Krisehjelp til wannabe-profeter

mrra-1a

Ja, da har den store kristenhelten Billy blitt begravd, i den respektable alder av 99.
Og ikke før var han i jorda, før x antall amerikanske kristne valgte å gå bananas på grunn av en Benny-“profeti”. Slik mange av oss visste kom til å skje, uten at vi kan kalle oss profeter av den grunn.
I den forbindelse plasserer jeg herved et gammelt blogginnlegg øverst.

Om dere leser Charisma Magazine, ser på God TV eller på annen måte følger visse segmenter av amerikansk kristenhet, veit dere at det har tatt helt av når det gjelder dette med “profetier”. Hver uke blir jeg servert en rekke obskure påstander i e-poster merket “Prophetic Alert!” og lignende – påstander som siden koker bort i kålen når det ikke gikk som “Herren” hadde sagt.

I fjor døde Fidel Castro. For de som trodde på Benny Hinns profeti en gang i tiden, var det minst 16 år for seint. Godeste Benny sa nemlig i 1989 at Gud hadde fortalt ham at Castro ville dø i løpet av 1990-tallet. Midtveis i samme tiår skulle forøvrig Gud “tilintetgjøre Amerikas homoseksuelle grupperinger”, hva nå det gikk ut på sånn rent praktisk. Dette hadde Benny også fått på øret fra Vårherre.

Og kristenpressen skrev og skrev.

Men ikke da år 1996 kom og gikk, og det fortsatt fantes menn som ble forelsket i menn. Da var kristenpressen musestille.

Det er selvsagt risikosport å si at Herren har talt når Han slett ikke har gjort det.
Men ingen grunn til å frykte! Her kommer nemlig Åleskjærs gode kriseråd til alle wannabe-profeter der ute som måtte oppleve å bomme skikkelig …

1. Bare hold helt kjeft og ta deg en ferie, kristenfolket glemmer lett.

Ingen har stressa Ulf Ekman med det faktum at Raoul Wallenberg ble erklært død av svenske myndigheter i fjor. Det har ikke vært ett eneste oppslag.
Men det ble trykt en rekke oppslag, ja sågar egne temanumre, da Ekman en gang i tiden profeterte at Wallenberg var i live og at de skulle finne ham. Ekman hintet til og med om at Wallenberg ville innta plattformen på Livets Ord, og det ble planlagt hvordan de skulle ønske ham velkommen. En rekke konserter og taler ble igangsatt for å sette fokus på denne profetien. Folk dro til og med til Russland for å finne ham, basert på profetier, og enkelte av disse endte senere i psykiatrien (dette er dessverre ikke en påstand tatt ut av det blå).

Når Wallenberg ble erklært død, var det den store tystnaden som gjaldt.

Så fikk da heller ikke Benny Hinn noen riper i lakken da år 2000 kom og gikk uten at Castro døde. Det var hysj-hysj som gjaldt, med mindre du ønsket å bli anklaget for å ha en “kritisk ånd” mot Guds salvede.

I karismatiske kretser blir man nemlig ikke sint eller opprørt over falske profetier. Nei, man er godt vant til å feie det under teppet, la være å snakke om det, og gå videre som om ingenting noen sinne har blitt sagt eller profetert.
Så her er det ingen grunn til å bekymre seg, dere falske profeter! Det er bare å kjøre på!

2. Si at profetien gikk/ikke gikk i oppfyllelse på grunn kristenfolkets bønner.

Er det noe karismatikere flest liker, er det å bli pisket litt. De vil aldri si nei til litt fordømmelse. Om du har profetert “vekkelse” og det ikke skjer, kan du bare si at Satan hindret oppfyllelsen av profetien fordi kristenfolket ikke ba nok.

Men dette funker også motsatt vei: Dersom du har profetert noe negativt, som Guds dom og terror, og det ikke skjer som profetert, kan du bare si at det ikke skjedde fordi kristenfolket faktisk ba. Da blir de glade, for det kan være greit med noen pauser fra all den religiøse piskinga.

