Take us back

tintagel-kirke-3-liten

Beskrivelser av samlingene på apostlenes tid, hentet fra Det nye testamentet:

“Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket.”

“Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. (…) For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.”

“Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe …”

Beskrivelse av gudstjenesten på keiser Konstantins tid og senere, hentet fra et kapittel skrevet av Gunnar Danbolt i boka “Tempel og katedral” (Tapir, 2000):

“Mye kan tyde på – som Theodor Klauser har hevdet – at de kristne biskopene rundt 320 ble utnevnt til keiserlige embetsmenn. En av grunnene til en slik antagelse var at de første kirkene som Konstantin lot bygge, hadde atrier foran inngangen … hvis biskopen var keiserlig embetsmann, så hadde han rett til å bli mottatt på sitt embetssted med acclamatio, det vil si med applaus, og tre inn i selve embetssalen i en prosesjon hvor det var med både sangkor og lys- og røkelsesbærere. I den sammenheng ble atriet nødvendig.”

“Og så gikk han (biskopen) inn i kirken med sitt store følge. Det betød at kirken måtte ha en prosesjonsgang i midten. (…) Med det samme biskopen trådte inn i kirkehuset, begynte sangkoret å synge inngangssalmen – introitus – og lysene og røkelsen ble tent. Biskopen gikk rett opp i koret og satte seg på en stol – cathedra – helt bak i koret. På begge sider var det benker til presteskapet …”

“På 500- og 600-tallet begynte det å vokse frem et nytt syn på gudstjenesten i det vestlige området. (…) Det er ihvertfall tydelig at presten i dette nordlige området etter hvert begynte å bli betraktet som en mellommann mellom Gud og mennesker, en mellommann som på menighetens vegne henvendte seg til Gud. (…) I løpet av 700-tallet ble det vanlig å prestevie de munkene som hadde utdannelse, og samtidig ble det mer og mer allminnelig at alle presteviede munker leste messen en gang for dagen … fordi man mente at Gud satte pris på messer. Dette var også en ny tanke – at gudstjenesten i tillegg til å være det sted hvor Gud skjenket det menneskelige fellesskap den magnestiserende nåde, også ble oppfattet som et middel til å blidgjøre Gud. Den tanken var viktig for de såkalte privatmessene hvor prestene sammen med en ministrant, som representerte menigheten, leste sine daglige messer. Det ble laget mindre alternisjer for disse privatmessene, og der sto presten alltid foran alteret med ryggen til ministranten.”

kirken under treet
(Foto av en nystartet menighet på savannen i Masai Mara, knipset av Anne Gustavsen.)

jauda
(Foto av … ja, jeg veit ikke helt hva. Men Batman er det ikke.)

Jeg er glad for å lese i andre bøker at det allerede på Konstantins tid var mange som reagerte på all pompen og prakten, og på torpederingen av “det allmenne prestedømmet”.

De ba i praksis den samme bønnen som Andrae Chrouch i den fantastiske låta under, som får selv en som vanligvis gjesper høyt av gospel-sjangeren til å fryse på ryggen på grunn av låtas … inderlighet, er vel det rette ordet:
Jeg blir med i bønnen. Take me back. Til en enklere form for Jesus-tro, som ikke er så avhengig av all staffasjen, som lar hver dag være en helligdag, hvert eneste rom et kirkerom og hver eneste troende en prest med direkte adgang til Gud uten noe mellomledd.
Som en viss Barratt hadde som slagord en gang i tiden: “Fram mot urkristendommen!”

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

One thought on “Take us back

  1. Så enig. Det er sprøtt å tenke på hvor forvridd man har klart å gjøre kirkens hensikt med all liturgi og staffasje. Flaks at vi har bibelen sier jeg bare. Jeg tror faktisk flere og flere får øynene opp for hva kirken egentlig er ment å være – en samling mennesker som deler livet og troen sammen og som bygger hverandre opp. Jeg tror ikke det er tilfeldig at folk strømmer til frikirkene om dagen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?