Livsregnskap 05.07.2018


Foto: Jan Luneborg

Har blitt utfordret til å lage et såkalt “livsregnskap”, hvor jeg bånn ærlig gjør opp status for livet slik det er i øyeblikket. Jeg har fått noen ledende spørsmål til å hjelpe meg i gang.
Føles en smule narsissistisk å legge ut sånt, men det ligger jo samtidig i bloggens natur at den innimellom er navlebeskuende. Og siden jeg forlengst har tømt det meste av min image ned i dass og trekt opp, koster det meg lite å være ærlig.

Det er en sunn øvelse å gjøre opp status fra tid til annen, prøve å se ting i perspektiv og sette ord på de røde trådene som er lettere å oppdage når det har gått mange nok hverdager.

OK, here we go … Continue reading

Blogginnleggene for sju år siden

22.07.

TRAGISK DAG

Arbeidsdagen fikk en brå slutt da det plutselig ristet voldsomt i bygningen her. Jeg skvatt til, og åpnet vinduet. Jeg trodde det var moskeen borti gata eller noe som hadde sprengt, for så nærme føltes det. I flere nabovinduer kikket andre forundret ut, og vi så uforstående på hverandre. For det var jo bare fred i hele området. Continue reading

Nye funn om Torinokledet

Diverse aviser melder nå at Torino-kledet antagelig er falskt. Dette i henhold til noen blodsprut-eksperter.
“Hva jobber du med, da?”
“Nei, jeg er blodsprut-ekspert, jeg.”
“OK. Snakkes!”

Jeg skrev om et annet torinokledeoppslag her i bloggen for ikke så lenge siden. Kledet utgjør jo en viktig del av plottet i “Det mystiske ansiktet”, og jeg så det med egne øyne sist det var utstilt. Continue reading

Hva om kirken nullstilte seg helt?

For tiden snakkes det mye i kristne kretser om hvilken skatt vi har i “tradisjonen”. Hva man legger i dette ordet, varierer selvsagt fra kirkesamfunn til kirkesamfunn. Men felles for mange av dem, er at de stadig viser til sin egen tradisjon og dens fortrefflighet.

Men, bare som et tankeeksperiment: Hva om vi rett og slett blåste en lang marsj i alt som het tradisjon, nullstilte oss fullstendig, og utelukkende fokuserte på å nå ut med budskapet til den kulturen vi befinner oss i?

Ville evangeliet tapt på det – eller snarere tvert imot? Continue reading

Dødtid

Dødtid er et substantiv på 6 bokstaver som blir godkjent i ordspill som Scrabble og Wordfeud.

Dødtid er den tiden et registrerende instrument bruker til behandling av et inngangssignal og er ufølsom for nye inngangssignaler.

“Dødtid” av Karpe Diem er en av de beste biografiene over et norsk band noensinne.

Javel.

Her er noen andre, om ikke definisjoner, så i det minste tanker, om dødtid. Continue reading

Tur til Nordens ark


Alle foto i innlegget (bortsett fra de hun selv er med på): Victoria Skas-Åleskjær

I helgen dro lillejenta og jeg til Sverige, nærmere bestemt til Nordens Ark. Her finnes blant annet tigre, flere leopard-arter, ulver, jerver, gauper, ugler og huggormer.

Dyreparker er ofte triste saker for de av oss som er glad i dyr. Men Nordens Ark drives på svært idealistisk vis. Dyreparken deltar i arbeidet med å bevare utrydningstruede dyrearter. Enkelte arter er dessverre i stor fare i sine naturlige omgivelser, og helt avhengige av dyreparker rundt i verden for ikke å forsvinne helt.
Det er forferdelig trist å tenke på, at det for bare hundre år siden var mer enn 100 000 tigre i verden, mens det nå sannsynligvis ikke er mer enn 3500 igjen. Continue reading

Reklamere i “Syv byer og en øy”?

“Syv byer og en øy” skal gjøres ferdig i sommer, i likhet med et par andre årelange prosjekter.
Boka er en reisedagbok med mange lekre fotografier, ispedd historiske/teologiske dypdykk.

