Jesus eller Barbie eller Esmarelda. For å lage en skikkelig messe, gjorde jeg herved et hellig 1. juledag-ritual ut av dukke-pælmingen. Datoen passer også bra, siden lillejenta gjerne har fått så mange nye dukker kvelden i forveien at hun ikke savner de hun fikk for fire år siden (hæsjtægg forbrukssamfunn osv.).

img_1813

Jeg tror kanskje noen i Roma anså dukken for å være en hellig gjenstand eller noe. Og noen der ute er kanskje så fordomsfulle at dere antar at den kjetterske kirken i Alvestien avskyr alt som heter hellige gjenstander. Men der tar dere feil, vi kan selvsagt by på denslags her også!
Ja, mer enn det, vi har ekte hellige relikvier, fra Den hellige pub Elm Street, som nå er en viktig del av historien og tradisjonen.

Nylig fikk kirken her i Alvestien flere nye relikvier, donert av den gode mann St. Baard Ragnvald Faarlund.

Det første hellige objekt som innvies denne julen, er det gamle backstage-bordet, som faktisk er blant de aller første møbler som kom på Elm. Antallet hellige personer som har sittet rundt dette bordet gjennom tiårene, kan skape andakt i enhver av oss. Til bordet hører også to Elm-stoler. Videre innvier vi også to hellige barkrakker.

img_1761

img_1816

Forøvrig er det en eller annen helgen som har signert bordet. Mange Elm-folk har diskutert hvem signaturen tilhører, men foreløpig er kildematerialet og tradisjonene ganske usikre og apokryfe. Dersom noen der ute veit hvilken helgen som har skriblet på bordet, er jeg svært takknemlig for beskjed:

sign

Før Baards generøse gaver, hadde kirken i Alvestien allerede en hellig barhylle (den som opprinnelig var på veggen vis-a-vis bardisken på Elm), samt det helligste objektet av dem alle, nemlig barsetet med hilsen fra bartender St. Sabrina.

barkrakk

Hvis ikke disse gjenstandene fyller deg med respekt, er du et håpløst tilfelle. Jeg hadde glatt byttet bort alle skjeletter i verden, selv Paulus’ kragebein og kneskåla til Augustin (dersom jeg av en eller annen grunn hadde vært innehaver av denslags), mot ett av disse objektene.

Vi har forøvrig også et ekte ikon her i huset, fra Manoppello i Italia, som du kan lese mer om i “Det mystiske ansiktet”. Dette ikonet finner du på dassen vår, en plassering som i grunnen skyldes to ting: 1) Noen uttalte i avisen Vårt Land at man ikke kunne ha ikoner på dass, og 2) slike lover vekker synden i meg, slik at ikonet sporenstreks ble flyttet fra kontorveggen til dass.

img_1789

Etter innvielsen av disse sakrale gjenstander, er det nå tid for brød og vin. Siden vi har “hentet noen impulser fra Roma”, i likhet med flere andre såkalte protestanter de siste ti årene, skal vi stirre på brødskivene en stund før vi spiser dem. Spør meg ikke hvorfor.

Én ting vi kan være stolte av her i Alvestien, er at selv om de i Roma har mye mer glitter og fjas og gull, så har vi mye tjukkere brødskiver! Og mer vin, ikke minst!
Så det så. Ærta bærta.

images

img_1799

img_1787

Og hvis noen nå følte jeg gjorde narr av nattverden, så må jeg få understreke at jeg har en dyp respekt for det som skjedde på Golgata, men ikke samme respekt for brødskiver. I likhet med mange kjettere gjennom historien, anser jeg den såkalte transsubstansiasjons-læren for blasfemisk overtro. Det må jeg få lov til å tro og gi uttrykk for, i solidaritet med de mange som har blitt brent på bål for sin anti-sakramentalisme gjennom historien – akkurat som andre må få lov til å gi uttrykk for det motsatte. Slik de også gjør ved å kalle slike som meg for “anathema”.
(Men sorry, nå er vi midt i en kjetter-messe, vi har ikke tid til en teologisk diskusjon her og nå. For flere av Alvestien-prestens tanker om nattverd, les heller “Jesus VS kristendom” når den kommer.)

