Cure # 3: Six Fours (Frankrike), 3. juli 2004

curedavid2

Cure # 1
Cure # 2

The Cure ble ikke oppløst etter turneen i 2002. Halleluja.
Og to år senere dro lillebror Thomas, Peter Bergsaune og yours truly til Frankrike for å se dem. Thomas hadde nylig fått en ganske fin bil, og vi bilte derfor nedover i 190 (bokstavelig talt), med overnatting i Brussel.

Da vi dagen etter nærmet oss Six Fours, som altså ligger sør i Frankrike, ble vi slått av et landskap som var helt magisk. Og midt i denne eventyrverdenen fantes altså et lite tettsted hvor selveste The Cure skulle spille.

Mulig jeg fortsatt ikke var kvitt angsten for oppløsning av bandet, den som hadde plaget meg to år i forveien, men jeg var uansett nervøs da vi kom fram. For det hele virket nesten surrealistisk. Skulle virkelig The Cure gå på scena samme kveld her i Paradis? Eller drømte jeg? Vi fikk innlosjert oss på et motell et stykke unna, parkerte bilen og kom oss ned til det bittelille sentrumet av Six Fours.
Antallet svartkledde på utendørscafeene bortover strandgata, tydet på at det hele var virkelighet. Og vi fikk oss billetter. Et fysisk bevis på at det faktisk skulle foregå en konsert. Men jeg var fortsatt nervøs. Kanskje de kom til å avlyse eller noe sånt?
Vi fikk en hyggelig ettermiddag sammen med diverse Cure-fans, før vi fulgte massen ut på gangbroa som førte ut til den lille øya eller halvøya hvor seansen skulle finne sted.

Den nye plata til The Cure, som bare het The Cure, hadde kommet ut bare noen dager før denne konserten. Denne plata er mer rocka enn andre Cure-skiver, og jeg liker den svært godt. Jeg har mange gode minner fra sommeren 2004, og denne skiva går som et tydelig soundtrack til alle bildene som sjela mi har knipset fra den sommeren. Plata er ingen favoritt blant Cure-fans flest, men for meg henger den høyt der oppe på grunn av alle minnene jeg knytter til låtene. Det er dessuten en av de Cure-skivene som har solgt best av alle, så vidt jeg har forstått.

Scena utpå øya var ganske liten til The Cure å være, og uten noe backdrop eller lignende, slik at man så rett ut på himmelen og havet bak bandet. Det var heller ikke overvettes mange mennesker der, men noen få tusen. Tror jeg da, det er vanskelig beregne antall mennesker i skumring utendørs.
Først da Robert & Co kom til syne, var jeg helt overbevist om at jeg ikke drømte.

Så fikk vi servert følgende i sommernatten, this perfect night in another land:

Plainsong, Fascination Street, Before Three, High, The End Of The World, Anniversary, Inbetween Days, Jupiter Crash, Pictures Of You, Lullaby, Maybe Someday, Alt.End, (I Don’t Know What’s Going) On, Lovesong, Just Like Heaven, From The Edge Of The Deep Green Sea, Us Or Them, Disintegration,
E1: Three Imaginary Boys, M, Play For Today, A Forest,
E2: 10.15 Saturday Night

For en kveld. For et band. Yepp, du har hørt det før, og du vil høre det igjen. Ingen over, ingen ved siden.

Utpå natten, da alt var stengt, var vi litt for slitne til å gå helt til motellet, som var et godt stykke unna. Vi startet jakten på en taxi. Men det var ingen å oppdrive. Hele området var blitt folketomt i løpet av et kvarter.
Jeg forsøkte meg til sist på SMS-er til utenlandsopplysningen for å finne taxisentraler i nærheten, men diverse forsøk førte bare til rot og merkelige svar. Som et slags meningsløst uttrykk for frustrasjon idet jeg ga opp, sendte jeg en SMS med ordene “Fuck you” til den automatiske tjenesten (husk at jeg bare var 33 år på den tiden, bare ungdommen).

Vi satte oss i en rundkjøring for å vente på eventuelle firhjulede mirakler. Så kom det plutselig en SMS på mobilen min, etter en god stund.
Der sto det: 1 treff. Vladek Fuck You.
Han bodde visst i Tyrkia.

Jeg lo i minst et kvarter. Og jammen kom det en taxi også.

Bli gjerne en patron!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?