Død over prestasjonskristendommen!

xmas-really-bad

Prestasjonskristendommen har blitt erklært død i mange norske menigheter. Nådens lys har fått lov til å trenge inn gjennom trange kirkedører.

Dette er selvsagt ikke gode nyheter for maktmennesker som er helt avhengige av å ha lov og bud som våpen i møte med andre mennesker. Heller ikke for folk som har basert hele troen og selvbildet på sin egen evne til å leve opp til en viss form for «åndelighet».
Enkelte gamle travere med bakgrunn i trosbevegelsen drar seg derfor i håret i møte med nådeforkynnelsens framvekst. Etter trosbevegelsens fall har enkelte av dem funnet utløp for sin loviskhet i en slags kvasi-katolisisme som får andre til å juble over deres nye økumeniske holdning, mens det ofte bare dreier seg om å finne nye utløp for det samme grunnparadigmet.

Om alt behov av prestasjon forsvinner i deres religion, mister de selve fundamentet. Derfor leser man stadig deres hjertesukk i kristenpressen for tiden. En typisk gjenganger kan parafraseres på følgende måte: «I gamle dager kalte vi synd for synd. Nå kaller folk det problemer eller utfordringer.»
Underforstått: Til helvete med terapi, prosesser og samtaler – det som trengs er god gammeldags omvendelse.

Jeg tenker stikk motsatt. Det vi først og fremst trenger å omvende oss fra, er nettopp den gamle måten å tenke omvendelse på. Jeg ber til Gud om at vi skal slippe flere «vekkelser» av den typen hvor synden fremstår viktigere enn Sønnen, med tårevåte seanser i lange forbønnskøer hvor lave selvbilder blir sett på som noe fantastisk. Continue reading

Facebook Comments

Take us back

tintagel-kirke-3-liten

Beskrivelser av samlingene på apostlenes tid, hentet fra Det nye testamentet:

«Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket.»

«Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. (…) For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.»

«Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe …»
Continue reading

Facebook Comments

Tjuvhanshola på tirsdag?

david

Mikkjel Fønhus’ debutroman «Skoggangsmann» kan vel trygt sies å være en av de ti bøkene som har gjort størst inntrykk her i livet.

Romanen er basert på den sanne historien om Hans Trefothaugen, som knivstakk en person på en bygdefest og deretter levde i skjul, hovedsaklig i traktene øst for Vassfaret. For å overleve stjal han litt fra setrene, noe som ga ham tilnavnet «Tjuv-Hans».

Den lille hula han gjorde til sitt provisoriske hjem, rett under en kolle, har i moderne tid gitt kollen et eget stedsnavn: Tjuvhanskollen.
Continue reading

Facebook Comments

Sak og person

cropped-rondane.jpg

Siden noen synes det blir for mye tur og for lite teologi her inne for tiden, kjører jeg i helgen noen repriser som folk har etterlyst … Her kommer et laaangt innlegg fra 2016.

Det siste året har det vært mye fokus på autoritært lederskap i kristne organisasjoner. Ungdom har slitt seg helt ut for å etterkomme ønskene til ledere med store visjoner, og opplevd liten forståelse etter at de møtte veggen på grunn av utbrenthet og sjelelige brannsår.

En gjenganger i kritikken mot lederne har vært at saken ble viktigere for dem enn mennesker. Med andre ord ble organisasjonens medlemmer bare et middel for å nå ledernes mål, og det enkelte individ ble ansett som mindre viktig i hele prosessen. I dette lå også en usynliggjøring og nedlatenhet overfor folk som ikke passet helt inn i formen, folk som ikke hadde energi nok til å bli med på kjøret.

Det er nok en god beskrivelse.

Samtidig lurer jeg litt på om ikke problemet i det store og hele egentlig er det STIKK MOTSATTE. Nemlig at kristne har blitt for opptatt av alle andre ting enn sak. Og med sak mener jeg da det enkle evangeliet. Continue reading

Facebook Comments

Det som klør i øret

george-marks-businessman-cupping-ear-to-hear

Siden noen synes det blir for mye tur og for lite teologi her inne for tiden, kjører jeg herved noen repriser som folk har etterlyst …

Vi som forfekter det såkalte nådebudskapet, får ofte høre at vi forkynner slikt «som klør i øret». Underforstått: Vi er liberale, lunkne, våger ikke ta oppgjør med synder, men formidler bare en Gud som er som en pusekatt med utpreget snillisme-syndrom.

Denne frasen, «klør i øret», har våre kritikere hentet fra Paulus’ andre brev til Timoteus 4, 3: «For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.» Continue reading

Facebook Comments

Om å fornekte seg selv

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siden noen synes det blir for mye tur og for lite teologi her inne for tiden, kjører jeg herved noen repriser som folk har etterlyst … Her følger en reprise fra mai 2016.

I kjølvannet av Rut Helen Gjæverts dokumentar på VGTV, har mange stått fram og fortalt om skadene de har fått i ekstrem-karismatiske menigheter, noe som igjen fører til en del interne oppgjør med fortiden (og i noen tilfeller nåtiden).