*

Det skal selvsagt være mye musikk i en messe. Det er faktisk hovedingrediensen, og messen fra Alvestien skal ikke være noe unntak i så måte!
Nå er smaken som baken, så hvis du liker kastratsang kan du jo vurdere Roma. Men herfra sender vi herved to reine lovsanger, etterfulgt av en fortellende salme, i musikkformer som majoriteten av dere sannsynligvis liker bedre. Syng gjerne med på de to første, og lytt i andektig stillhet til den siste.

Holy, holy, holy,
Lord God Almighty, early in the morning our song shall rise to thee,
Holy, holy, holy, merciful and mighty,
God in three persons; blessed trinity.

Holy, holy, holy,
Lord God Almighty, those who walk beside you will walk in victory,
Holy, holy, holy, merciful and mighty,
Jesus, take over and make me more like thee.

Well, this world will all fall down,
And all your little games and systems, well, they ain’t gonna be around, (fall down)
I fall down on my knees,
And I renounce the world – yes, He’s the one I want to please.

Holy, holy, holy,
Lord God Almighty, early in the morning our song shall rise to thee,
Holy, holy, holy, merciful and mighty,
Lord, I have nothing, but I give my heart to thee,
Lord, I have nothing, but I give my life to thee.

Lift your voices
Lift your holy hands
Lift your praises high
Lift them up in the name of the Author of love

Time-bending, everlasting
Almighty God from age to age
Beginning and ending
One God worthy to be praised!

God is love
Love is God
And He’s invincible

Lift your troubled soul
Lift your weary eyes
Lift your broken life
Lift them up in the name of the Author of faith

Effecting and causing
Almighty Lord of time and space
Who was and is and is to come
One Love worthy to be praised!

She lies in her bed staring into nowhere
Tears running down her face
An open wound bleeding
Her body turns pale

Recalling the road leading away from right
As the dark had appeared as light
Tricked to cross the line, dragged further in
Then trapped in a swirl of wicked lies

Now, no sign of light, no sign of hope
As a dark shadow enters her room
A freezing chill runs down her spine
The presence of death fills the room

The shadow encircles her, pale of fear
Slowly draining the last drops of life
Her last strength she forces through
And cries out to the Lord she used to know

Overwhelming light annihilates the dark
Immediate rest fills her heart

My dear child, come to Me
I will restore you and embrace you with My love

EDIT: Siden Extol-låta ikke lenger er på YouTube, kan dere kose dere med denne i stedet:

*

Sånn. Da er messen til ende. Gå i fred og tjen Herren med glede.

Fra Roma noterte jeg meg følgende oversettelse (og dette er ordrett sitat, jeg spolte tilbake for å sjekke en ekstra gang): “Messen er til ende, sang nå diakonen. Og menigheten svarer da: Gud være lovet!”
Ser den. Hadde nok takka Gud for at det endelig tok slutt, jeg også, om jeg hadde vært der.

Minte meg forøvrig litt om han som kom med følgende kommentar under en gudstjeneste: “Blir denne predikanten kjedeligere nå, kan han i det minste ha et håp om at selv de lamme går.”

Enkelte er sikkert glade for at dette blogginnlegget også er til ende, for nå lengter dere etter å belære meg om økumenikk og respekt for andre osv. Noen vil sikkert mene jeg er flåsete og barnslig (i motsetning til gamle menn som kler seg ut for å kysse på dukker). Men litt messing må en gammel kjetter få lov til å drive med, for å veie opp for timene han brukte på å se midnattsmesse.

Kanskje finnes det noen få av dere der ute som er så økumenisk anlagte at dere sier “ja takk, begge deler!”
I så fall håper jeg dere nøt både messen fra Roma og messen fra Alvestien!
For tross alt tror vi sånn basically på samme fyren på begge steder. Ikke paven, altså, men Han Andre. Han som har inspirert mang en kjetter gjennom kirkehistorien.

Til sist, før dere går:

I Roma kan du etter messen putte spenn på sparebøsser foran noen lik …

bilde-84

Så avanserte er vi ikke her i Alvestien. Ikke ett eneste lik i glassmonter å by på. Men du kan alltids bli en PATRON eller sende noen kroner på Vipps 94 12 36 34 dersom dette innlegget ga deg såpass sakral stemning at du ønsker å støtte bloggen. Neste år blir et høyhellig jubelår, og slikt koster spenn.

Skjærsilden slipper du riktignok selv om du ikke gir. Men du er selvsagt ikke like kul.

*

angst

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?