Denne teknikken er velkjent også her i Norge. Men la oss nå holde oss til USA. I 2006 kom musikeren Maurice Sklar med en rekke “profetier” i bokform, som fikk stor oppmerksomhet. Blant annet ville en atombombe gå av i USA innen slutten av 2007. Det ville også komme et gigantisk jordskjelv i California en eller annen gang. (Noe du forøvrig ikke behøver å være profet for å forutse, det holder å være geolog.)
Sklar fortalte om en rekke forferdelige ting som skulle skje, og dette skulle være Guds straff over USA fordi “de var med på å fordrive jødene fra sitt land”. Gud skulle angivelig kreve 10 000 amerikanske liv for hver jøde som ble rammet.

En ting er at Sklar med dette viser at han har nøyaktig samme gudsbilde som IS. De har jo også en gud som fremmer seg selv gjennom terror.
Men det andre problemet, det vi tar for oss her og nå, er at det rett og slett ikke skjedde.

Men det er her Sklar kan være et forbilde for alle dere wannabe-profeter. For han gikk i ettertid ut på sine nettsider og takket for at katastrofene ble avverget, noe han mente hadde sin grunn i at mange troende begynte å be på grunn av hans egen profeti.
Jeg gjentar: Guds dom ble unngått fordi folk trodde på Sklars profeti og begynte å be.

Og dermed blir Sklar fortsatt invitert til menigheter for å profetere og spille fele (det siste er han veldig flink til, i motsetning til det første). I stedet for å bli ansett som en falsk profet, har han klart det mesterstykke å bli ansett som mannen som reddet hundretusenvis av amerikanske liv på grunn av sin “lydighet”.

Et veldig greit sikkerhetsnett, som dere forstår! Her er man rett og slett helgardert. H-U-B på alle kamper. Så det er bare å profetere i vei!

*

Til sist: Kanskje har du lyst til å bli en falsk profet, men ikke helt vet hvordan du skal gå fram? Frykt ikke, Åleskjær har tips til deg på dette området også! (Denne bloggen står alltid til tjeneste.)

Hvis du ikke aner hvor du skal begynne, kan et eller annet med Russland være en god start. Helt siden Jesus-vekkelsen på 1960-tallet har diverse truende Russland-profetier vært en sikker gjenganger, spesielt i Norge og USA. (Russland har til og med fått rollen som Gog og Magog i Åpenbaringsboken. Før islam kom og kuppet den, da. Men frykt ikke, dere som synes det siste var slemt gjort av islam: Denne rollen vil garantert bli kuppet av noen andre igjen i løpet av en 50-60 år!)
I disse dager er jo faktisk Russland skumlere enn på lenge, så her vil nok profeti-markedet være enda bedre enn før. Ja, kanskje har du til og med så flaks at profetiene slår til!

Dernest kan det være en fordel å knytte det hele til tall. Ikke at du sier datoen for Jesu gjenkomst, for denslags kjøper ikke folk lengre, selv ikke Jehovas Vitner.
Men å finne på et eller annet fancy knyttet til tall og datoer, det klarer du sikkert. Som f.eks. at vi nå får en ny vekkelse siden det er 100 år siden Azuza Street.
Denslags.

Eller du kan gjøre som Benny, som fikk nok en overskrift i Charisma Magazine her for en stund siden. Han profeterer at vekkelsen vil komme når Billy Graham dør. (Folk har som nevnt glemt dette med Castro og homsene, så nå venter de altså bare på at Graham skal dø, slik at det kan bli litt fart i sakene.)

Den profetien er egentlig ganske genial, så dere wannabe-profeter bør ta notater og lære. Profetien kobler verdens største kristenkjendis med noe som etter all sannsynligvis vil skje i løpet av ikke altfor mange år, og skaper dermed en forventning hos mange. Helt genialt.

Du skal nok se at det til og med oppstår en liten “vekkelse” i en eller annen menighet som en direkte følge av dette – med x antall frafalne og sårede mennesker i kjølvannet noen år etter, historien tro.