Bakerst er det plass til noen sponsorlogoer. Prisen er 4000 for en helside og 2500 for en halvside.

Så langt er Tyrkiareiser eneste sponsor, så det er plass til en 2-3 logoer til.

Om dette er av interesse, ta kontakt på hqfilm@gmail.com

*

Under logoen kan det gjerne være en nettadresse om ønskelig.

Alle slags sponsorer er velkomne, de behøver ikke noen direktelink til bokas innhold, slik Tyrkiareiser har.
Men vi KAN jo alltids lage en kobling for moro skyld. “Skal du bruke apostlenes hester slik Johannes gjorde, anbefales XXXXX sko!” “For mer om endetiden og Johannes, søk XXXXX bibelskole nå!” “Nå som du er ferdig med denne boka, bør du hive deg rett over DENNE!” “Du har ikke lyst til å være strandet på Patmos eller noe annet sted i verden uten XXXX i veska!” Osv. 🙂

Johannes og bandelederen


Her sitter jeg like utenfor Efesos, på det som i henhold til noen tradisjoner er Johannes’ gravsted. Jeg leser i Johannesevangeliet, som også skal ha blitt skrevet i området, mens jeg har utsikt ned til den enslige søylen som utgjør restene av det en gang så mektige Artemistempelet, som i sin tid var et av verdens underverker. Slikt gir jo noen perspektiver.
Foto: Jan Luneborg.

I århundrene etter at bibelforfatterne skrev sine bøker, dukket det opp en rekke legender om Jesus og apostlene i skriftlig form. Enkelte konspirasjonsteoretikere liker å snakke om bøkene som ble utelatt fra Bibelen og “Kirkens maktmisbruk” i den forbindelse, men om man leser de nevnte skriftene, er det lett å forstå hvorfor de aldri var aktuelle for den bibelske kanon.

En ting er deres sene dato, en annen ting er innholdet. Flere romersk-katolske retninger parret seg gnostikerne i synet på sølibatet, og det kom dermed skrifter som var regelrett fanatiske pamfletter mot ekteskap og samliv. I disse skriftene driver ikke apostlene evangelieforkynnelse, men ekteskaps-ødeleggelse. Noen av skriftene er rett og slett perverse i sitt menneskesyn.

Samtidig finnes det tidlige fortellinger om apostlene utenfor bibeltekstene som har mer for seg. I serien “Veien” benytter jeg meg av enkelte av disse. Blant dem er en spennende fortelling om Johannes. Continue reading

Dyrevokter, gavmild kjendis og tusenfryd-tester

Da er det Victoria-og-pappa-dager. De siste dagene har jeg vært dyrevokter for en geopard og en gavmild kjendis som måtte på sykehuset etter at han stagedivet som Mira Craig på et nødhjelpsseminar.
Bare sånn for å nevne noe.
(La meg da også nevne at manus og regi på lekene i hovedsak styres av den minste av oss. Det er ikke noe galt med fantasien der i gården, foråsirresånn.)

Onsdag syntes vi det ble litt for varmt, så vi tok rett og slett en tidsmaskin tilbake til vinteren 2014 for å kjøle oss litt ned. Det er forklaringen på bildet over. Continue reading

Ferie (ish)

Nå skal jeg ha to ukers ferie med lillejenta. Planen er å tilbringe noen dager hjemme først, før vi så setter kursen et eller annet sted. Imens skal et tysk vennepar låne leiligheten her.

Hvor vi drar er ikke helt bestemt ennå. Men vi har telt. Og bil (dersom det ikke regner, vel å merke, siden vindusviskermotoren er herpa, hehe).

Finnskogen? Sverige? Vassfaret? Nordmarka? Me får sjå, me får sjå, vi tar det litt impulsivt. Continue reading

The Cure i Hyde Park

For en helg. For et band.

I helgen feiret altså The Cure 40 år som band sammen med 150 000 mennesker i Hyde Park, med en helt nydelig konsert.

Jeg har gledet meg til denne helgen helt siden jeg fikk billett i julegave av lillebror/pastor Thomas. Helgen innfridde selvsagt så til de grader. Slik jeg visste den kom til å gjøre, siden The Cure har til gode å skuffe. Continue reading