Cure # 1: Oslo Spektrum, 21. september 1992

curedavid2

I anledning sommerens jubileumskonsert med The Cure i London, tenkte jeg å ta en aldri så liten gjennomgang av alle konserter jeg har sett med dette bandet gjennom livet så langt.
Forsøkte meg på en lignende gjennomgang her inne i 2016, men kom meg aldri lengre enn til femte konsert. Denne gangen skal jeg klare å komme helt i mål.

*

Den første gangen jeg fikk se The Cure, var i Oslo Spektrum i 1992, under “Wish”-turneen. De hadde spilt i Drammenshallen tre år tidligere, en konsert jeg gikk glipp av (noe jeg til dags dato ikke har tilgitt meg selv). Men nå var altså tiden endelig kommet.

Dette var i den perioden i mitt liv hvor jeg var litt for glad i rus. Den aktuelle kvelden hadde jeg fått i meg noe LSD, som jeg tenkte skulle være en fin kombinasjon med The Cure. Men allerede under oppvarmingsbandet merket jeg at det kunne bli en smule for heavy.
Det var Cranes som varmet opp, et band mange av oss hadde oppdaget kort tid i forveien, og som vi så veldig fram til å se. Da den vakre Alison Shaw gikk på scenen og dro oss inn i sitt vakre og monotone univers, gikk det ikke altfor lang tid før jeg fikk fullstendig panikk, noe jeg forsøkte å skjule så godt jeg kunne overfor de jeg var sammen med.

Jeg innså at effekten ble for sterk, jeg ble sugd inn i noe som var såpass kraftig at jeg var redd jeg aldri ville komme tilbake til normalen om jeg henga meg helt.
Og det verste ved det, ville selvsagt ikke være det å være gal resten av livet, men det å gå glipp av The Cure, som skulle på scena om en times tid! 🙂

Her er Cranes’ oppvarmingsakt filmet ikke så lenge etter, på samme turne. Tror dette er ganske identisk med det vi fikk se i Spektrum, og som altså ble altfor tøft for meg …

Jeg husker jeg løp inn på dass i løpet av Cranes-settet og dynket hodet med vann, før jeg gikk tilbake til konserten. Jeg forsøkte å puste så rolig jeg kunne, anstrengte meg kraftig for å “lande”. Men det var uvær ved rullebanen, for å si det sånn. (Dere som ikke aner hva jeg prater om: Glem det. Ikke noe er teitere enn gamle folks dop-erindringer.)

Heldigvis gikk det greit. Innen The Cure kom på scena, var psyken noenlunde intakt og trippen avtagende (selv om jeg hadde rukket å bli gift med Alison mens hun spilte, og selv om vi på bryllupsreisen hadde slåss med masse edderkoppspinn som hele tiden forsøkte å fange oss).

Dermed kunne jeg, for første gang i mitt liv, nyte en Cure-konsert. Denne kvelden spilte de følgende 23 låter:

Open, High, Pictures Of You, Lullaby, Just Like Heaven, Fascination Street, A Night Like This, Trust, The Walk, Let’s Go To Bed, Friday I’m In Love, Inbetween Days, From The Edge Of The Deep Green Sea, Never Enough, Cut, End.
E1: Lovesong, Hot Hot Hot !!!, Why Can’t I Be You?
E2: Charlotte Sometimes, Boys Don’t Cry.
E3: A Strange Day, A Forest.

Det hele var nesten for stort for meg. For en konsert. For et band. (Et mantra som også vil bli gjentatt i beskrivelsene av andre konserter.)

Her er fra et konsertopptak som ble gjort under samme turne:

Kunne du tenke deg å bli en patron?

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?