I Norge har vi ingen nålevende Graham, men du kan uansett bruke navnet til en eller annen død kristenkjendis, finne en dato med et rundt tall basert på vedkommendes fødselsdag eller dødsdag, parre de to konseptene og “profetere” i vei. It’s a no-brainer. (I år er det jo til og med Luther-jubileum, i tillegg til at det i fjor var 200 år siden Carl Olof Rosenius ble født, så her er det flere muligheter.)

En annen variant, er å knytte dine påstander til gamle profetier fra avdøde “bønnekvinner”. (Hva en bønnekvinne er, spør du? Det ligger vel i ordet: En kvinne som ber veldig mye, og som tydeligvis har latt alle andre få vite at hun gjør det.)
Fordelen med dette, er at du selv blir anerkjent fordi du er den som kaster lys over bønnekvinnens profetier, samtidig som du bare har indirekte skyld dersom profetiene ikke går i oppfyllelse.

Helst bør disse bønnekvinnene enten være fra Valdres, Kenya eller ukjente deler av Nord-Norge. Da er du garantert suksess.

Ellers kan du jo prøve Finnskogen. Ubrukt, så vidt jeg veit. Finnskogen har allerede en del mystikk knyttet til seg, så en kristenvariant vil nok slå an. “Den mystiske bønnekvinnen fra Finnskogen, som allerede i 1832 profeterte om krigen i Syria.” Den er rimelig bænkers!

Og skulle du være blant eliten av falske profeter, klarer du kanskje til og med å parre Finnskogen og Israel på en eller annen obskur måte? Da snakker vi i så fall bokkontrakter og kjendisstatus i visse kretser.

Det viktigste med en falsk profeti er uansett følgende:

1. At den ikke tilbyr noen praktiske eller konkrete løsninger for enkeltindivider, men snarere sier at hele nasjonen må “omvende seg” eller lignende. De ekte profetene i NT forutsa nært forestående hungersnød og fikk folk til å samle mat for å forberede seg. Sånne profetier funker selvsagt bare dersom man faktisk er en ekte profet, så ikke prøv deg på slikt. Ikke gjør som en jeg ikke skal nevne navnet på, som ba alle kristne om å hamstre hermetikk for et par måneder i sine kjellere, siden en stor katastrofe ville inntreffe hvert øyeblikk. Nå har all den hermetikken i amerikanske kristenkjellere gått ut på dato.

2. At den skaper en generell angst og et skremmende gudsbilde. Ikke la den kristne føle seg altfor elsket og altfor trygg, for da blir det selvsagt bare masse synding og utskeielser. Nei, sørg for at pisken alltid ligger på lur. Sørg for servere et bilde av en ganske uforutsigbar og lunefull Gud, som plutselig lar sin vrede ramme tilfeldige mennesker dersom de ikke hele tiden ser opp for lyn fra oven.

On a serious note sånn på tampen: “Forakt ikke profetord!” sier Bibelen. Det verset liker mange å sitere. Men da er det viktig å huske at den samme Bibelen er mildt sagt utvetydig på at det er viktig å ta kraftig avstand fra falske profetord.
Man vil aldri få se noe av det ekte, dersom man er så inderlig tilfreds med det falske.

Vil du støtte mine skriverier ved å bli en PATRON?

Facebook Comments
5 comments on “Krisehjelp til wannabe-profeter
  1. Veldig bra David! Jeg husker en kjent “profet” som hevdet før OL i Aten at det kom til å bli et blodbad. Da ca nothing skjedde, sa samme person at det var kristenfolkets bønner som hindret ulykken.
    Det var DA jeg lærte akkurat det du skriver her.

    Hadde vært fint om du skrev litt om ekte profeter også.

    • Skriver gjerne om ekte profeter så fort jeg finner en!

      Neida. Bare tulla. Men for å være seriøs:

      Jeg tror det er svært sjelden vi får profeter som forutsier en eller annen konkret hendelse på en slik måte at folk kan forberede seg, slik vi finner ved noen få tilfeller i NT.