En beskrivelse som går igjen hos mange av de «brente barna», er at de fikk følelsen av å miste seg selv. Pastorene formidlet et selvutslettende budskap, hvor alt annet enn en ensporet og smal kultur var å regne for «uåndelig», og hvor visse personlighetstyper og uttrykk ble hauset fram som det forbilledlige. Continue reading

Facebook Comments

Raabes gamme og Blekkevann (KM-post 31 og 10)

utsikt

Tidlig på dagen kjørte jeg innover Sørkedalen, til parkeringen ved Elveli gård. Området rundt nevnte gård har jeg rare minner fra, da det var her vi plukket fleinsopp en gang i den skumle fortiden. Hovedpersonene i Apasjer, som jeg skal jobbe med store deler av neste uke, er også innom dette området. Nå er jo ikke boka selvbiografisk, men stedet er kjent blant mange freaks i Oslo, og de lokale bøndene og hesteeierne må da forundre seg over antallet friluftsinteresserte ungdom med ville blikk som gjennom årene har vasa rundt her på jakt etter «sjeldne blomster».
Continue reading

Facebook Comments

Eikestøa i Store Sandungen (KM-post 6)

Etter en lang natt med språkvask, noen få timers søvn, deretter språkvask fram til lunsj og levering – så hadde jeg nok en gang skaffet meg en god unnskyldning for å forlate hjemmekontoret og ta en kjentmannspost.

Jeg kunne jo ha valgt å ta igjen litt tapt søvn i stedet, men Robert Smith forkynte et tydelig budskap som jeg lot meg inspirere av:

Dermed kjørte jeg til Vestmarksetra parkering og spaserte blåløypa innover mot Store Sandungen. Etter ganske kort tid kom jeg til et sted ved navn Furuholmen, og der sto det «Åpent», så da måtte jeg sjekke ut stedet. Det var ganske folketomt i cafeen, men gjestfrie og hyggelige Anne-Bjørg Olsen serverte kaffe og sjokolade, og sendte også med meg en pose gratis gjærbakst til turen, siden de snart skulle stenge for dagen og hadde til overs. (Til tross for at svetten rant som bare det i noen timer, hadde jeg nok flere kalorier i kroppen da jeg var tilbake fra turen enn da jeg startet.)

cafe
Continue reading

Facebook Comments

Ny bok fra Geir Lie!

lie

Geir Lie er nå ute med ny bok!

Vi er mange som har hatt glede av hans tidligere utgivelser, som «E.W. Kenyon: Sektstifter eller kristen lederskikkelse?» og samlingen «Fra amerikansk hellighetsbevegelse til morderne norsk karismatikk: Et historisk overblikk».

Denne første boka fra Lies hånd på seks år, er beregnet på et langt bredere publikum. «Skjønner du det du leser?» er en enkel – men grundig – gjennomgang av de nytestamentlige bøker. Det er nemlig svært nyttig å lese disse bøkene i lys av sin historiske kontekst, siden det gir langt større forståelse for forfatternes anliggender. Som Lie selv skriver i omtalen av boka: «Dette er på mange måter den boken jeg selv skulle ønske jeg var blitt introdusert for som forholdsvis nyomvendt.» En fersk bibelleser er ikke nødvendigvis tjent med å starte på side 1 og lese Bibelen som en vanlig roman. Det er veldig greit å ha visse hermeneutiske grep, noen tolkningsnøkler, i forkant av lesningen – og å kjenne litt til bakgrunnhistoriene for de enkelte skriftene.
Continue reading

Facebook Comments

Urselva og Nordre Kolsås (KM-post 8 og 9)

Etter fire timers formiddagssøvn (jeg trenger heldigvis ikke mer) hos Multi, var det tid for å hente lillebærta hos barnevakten, nemlig mutter og fatter, som bor i Lervik utenfor Fredrikstad.

Det var tid for en aldri så liten pappa-Victoria-tur, siden jentene forlater meg neste uke (de skal alle til Syden på venninne-tur).

Vi dro til Asker, hvor vi sjekket inn på Hotel Vettre (som jeg herved gir de beste skussmål, service som står til terningkast 6 helt fra innsjekk til utsjekk).

Etter å ha lagt fra oss bagasje, kjørte vi til Jordbru Skytebane og spaserte innover mot Persbråtan. Det vil si, først tok vi en svipptur innom Skuibakken rett i nærheten:

skui

Området rundt Persbråtan var preget av seterliv, og det var dyr overalt. Først og fremst sauer, i tillegg til geiter, hester og kuer. Noe som selvsagt var en stor ekstrabonus for lillejenta, som nå ønsker å dra tilbake til dette stedet ved første anledning.
Continue reading

Facebook Comments

Asfaltparty

360x324-asfaltevangeliet-2006-cover-1

Asfalt-disippel Multi inviterte Sjefen (Tommy Karlsen AKA Jesus) og tre andre Asfalt-disipler, nemlig Knut Anders, Peter og yours truly, til fest på Vinterbro.

