Søndagsåpne butikker?

moses-ten-commandments-charlton-heston-x

Det er sommer, og tid for repriser i kristendebattene. Det er flaks for meg, for da kan jeg legge ut repriser, jeg også, og likevel være aktuell. Jippi! På Evangeliesenterets sommerstevne har det vært en politisk debatt, hvor dette med søndagsåpne butikker på nytt har engasjert folket. Eller i hvert fall journalistene i salen. Innlegget som følger er et par år gammelt.

I utgangspunktet synes jeg handelsstanden og forbrukskulturen farger livene våre altfor mye som det er. Så rent personlig er jeg glad for søndagsstengte butikker.
Men det er én ting jeg reagerer ganske kraftig på, og det er at noen ønsker å gjøre dette til en religiøs, og ikke politisk, debatt.

For det første er sammenblandingen av politikk og religion er nesten alltid uheldig, selv om de i ytterst få tilfeller er nødt til å gå over i hverandre. Paulus ba innstendig om at man ikke måtte plage de “utenfor” med det som angikk de “innenfor”.
Problemstillinger rundt søndagsåpne butikker er noe som bør oppta oss som enkeltindivider og samfunnsborgere, ikke som kirke.

Da fattern var liten, var det “synd” å drive sport på søndager. Jeg trodde denslags tider var forbi forlengst, men sannelig har ikke søndagsdebatten blusset opp som bare det i kristenpressen i vår tid.
Debatten går om hva som bør være lov og ikke på søndag. Sporten har blitt erstattet med andre “synder”, som å gjøre innkjøp av dagligvarer.

Det oppfordres til at kristne nå må komme på barrikadene i kampen mot søndagsåpne butikker. Enkelte skribenter og redaktører forsøker sågar å piske litt motivasjon inn i kristenfolket, ved å skrive ting i denne dur: “Kristenfolket har mistet mye av gutset til å kjempe, etter å ha tapt sak etter sak de siste årene. Men vi må ikke miste søndagen også. Vi må si ifra!”

Don Miller, mannen bak den meget gode boka “Blue like jazz”, beskriver holdningen til mange moderne kristne svært godt: «Menigheten er som et såret dyr nå om dagen. Vi pleide å ha makt og innflytelse, men slik er det ikke lenger. Mange av lederne våre er opprørt på grunn av dette og oppfører seg som bortskjemte unger fordi de ikke kan få viljen sin. De kamuflerer handlingene sine så det ser ut som at de er prinsippfaste, men det er ikke det – det er bitterhet. De ønsker å ta med seg ballen sin og gå hjem fordi de må sitte på benken. Det Gud ønsker at vi skal gjøre, er å sitte på benken i ydmykhet og vende det andre kinnet til. Dette er det rette utgangspunktet for å dele vår tro: En holdning av ydmykhet og kjærlighet, ikke ut fra begjær etter makt.»

Dobbelt-amen.

Er så ekstremt sliten av at diverse debatter gjøres til “kristne” debatter. Så sliten at jeg ikke lenger orker å bli forbannet, bare usigelig oppgitt.
Hva i svarte har spørsmål rundt søndagsåpne butikker med Jesus eller evangeliet å gjøre?

Jesus naglet alle slike bud til korset, og Paulus sier det tydelig og klart: “Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like.” (Eller som den nye oversettelsen sier: “Sunday or wednesday, who gives a shit?”)
Og: “La ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedager eller sabbat. Alt dette er jo bare skyggebilder av det som skulle komme.”

Om noen av oss ønsker “å holde hviledagen hellig”, så er det ikke en kjeft som stanser oss. Vi ikke gå i butikken den dagen. Vi kan tenne så mange stearinlys og synge så mange salmer vi bare måtte ønske i stedet.
Men altfor mange år med konstantinsk tankegang, hvor troende har hatt en priviligert maktposisjon i samfunnet, gjør at mange kristne ikke er fornøyd med denslags. De vil at resten av Norge også skal rette seg etter “kristne” regler.

Som sagt synes jeg personlig det er greit med en dag i uka hvor man ikke gjør så mye, og hvor ting som familiehygge kan være hovedfokus. Politisk sett er jeg for søndagsstengte butikker. Men det har nada med min tro å gjøre.
Om kristne nå begynner en stor kamp om “helligdagen” i offentligheten, ut i fra religiøse perspektiver og motiver, mener jeg i all oppriktighet at selve Kristi verk på korset blir tråkket på.
For det angår ikke evangeliet, og det er meningen at Menigheten skal formidle evangeliet, ikke ALT mulig annet.
Spesielt burde det gjelde i en virkelighet hvor de færreste har fått med seg det enkle evangeliet fordi Kirken har så uendelig mange andre kompliserte budskap den prioriterer.

Det verste er at noen bruker Jesu egne utsagn, om at sabbaten er til for mennesket og ikke mennesket for sabbaten, til inntekt for sitt syn om at selv Brustad-bua er fra helvete. Snakk om å gå glipp av selve Jesu hovedpoeng! I det øyeblikket søndagshvile er noe som presses på folk i et pluralistisk samfunn av religiøse årsaker, er vi jo like langt som på Jesu tid.
Nok en gang forundrer det meg at problemstillingene er de samme som for 2000 år siden, og at dagens kristne ikke tar Jesu parti i disse debattene, men fariseernes. Paulus kunne likegodt ha skrevet Galaterbrevet til enkelte norske kristne i vår tid, for fortsatt er spørsmålet hans gyldig: «Hvem har forhekset dere?»

Vi troende skjuler sannelig evangeliet godt nok som det er. La oss ikke legge enda flere lag utenpå den enkle kjernen. Spesielt ikke nettopp den typen lag som Paulus kalte for “skyggebilder” allerede i sin tid.

Sånn. Da fikk jeg blåst litt ut.

Ønsker dere alle gode søndager framover – enten dere nå drar på gudstjeneste, går søndagstur, spiller dataspill eller jobber ekstravakter! Eller – fy skam – om dere handler dagligvarer!
Hilser dere alle med denne:

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?