Om dama som dreit oppi lia

Santa Lucia er en fin tradisjon. Koselig med litt lys og kaker og glade barneansikter i førjulstiden.

Derfor er det egentlig ikke så farlig at selve bakgrunnen for hele greia virker temmelig meningsløs. Folk flest har jo likevel ikke kunnskap om opprinnelsen til slike tradisjoner. Det eneste alle i min generasjon fikk med seg om Santa Lucia i løpet av barndommen, er at hun dreit oppi lia.

Og den teorien er i grunnen like bra som de fleste andre. For kildematerialet til denne Lucia og hva hun bedrev, er svært sprikende og meget tvilsomt. I grunnen vet vi ikke annet enn at hun led martyrdøden for sin tro rundt år 300, og at hun senere ble gjort til helgen av den katolske kirken.

Slike helgenkåringer har jeg store problemer med. Men ifølge katolsk lære burde undertegnede faktisk be nettopp denne Lucia om forbønn, siden hun er helgen for “skrivende mennesker” (og dessuten for bønder, angrende prostituerte, glassmestere, kusker, syersker, salmakere, skreddere, vevere, knivsmeder, notarer, vaktmestere og dørvoktere; i England forfattere, advokater, tjenerinner og dørselgere; for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet, blødninger, halsinfeksjoner og dysenteri! – noen flere?).

Sånn jeg ser det, behøver man ikke ha doktorgrad i historie eller teologi for å innse at dette bare er romersk mytologi blandet med kristendom. I den romerske religionen hadde man en drøss ulike guder for ulike yrker og mennesker og plager.
En ting er i hvert fall sikkert: Det finnes ikke et eneste hint om konseptet med saligkåringer og egne helgener i Det nye testamentet eller i urkirken. Snarere tvert imot.

Det skader ikke å ære og minnes troende som levde før oss. Det er fint å ta vare på vår historie. Men jeg tror det er liten tvil om at de fleste av disse “helgenene” selv ville tatt sterk avstand fra ettertidens dyrkelse.
Nå vil nok gode katolikker være raske med å påpeke at deres teologi egentlig ikke gir rom for slikt, at dette med tilbedelse av helgener kun er en protestantisk fordom og misforståelse. Men man behøver ikke reise til mange katedraler eller «hellige steder» rundt i Europa for å innse at det ofte handler om regelrett dyrkelse. Skillet mellom å ære og tilbe, synes i praksis noen ganger så hårfint at man må være dypt inne i en intern terminologi for å se noen forskjell.

Paulus sa selv: “Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren gav enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst.” (1 Kor 3,5-7)
Det nye testamentet beskriver alle som “helgener”, som helliggjorte – ikke på grunn av egne gjerninger, men på grunn av Jesu gjerning. Det bør være ABC i kristen lære, for det er jo selve kjernen av evangeliet og grunnlaget for alt det andre.

Menighetens største “søppelhue”, han som har gått på trynet uendelig med ganger og bare såvidt føler seg i stand til å kalle seg en kristen, stiller nøyaktig like sterkt som “Moder” Teresa og “Santa” Lucia og alle de andre. Ja, faktisk stiller han like sterkt som Jesus selv, siden hele evangeliet handler om å få nettopp Jesu egen rettferdighet i Guds øyne, som en helt ufortjent gave.

Kjære Lucia, kanskje jeg møter deg Ovan Der en dag. Da kan du jo fortelle meg livshistorien din, som sannsynligvis er mye mer spennende enn min. I mellomtiden kommer jeg til å synes det er søtt når lillejenta mi går med lys og synger om at du stiger inn i vårt mørke hus med tente lys.
Akkurat som jeg synes det er koselig når hun synger om at nissen sitter på låven med sin julegrøt.

Men be deg om forbønn? Nei, ærlig talt, der går grensen. De gangene jeg trenger forbønn av andre vanlige mennesker, har jeg alltids levende venner her nede på jorda jeg kan spørre. De kan jeg være helt sikker på at hører meg, mens det er mer usikkert, både ut i fra Skriften og fornuften, om du gjør det.

For det kan jo tenkes at du muligens har annet å bedrive Der Oppe, selv om noen kirkeledere Her Nede plutselig fikk den fikse ideen at nettopp du, som vi nesten ikke vet noenting om, skulle være forbønnsspesialist for oss skrivende mennesker.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?