      Det er ofte slike ting folk forbinder med “profeter”, men nesten alle som forsøker å være slike “profeter”, driter seg jo ut gang på gang. Tror den type profetier tilhører unntakstilfellene. Våre helter i NT gikk ikke rundt og lirte av seg horoskop-lignende ord i tide og utide, slik moderne wannabe-profeter gjør.

      Men jeg har stor tro på den profetiske gave, jeg bare tror den kommer til uttrykk litt annerledes enn folk tenker seg. Å være profetisk tror jeg handler mye om å være forut for sin tid i enkelte ting. De som er nyskapende, nytenkende, som ser hvordan man best kommuniserer evangeliet i vår egen tid –
      se, DER har du profetene!

      Sånn sett anser jeg Aril Edvardsen for å være en profet, i måten han tok i bruk TV-mediet, i måten han nyanserte enkelte kristnes israelsfanatisme og holdningen til palestinere, i måten han kommuniserte evangeliet til muslimer på.

      Og et fellestrekk for alle ekte profeter: De applauderes ikke av kristenpressen, slik som wannabe-profetene. De blir gjerne kritisert av sine egne. Nettopp fordi de er forut for sin tid, om ikke annet enn helt internt.

      Så tror jeg også at den profetiske gave kan funke i mellommenneskelige situasjoner. Det har jeg opplevd selv (i mottakerenden, vel å merke). Da kommer ikke ordene bastant fra en prekestol, i form av et høylydt “SÅ SIER HERREN!!!!!”, men snarere i form av et forsiktig “jeg vet ikke, men opplever kanskje at …” Altså: Folk sier ting inn din livssituasjon, som du i ettertid ser at var rett på kornet, på en måte som oppleves som noe mer enn magefølelse eller intuisjon – på en måte som oppleves som Den hellige ånds virksomhet.

      Jeg har engang opplevd en ekte profet fra plattformen også. Det var Mal Fletcher. På den tiden var jeg en pain in the ass for hele Blitz-miljøet, fordi jeg hadde fått for meg at jeg skulle frelse dem alle (i ettertid innser jeg at jeg var klin sprø på den tiden). Jeg hadde vært på Blitz og stakk innom Filadelfia på slutten av et møte Fletcher hadde. Da peker han meg ut i salen, ber meg komme fram, og sier han har et budskap til meg. Budskapet hvisker han til meg, han er ikke som TV-predikantene som ønsker å høste applaus fra publikum gjennom gjentatte ønsker om å bekreftelser fra den som blir profetert over eller helbredet.
      Men det han sier, er temmelig nøyaktig dette: “Du forsøker intenst å misjonere i et bestemt miljø for tiden, men du gjør bare vondt verre for evangeliets sak. Senk heller skuldrene fullstendig når du er med dine venner i det miljøet, og rett din forkynnelse mot helt andre kretser.”
      Sier altså en fyr fra Australia, som aldri har snakket med meg og som ikke ante hvem jeg var.

      I ettertid skal både Blitz og jeg være happy for denne “profetiske tiltalen”, for jeg hadde sannelig føkka opp nok som det var på det stedet allerede, for å si det rett ut. Jeg hadde risikert å gjøre vondt enda verre, og det var vondt nok som det var. Fortsatt finnes det folk som sliter med å tilgi min oppførsel på den tiden.

      Så: JA, jeg tror på profeter. Men jeg tror de sjelden roper inn i mikrofoner og soler seg i glansen fra kristenpressens blitsregn. Og jeg tror de ALDRI serverer bullshit-teorier om Russland eller endetiden eller tallsystemer eller lignende – altså slike ting som en enkeltperson aldri i verden får gjort noe med.

      Tror helt ærlig du vil finne langt flere profeter på puben i en naturlig samtale med et medmenneske, enn blant predikantstjerner som står på plattformer foran flere tusen mennesker og lirer fra seg et eller annet fancy konsept. Du vet, sånne konsept som er basert på såpass store linjer (enten historisk eller internasjonalt) at det umulig kan være til hjelp for et enkeltmenneske eller en menighet, men snarere bare ha den effekt at det enten skaper angst eller en følelse av “innforståtthet”, av å være en “insider” til kunnskap (i likhet med gnostikerne).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?