Om å ta opp sitt kors

jesus

Det som følger er en reprise fra 2013.

For 2000 år siden døde en mann på et kors. Han het Jesus.
En av hans tilhengere forsøkte i forkant å forsvare ham mot soldatene. Men Jesus ga ham pent beskjed om å stikke sverdet tilbake i sliren. Hans siste ord var en bønn om at Gud skulle tilgi de som korsfestet ham.

Siden ble Jesus sett i live. Han fortalte sine etterfølgere at alle mennesker nå var blitt forsont med Gud, og befalte dem å gå ut i all verden for å forkynne dette evangeliet. I Kristus var alle ett, for Gud skilte ikke mellom “kvinne eller mann, trell eller fri, jøde eller greker”. For den første menigheten ble korset et symbol på selvoppofrende kjærlighet og enhet. Uttrykket “å ta sitt kors opp og følge Jesus”, innebar en total holdningsendring til alle mennesker – en kompromissløs, radikal nåde mot alle og enhver, selv de som truet og forfulgte de troende. Mange kristne ble drept av den romerske øvrigheten, og flere endte sine liv med den samme bønnen som Jesus hadde bedt: “Tilgi dem, Far, for de vet ikke hva de gjør.”

CUT TO: Et par uker siden.

En NRK-ansatt får beskjed om at hun ikke får bruke kors når hun er nyhetsanker. Folk over det ganske land blir uhyre provosert av dette, og i diverse nettforum tar det fullstendig av. Med ett har korset blitt et symbol på “det norske”. Ja, for det er jo typisk norsk å være god!
I kjølvannet av debatten har mange rasistiske troll kommet til overflaten. Mens Jesus ba sine etterfølgere gå ut i hele verden med budskapet om korset, har enkelte troende i Norge i dag vist seg livredde for å få noe av verden inn i landet sitt, siden det angivelig vil sette korset i fare …

Paulus ba sine lesere om å ha det samme sinnelaget som Jesus, som var “i Guds skikkelse”, men som likevel var villig til “døden på korset”. Han forklarte hvordan den troende kunne identifisere seg med Jesu handling på korset: Dø fra seg selv og sitt eget, og gjenoppstå til et nytt liv i kjærlighet til andre.
Han oppsummerte det slik: “Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?”

På samme måte forklarte Jesus sine etterfølgere hvordan de skulle identifisere alle mennesker med Ham: “For jeg var sulten og dere ga meg mat, jeg var tørst og dere ga meg drikke, jeg var naken og dere kledde meg, jeg var i fengsel og dere besøkte meg, jeg var syk og dere så til meg, jeg var fremmed og dere tok imot meg. For alt dere gjorde mot disse minste, gjorde dere mot meg.”
Slik ble korset et symbol for å vise kjærlighet til de som led nød. Korset ble dessuten et symbol på å elske sine fiender, gjengjelde ondt med godt, be for den som forfulgte og hatet, gå to mil med den som krevde følge én mil. Korset handlet om villigheten til å gi sitt liv for det mennesket man likte aller minst her i verden. Om å behandle alle mennesker slik man ville ha behandlet Jesus selv.

I hvert fall i et par hundre år. Så kom Konstantin på banen, keisermakt og religion ble blandet, and the rest is history. De forfulgte ble til forfølgerne. Korset ble for mange et symbol på makt, overgrep og hat i middelalderen som fulgte.
Mens tidlige kristne møtte løvene i Colosseum mens de ba bønner for de på tribunene, raser moderne, norske kristne i avisspaltene og kaller det “forfølgelse” at feltprester ikke lenger skal få samme goder i Hæren som tidligere.

“Hvis dere ikke liker korset vårt, kan dere pakke dere til helvete ut av landet vårt,” skriver en som kaller seg kristen i et nettforum. “Jeg forsvarer gjerne korset med mitt blod,” skriver en annen.

Hva Han som en gang ga sitt blod på et kors måtte tenke om slikt, tror jeg disse kommentatorene blåser ganske langt i. For kristendommen har blitt en egen størrelse, fullstendig uavhengig av den jøden som en gang ga sitt liv. Det får jammen holde at det er typisk norsk å være god! Det er kristendom god nok! Gud kan da ikke forlange mer enn det.
Det får være grenser. Bokstavelig talt. Og korset symboliserer det “norske”. Det typisk gode.

Tilgi oss, Far, for jeg tror ingen av oss vet hva vi egentlig driver med. Hjelp oss å finne tilbake til røttene. Til det opprinnelige.
Der korset er noe mye mer enn et vakkert gullsmykke.

For i øyeblikket er jeg redd korsets sanne fiender er å finne blant enkelte av de som tror de forsvarer det.

Vil du støtte mine skriverier ved å bli en PATRON?

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?