Det ble en kveld av de sjeldne, en kveld som varte til en ny dag var godt i gang.

Nydelige folk, nydelig mat. Vi dekket vel det meste av verdensproblemer i løpet av natten og morgentimene.

Og da sola kom opp igjen like etter at den hadde dukket ned bak åsen, følte flere av oss på et ønske om å lage et skikkelig reunion-party med hele gjengen.

For selv om filmen gikk på trynet og deretter ad undas, tror jeg vi er en del som har gode minner fra selve innspillingen. Et herlig kaos som hadde vært moro å gjenskape for en kveld eller helg.
Continue reading

Facebook Comments

Hjemmefronthytta i Kjekstadmarka og Vardåsen (KM-post 3 og 4)

Torsdag ble en effektiv skrivedag, og på kvelden skulle det være tuppeware-party i huset, noe som ga en god unnskyldning for å ta min første kveldstur i forbindelse med kjentmannspostene.

Jeg kjørte ut til Røyken og videre opp mot parkeringen nedenfor Blåfjellhytta. Så gikk det bratt oppover, forbi nevnte hytte, hvor jeg valgte feil løype og fikk meg en fin liten ekstratur i terrenget, med et bratt heng på den ene siden av stien.

utsikt

Møtte på joggende jente, og det er en myte at ingen kvinner kan lese kart, for hun kunne raskt forklare meg hvor i verden jeg befant meg og hvilken retning jeg skulle. Jeg hadde nå valget mellom en snarvei utenfor løypa, eller en omvei på sti. Snarveien virket enkel nok, det var bare å følge strømledningene.
Continue reading

Facebook Comments

«Bibeltroskap»?

tecnhology-evangelist

Her følger en liten reprise fra februar …

Utgangspunktet for kristen tro bør være Jesus Kristus og det han sto for. Men i vår tid har «kristendommen» vokst seg til en egen størrelse med sine helt egne problemstillinger – problemstillinger Jesus aldri var i nærheten av å berøre, verken direkte eller indirekte.

Allerede noen få århundrer etter Jesu tid ble hans hovedanliggender fullstendig tråkket på av de som hevdet å utgjøre videreføringen av de første kristnes menighet. På 300-tallet ble det hevdet at keiser Konstantin gikk til krig med kristne symboler på faner og skjold, etter at Jesus skulle ha bedt ham om det i en drøm.
En rimelig pervers forvrenging av budskapet til ham som ba sine etterfølgere om å elske sine fiender!
Continue reading

Facebook Comments

Skullerudseter (KM-post 43)

Som dere har skjønt, har jeg fått helt dilla på dette kjentmannsopplegget, og i den forbindelse har det blitt en del turer i det siste.
Noen har stusset over vendingen bloggen har tatt, og lurt på om det nå er helt slutt på teologiske refleksjoner og denslags, om alt bare skal handle om skogsturer fra nå av. Neida, frykt ikke, det skal bli mer variert kost etterhvert.

Men jeg har det med å få dilla på ting, og da blir det ofte liksom bare det som gjelder for en viss periode, helt til det jevner seg ut sånn etterhvert …

Etter en natt preget av skriving og insomnia, vurderte jeg egentlig å tilbringe deler av dagen i senga. Men siden vi uansett måtte levere bilen på verksted tidlig på morgenen, ble jeg såpass våken at jeg tenkte en skogstur ville funke bra. Bestemte meg for å ta en kjentmannspost som var direkte relatert til manuset Apasjer, siden ferden gikk forbi Mariholtet, som hovedpersonen Georg også er innom.

Parkerte ved Ellingsrud, og bega meg i vei på skogsbilveien forbi bommen …

bom
Continue reading

Facebook Comments

Indianerkrig

Da jeg ankom gårsdagens kjentmannspost på Stikkvannskollen i Hurum, brukte jeg litt tid på å gå gjennom åpningen av «Apasjer», som er et av prosjektene som skal ferdigstilles i sommer.

post2

Det føltes helt rett å redigere med rødpenn der på Stikkvannskollen framfor på dataen på hjemmekontoret, noe som også har med bokas innhold å gjøre. Hovedpersonen er nemlig i overkant glad i natur, og tilbringer mye tid i Oslomarka.
Sånn sett kan jeg faktisk ro sånn delvis i land at disse kjentmannsturene er research. (Og der skaffet jeg meg selv en unnskyldning for å ta en kjentmannspost i morgen også, gitt!)
Continue reading

Facebook Comments

Stikkvannskollen (KM-post 1)

Det ble en tur i formiddag også.

Ikke så lenge etter man kommer ut av Oslofjordtunnelen på Hurum-siden, kan man kjøre opp til Hemsporten utfartsparkering. Dette er inngangsporten til noen flotte områder.

inngang
Litt trist å lese om rovdyrfeller allerede ved inngangen, og merker jeg lurer litt på hva slags feller og hvilke rovdyr det er snakk om.
Continue reading

Facebook Comments