Old, bound and single


Foto: Herr Åleskjær oppdager at han står midt i reinsdyrbæsj på Rondane. Heldigvis var bæsjen stivfrossen.

Det har vært stille her inne lenge nå. Det har sin grunn i at livet siden sist har bydt på et av sine hardeste slag.

I disse Facebook-tider er det ikke noe poeng i å holde det hemmelig lenger. Før man rekker å blunke, veit jo hele verden det likevel: It’s complicated.
Ja, mer enn det: It’s over.

Det skyldes vel at jeg er ganske complicated. Og det er ikke bare noe jeg sier, selv om jeg forsøker å ignorere selvforakten som alltid ligger på lur når man opplever et slikt nederlag.
Å leve med herr Åleskjær er nok ikke enkelt. Såpass forstår jeg, i det minste. (Det noen ynder å kalle “kreativ sjel” eller “kunstnersinn”, hadde nok i de aller fleste tilfeller tjent sin hensikt best om det ble trekt ned i dass.)

Men dette er begges valg, det er ingen forsmådd partner her. Og uansett vil jeg være evig glad for at jeg møtte Marianne, for hun har gitt meg det som for alltid vil være det største i livet mitt: Lille Victoria. Og en bedre mamma for barnet mitt kan jeg ikke tenke meg.

Til opplysning: Marianne og jeg avslutter forholdet som venner. Vi er glade i hverandre. Her er det ikke smelling med dører, for å si det sånn. Ikke umulig at dere vil se oss sammen i blid passiar i diverse sammenhenger. Vit at det fortsatt vil være uproblematisk å ha oss begge i vennekretsen, dere behøver ikke velge. Kan til og med invitere oss begge til bursdagen din uten at vi vil synes det er snålt å se hverandre der. Med mindre noen putter LSD i drinken vår, kommer vi ikke til å lage en scene.

Noen av dere har forutsett dette i lang tid. For andre kommer det sikkert som et sjokk. Det har vært en del “ååååå, så trist” i innboksen allerede. Men jeg trenger egentlig ikke høre hvor det trist det er, for det er jeg veldig, veldig klar over. Jeg kan gjerne skrive å-er herfra til evigheten for å forklare nøyaktig hvor trist.

OK, nå bretter jeg ut sjela som bare det. Og mer sjeleutbretting vil det sikkert bli i tiden framover. Denne bloggen er jo kjent for å være sosialpornografisk. Bedre å skrive ærlig med en gang og slippe hundrevis av spørsmål senere.

*

Min nye adresse er Ringvoll Senter 3 C, 1827 Hobøl, sånn i tilfelle du vil sende anmeldereksemplarer av et eller annet, postkort eller drapstrusler. (Regninger bes sendt til “ukjent adressat”.)

Det er snakk om en leilighet som befinner seg temmelig nøyaktig 500 meter fra mitt tidligere bosted. Overgangen blir dermed mildest mulig for kidden. Det er det aller viktigste for meg oppi alt dette, at lillejenta opplever dette mest mulig smertefritt, selv om hun nå får to ulike hjem.
Storesøstra hennes, som jeg har vært så heldig å være bonuspappa for, er allerede vant til en slik situasjon, og er i tillegg en del eldre. Men det er selvsagt vondt likevel. Jeg håper at denne overgangen blir enklest mulig for henne også, og at den korte veien gjør at vi fortsatt kan ha en god relasjon.

Tror det venter en fin soloppgang på den andre siden av denne stormen. Trenger bare litt tid.

Akkurat nå står jeg oppi en del praktiske utfordringer, så jeg blir vel ikke akkurat verdens mest sosiale fyr i nærmeste framtid. Ikke minst fordi jeg bor en mil fra nærmeste togstasjon og er uten bil.
Må se å få en del grunnleggende ting på stell i tiden framover.

Men noen lufteturer blir det sikkert. Og treffes vi på byen eller i de dype skoger, skal du få slippe å spille rollen som trøster. La oss heller snakke om helt andre ting! Som hvorfor Richard Dawkins aldri i verden hadde bestått Ex-phil ved Universitetet i Oslo enda han er æresdoktor der. Eller om hvorvidt The Cure kommer til å gjennomføre sin tidligere annonserte trilogy-turne eller ikke.
Denslags.
Ikke fordi jeg ønsker å fremstå krampaktig happy-clappy, men fordi det er deilig å tenke på noe annet innimellom.

Og forresten: Det har heldigvis ikke vært så mange av dere, siden de fleste har kjent til de praktiske omstendighetene rundt vår sivilstatus (pluss at de aller fleste kristne er mye kulere enn det anti-religiøse gir dem cred for) … Men dere få religiøse som har vært så uhyre opptatt av at Marianne og jeg har “levd i synd”, enda dere ikke har kjent noen av oss eller vært interessert i vår situasjon – vel, nå kan dere senke deres fariseistiske skuldre, kneise deres kristeligiøst indignerte nakker, heve deres små glass med druejuice – og så holde kjeft i uoverskuelig fremtid. På forhånd takk.

Til sist skal The Cure få æren av å oppsummere alle øyeblikkets følelser:

Facebook Comments
6 comments on “Old, bound and single
  1. Livet er ikke en eske med konfekt, nei (ref. Forrest Gump og dude’n over). Livet er en kasse med sitroner. Make limonade!!!
    Alt vel til deg og Vic. Og Marianne og bonusdatter. (Siste kom først ut som bonusmateriale, men heldigvis leser jeg korrektur på autokorrekturen.)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?